Til hovedinnhold
Norsk English

Trygt å bruke fiberduk til veibygging i kaldt klima

Anleggsplass, veibygging om vinteren
Et felles nordisk FoU-prosjekt har resultert i nordiske retningslinjer for bruk av geotekstiler. Som en del av prosjektet ble det gjennomført et fullskala testforsøk i Kemi i Finland. Foto: SINTEF
SINTEF har ledet arbeidet med å utvikle en veileder for bruk av fiberduker, også kalt geotekstiler, under nordiske forhold.

– Geotekstiler har vært brukt i veibygging i Norden i mer enn femti år. Likevel er det først nå vi får en egen veiledning for bruk i kaldt klima, sier senior prosjektleder Christian Recker i SINTEF.  Han har ledet arbeidet med å utvikle veilederen. 

Norge, Sverige og Finland er alle langstrakte land med lav befolkningstetthet, og har mye vei per innbygger. Mange strekninger har lite trafikk, men er likevel helt avgjørende for industrier som skogbruk og fiske. Krav om økt effektivitet og reduserte klimautslipp har også ført til at man nå tillater tyngre kjøretøy på veiene, spesielt i Sverge og Finland.  Det stiller høye krav til veikvaliteten. 

Samtidig byr det kalde og våte klimaet på spesielle utfordringer. Telehiv fører til store skader om vinteren. Om våren kan snøsmelting, teleløsning og nedbør medføre redusert bæreevne, flom, erosjon og vannutløste skred som igjen kan forårsake betydelig skade på veiene. 

Bruk av geotekstiler gjør at infrastrukturen tåler disse påkjenningene bedre. 

Geotekstiler gir veiene lengre levetid  

Geotekstiler brukes blant annet i underlag for veier og jernbaner for å forsterke overbygningen. Først og fremst blir de benyttet for skille masser med ulik kvalitet og gradering, for eksempel ved å hindre telefarlige masser i å trenge inn i kvalitetsmasser.

Det bidrar til at egenskapene i hvert lag beholdes over tid, og viktig infrastruktur får lengre levetid. Dermed reduseres også CO2-utslippene fordi man bruker mindre steinmaterialer og reduserer behovet for vedlikehold. 

Men været i nord kan også skape utfordringer for bygging og vedlikehold av veiene. Geotekstilene kan bli sprø av kulden, og de kan fryse fast i jorda. Frossen jord, feil kornstørrelse på fyllmaterialer, bløte masser i grunnen, som leire, er også utfordringer i alle de nordiske landene.

– For å sikre gode løsninger er det behov for egne krav til geosyntetiske produkter i nordisk klima, sier Recker. 

Han har ledet et felles nordisk FoU- prosjekt hvor forskere undersøkte ulike typer geotekstiler for ulike bruksområder. Deretter ble det utviklet kriterier for egenskaper og retningslinjer for installering under nordiske forhold.  

– Hovedfunnet fra prosjektet er at geotekstilene fungerer like bra i kaldt klima, og vi håper flere vil ta slike produkter i bruk. De gir tryggere veier og lavere klimautslipp, forteller Recker.

Veilederen er en bestilling fra veimyndighetene i Norge, Sverige og Finland: Transport Infrastructure Agency (Finland), Statens vegvesen (Norge), og Trafikverket (Sverige).  

Rådene er utviklet i samarbeidsprosjektet ROUGH og finansiert av veimyndighetene og produsentene av geotekstiler. 

Last ned veilederen 

Kontaktperson