Skal bilistene fortsette å betale for utgifter på bruken av vei, må staten finne en annen plass å hente pengene enn ved bensinpumpa. Da er det nærliggende å ta i bruk veiprising og kilometertakst.
I dag tar den norske stat inn 15 milliarder kroner gjennom avgifter på drivstoff. Dette skal delvis kompensere for kostnader med luftforurensning, støy, slitasje på veiene, kø og ulykker. Problemet er at inntektene krymper kjapt når nesten alle nye biler som selges er el-biler. Fra 2025 blir det forbudt å selge nye personbiler med forbrenningsmotorer i Norge, og i EU fra 2035.
Bompenger er ikke veldig populært, særlig ikke for bilister som bor like ved en bomstasjon de stadig må passere. Myndighetene vurderer seriøst å innføre veiprising, betaling per kilometer.
– Prinsippet med veiprising er at du betaler etter hvor mye du bruker veien, sier Petter Arnesen, som forsker på mobilitet ved SINTEF Community.
Nå skal SINTEF og Q-free teste ut en ny teknologi for løsningen.
Utreder for regjeringen
I Støre-regjeringens Hurdalserklæring heter det at alternativer til bompenger skal utredes, og i november 2022 satte Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet i gang en konseptvalgutredning (KVU). Sammen med trafikkstyringsselskapet Q-Free og Statens Vegvesen har SINTEF allerede gjennomført to prosjekter rettet inn mot veiprising.
Bomstasjonene er ikke populære. Mye tyder på at veiprising blir en ordning som vil erstatte dagens bompengesystem. Foto: Svein Inge Meland
– Vi har blant annet prøvd ut en løsning basert på bruk av satellitter (GNSS). Teknologien har vist seg å fungere godt. Systemet registrerer hvor langt man har kjørt og rapporterer tilbake et fakturagrunnlag, forteller Arnesen.
– Vet dere hva bilistene mener?
– Vi har gjennomført spørreundersøkelser blant dem som meldte seg for å delta i testene. De aksepterer veiprising og synes det er mer rettferdig. Men så skal det sies at dette er folk som gjerne er positive til ny teknologi og ikke er et helt representativt utvalg av befolkningen.
Ny teknologi
I det forrige prosjektet ble det brukt en liten datamaskin med strømtilkobling, en antenne og oppkobling til telefon. Dette ble oppfattet som tungvint. Nå er Q-Free, Statens vegvesen, Skyttel AS og SINTEF i gang med et tredje prosjekt der en ny teknologisk løsning skal testes ut. Noen land i Europa har allerede innført versjoner av veiprising for tungtransporttrafikken, men disse egner seg dårlig i vanlige biler. Den nye løsningen skal prøves ut i personbiler i Oslo og Trondheim.
Smartere brikke
Q-Free holder på å utvikle en enhet som skal se ut omtrent som dagens Autopass-brikker. Den nye brikken har innbygd GPS (satellittbasert navigasjon og posisjonering) som registrerer hvor bilen til enhver tid befinner seg. Et lite dataprogram i brikken summerer antall kilometer kjørt i ulike prissoner. Via mobilnettet sendes opplysningene som trengs for å lage en faktura fra bilen til en veirprisingssentral.
– Det er kun antall kilometer kjørt i ulike soner som sendes fra bilen, forklarer prosjektleder Ola Martin Lykkja i Q-Free.
– Hvor du har kjørt, når du har kjørt eller hvor fort du har kjørt, blir ikke videresendt. På den måten er personvernet sterkere enn med dagens bomstasjoner som registrerer hvor du kjører og til hvilket tidspunkt. For å sjekke at alle biler er utstyrt med en veiprisingsbrikke, må det imidlertid settes opp kontrollstasjoner langs veien, men langt færre enn dagens bomstasjoner.
Kontrollstasjonen kommuniserer med brikken i bilen. Kun når brikke og kjøretøy ikke stemmer overens, eller at brikken mangler, slår kontrollstasjonen alarm til veiprisingssentralen. Kjøretøy som har alt i orden blir hverken registrert eller fotografert, slik alle blir i dagens bomstasjoner.
Den tekniske løsningen finnes
Mens brikkene i Autopass baserer seg på DSRC (dedicated short-range communications) og trenger veldig lite batteri, vil den nye enheten ha behov for mer strøm på grunn av GPS’en og mobilkommunikasjonen.
– Den tekniske løsningen for elektronikken er på plass, men ennå har vi ikke konkludert hvordan brikken skal se ut. Enheten må ha mer strøm, men vi skal lage løsningen så effektiv som mulig. Pilotprosjektet skal kjøres neste høst, forteller Lykkja.
En slik ordning vil helt sikkert bidra til bevisstgjøring når bilistene opplever at kjørelengden har direkte påvirkning på hva de må betale.
Dynamisk system
Petter Arnesen i SINTEF mener veiprising vil gi et godt bilde av hvor mye bilbruken belaster samfunnet, for eksempel med slitasje og forurensning. I et system med veiprising kan veinettet deles inn i soner som kan endres ved et tastetrykk, og mulighetene for differensiering av prisene er nærmest uendelige – i alle fall teknisk. Da Transportøkonomisk institutt (TØI) i 2019 anbefalte innføring av veiprising, foreslo de en vesentlig høyere takst i urbane strøk enn i distriktet.
Arnesen mener det er usikkert hvor effektiv veiprising er for å redusere og regulere bilbruken, her trengs mer forskning.
– Det avhenger selvfølgelig av avgiftspolitikken. Men en slik ordning vil helt sikkert bidra til å bevisstgjøre bilistene når de opplever at kjørelengden har direkte påvirkning på hvor mye de må betale.
Ivaretar personvernet
Et viktig argument mot veiprising har vært hensynet til personvernet. Ingen liker tanken på at myndighetene til enhver tid vet hvor vi befinner oss.
– Datatilsynet har vært med i diskusjonen rundt utviklingen av denne teknologien. Vi mener den ivaretar personvernet fordi alle steds- og tidsdata forblir lagret i bilen, og slettes når regningene er oppgjort. Avgiften beregnes altså i bilen, og den eneste informasjonen som sendes videre er den myndighetene trenger for å lage en faktura, forklarer Petter Arnesen.
Seniorforskeren mener at dersom politikerne velger gå for veiprising, vil teknologien raskt kunne være på plass for å få dette inn i alle kjøretøy i Norge.
