- Grunnen til at vi er hos SINTEF Ocean, er at her finner vi den beste kompetansen i verden, og vi har erfart over mange år at her får vi det beste grunnlaget for å dimensjonere våre konstruksjoner, sier Teknisk direktør Martin Søreide i ScaleAQ.
Se video fra demonstrasjonsdagen her:
Forskere og næringspartnere fikk se en 1:16-skala modell av merden bli testet i Havbassenget. Her ble krefter og bevegelser testet både i fortøyning og selve strukturen i merden. Bassenget egner seg til slike tester fordi man kan lage både bølger, strøm og vind som simulerer været langt ute til havs.
Illustrasjon av subsea merdsystem. Illustrasjon: ScaleAQ
Ved å demonstrere testene for kunder og ansatte, har ScaleAQ og SINTEF Ocean fått vist at det er viktig å dimensjonere etter de harde forholdene som fullskalakonstruksjonene skal settes ut i.
- Vi i ScaleAQ jobber veldig bredt i forhold til fagområdene, men utvikling av konstruksjonene er noe av det viktigste når det kommer til rømningssikkerhet hos fisken, sier Søreide.
Martin Søreide presenterer modellen for gjestene. Foto: ScaleAQ
ScaleAQ har fått utført flere tester av deres videreutviklede konsept for en nedsunket fiskemerd. Det vil si at de har flyteringen på overflaten og merdsystem som er 25 meter under vannflata.
Det som er spesielt med denne merden er at den ligger dypt under vann. Det har flere fordeler. Lakselus liker seg best i overflaten der det er lyst. Når laksen er dypere i havet, blir det derfor mindre forekomster av lakselus. I tillegg blir laksen og merdsystemet mindre utsatt for vær og vind når det holder seg under overflaten.
I havbassenget settes modellene ut i fortøyninger og nede i dypet, akkurat slik de fullskala versjonene skal plasseres ute til havs. Med informasjon om været fra havslokasjonene de skal til, gjenskapes bølger og strøm som forventes der. Bølgene modelleres med de periodene og høydene i bølgespekteret som er nærmest naturlige bølger på lokasjonen.
- Det er stor utvikling innen havbruk for tiden. Derfor er det også viktig at vi forsker og får innspill fra industrien, sier prosjektleder og forsker Mia Abrahamsen i SINTEF Ocean.
Noen av områdene hvor det skjer mye er anlegg til havs; lukkede og semilukkede anlegg. I tillegg jobbes det med akvakultur av andre arter enn bare fisk.
- At vi møter industrien og at den ser oss er en nøkkelfaktor for at vi får samspill. Tilbakemelding fra de som jobber innen havbruk er det som motiverer oss til å søke på nye forskningsprosjekter, sier Abrahamsen.
For å få til forsøkene i Havbassenget, kreves det et stort team. Rundt 30 personer bidro med sin ekspertise for å gjennomføre ScaleAQ-testene.
- Det beste og viktigste med å jobbe med modellforsøk, er samarbeidet i et så stort og dyktig team. Det alltid er noen som finner veien videre i de nyskapende og komplekse prosjektene vi har. Man finner alltid en ekspert, enten det handler om materialer, sjøtilstander, bygging eller måling, sier Abrahamsen.
Havbassenget rommer opptil 40 millioner liter vann, og er et meget viktig laboratorium for SINTEF Ocean. Der testes skip og havkonstruksjoner, og forskjellige løsninger for fornybar energi. Havbassenget ble bygget i 1980, og har blitt brukt til å teste blant annet flytende broer, forsvarsteknologi og flytende havvind.
Havforskning vil være viktig også i fremtiden, og er en av grunnene til at Norsk havteknologisenter bygges. Senteret skal stå ferdig i 2028 – da med nye og enda mer funksjonelle laboratorier.
