– Det har jo blitt slik at nesten alle fysiske produkter har mikrobrikker i seg på et eller annet nivå, sier Ralph William Bernstein.
Han er senior forretningsutvikler i SINTEF med fokus på mikrobrikker – et teknologiområde som får overraskende lite omtale sammenlignet med hvor essensielt det er. Uten dataprosessorer, bluetoothmottakere, sensorer og andre bittesmå brikker ville samfunnet kjapt stoppet opp.
– Forbrukere merket dette under korona, sier Bernstein.
– Da var det mangel på mikrobrikker, og vi fikk ikke bilene vi hadde bestilt og PlayStation 5 var ikke å oppdrive.
Leveransekrisen under pandemien satte et nytt fokus på sårbarhetene – og næringspotensialet – i det som er en kompleks global forsyningskjede. En kjede Norge, ifølge Bernstein, kan bli en viktig del av.
– Om vi griper sjansene vi har, kan det ligge store muligheter her.
Produseres i Taiwan
For å skjønne Norges plass i denne økonomien må vi zoome ut og se det større bildet. I dag baserer forsyningen av mikrobrikker seg på et komplekst globalt system.
Selskapene som designer og eier brikkene, som Apple eller NVIDIA, kan befinne seg overalt – fra Horten til Silicon Valley. Imidlertid har de færreste av dem sine egne fabrikker for produksjon.
I stedet foregår 90 prosent av den mest avanserte brikkeproduksjonen på bestilling i fabrikker i Taiwan, som slo seg opp i industrien på 80- og 90-tallet. Disse fabrikkene avhenger på sin side av utstyr som produseres i Europa.
Om det skulle være noen tvil – mikrobrikker er geopolitikk på høyt nivå.
– Akkurat nå er vi alle helt avhengige av Taiwan. Hvis Kina invaderer Taiwan, vil det bli et kjempeproblem. Da risikerer vi å miste tilgangen på disse viktige mikrobrikkene, og man kan jo bare tenke seg hvilke utfordringer det vil gi oss. Derfor jobber både USA og Europa for å få produksjonen tilbake til USA og Europa, og det blir investert mye penger i dette.
For, dette er initiativer som definitivt koster mye. Ifølge tidsskriftet Quartz reforhandlet produsenten Intel nettopp subsidiene de får av den tyske regjeringen for å bygge en fabrikk i Magdeburg opp fra 7 til 11 milliarder euro. I skrivende stund tilsvarer det rundt 130 milliarder kroner.
– I Europa er målet å doble mikrobrikkeproduksjonen frem mot 2030 og ta en markedsandel på 20 prosent.
Milliardomsetning
I Norge har vi flere mikrobrikkeleverandører uten egen fabrikk. Den største er Nordic Semiconductor, som jobber med trådløs kommunikasjon og i år sikter mot mer enn 6 milliarder kroner i omsetning.
Mikrobrikker kan deles inn i flere kategorier, og én av dem er sensorbrikker. Det foregår fabrikasjon av slike mikrobrikker på to steder i Norge, men da i mindre skala. I Horten leverer franskeide Safran Sensing Technologies avanserte navigasjonsmoduler basert på egenproduserte mikrobrikker. SINTEF MiNaLab i Oslo driver på sin side med forskning og utvikling, samt en småskala produksjonslinje. Herfra leveres brikker til alt fra medisinsk avbildning til høydemålere i fly.
Og det er spesielt på denne type mikrobrikker Norge har en kjempemulighet til å styrke sin posisjon i det globale markedet, mener Bernstein.
– Vi har lang tradisjon og kompetanse på sensorer i Norge, noe vi startet med allerede på 60-tallet. På enkelte teknologiområder her er vi i verdensklasse, sier han.
Fordi sensorer er essensielle i alt fra medisin og produksjon til materialgjenvinning og miljøovervåking – de er rett og slett en av nøklene til å lykkes med det grønne skiftet - tror Bernstein at Norge har mye å vinne på en større satsing. Da bidrar vi også til å sikre leveransesikkerhet til norsk og europeisk industri.
– Med midlene som nå frigjøres både gjennom EU og nasjonalt er det mulig å løfte investeringene på dette feltet. Potensialet er stort. Om vi griper muligheten nå, vil vi både gjøre oss mindre sårbare, bidra med viktig teknologi til det grønne skiftet og hevde oss enda sterkere konkurransemessig internasjonalt.
Konferansen Digital fremtid 2023
Vil du dykke dypere ned i mikrobrikkenes verden? Da bør du sikre deg plass på SINTEF-konferansen Digital fremtid 2023.
Her møter du talere som forsker innen kunstig intelligens Inga Strümke, tidligere statsminister Erna Solberg og næringsminister Jan Christian Vestre, og får innsikt i både mikrobrikker, AI, sensorer og det siste innen forskning på teknologi og digitalisering.
Digital fremtid 2023 arrangeres på The Hub i Oslo 31. oktober. Mer informasjon om konferansen samt påmeldingsskjema finner du her.
