Siste nytt fra SINTEF: Arkiv 2024

En milepælsnyhet på hydrogenområdet kommer nå fra Köln, hvor Shell har tatt en endelig investeringsbeslutning om REFHYNE II, en 100-megawatt elektrolysør ved Shell Energy and Chemicals Park Rheinland i Tyskland.

Handleposen er grei å ha på handleturen – men ikke bruk den til oppbevaring av mat. Det er den klare advarselen fra forsker Lisbet Sørensen i SINTEF.

Ingen er glad i kø. En norsk gjennomsnitts-bilist er villig til å punge ut med nesten 100 kroner for å spare én time i trafikken, ifølge forskning. Men køa kan temmes.

Trenger du noe å gjøre i ferien? Har du ikke fri, men kjeder deg på jobb? Bryn deg på Geminis sommerquiz!

Alle blir sjøsyke, men det finnes knep for å unngå elendigheten, sier forsker Toralf Sundin Hamstad i SINTEF.

Politikkutformingen går i riktig retning, men det trengs en mye større satsing for å utløse det store potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen. Ambisjonene må opp!

I disse dager høstes den første taren som har fanget og bundet karbon siden juletider i et havanlegg på Trøndelagskysten. I den anledning fikk vi besøk av Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Mannskapsmangel i Ferge-Norge gir mange innstilte avganger. Kontrollrom på land og ny sikkerhetsteknologi er noe av det som kan åpne for seiling med lavere bemanning.

Er du redd for at fri og ferie vil gjøre deg dummere i løpet av sommeren? Fortvil ikke, podkasten «Smart Forklart» gir deg fortløpende episoder med fakta du kan briljere med rundt rekebordet.

Etter tre år med venting skjedde det: Forskere fikk den røde sjøpølsa, som regnes for å være verdens dyreste sjømat, til å gyte i laboratoriet.

Det nye prosjektet INCA (Increased Capacity in the Cable Grid) skal bidra til mer effektiv drift av kraftnettet.

Rådene skal sikre at skoleanlegg planlegges og bygges til beste for lokalmiljøet.

Når teknologioptimistene er de eneste som tester KI, blir ikke resultatene gode nok. Her gjorde Tesla en stor feil, som helsevesenet nå kan lære av.

Hvordan sikre Norge mot energikrise? Er kunstig intelligens klimaversting eller reddende engel? Og hvordan kan vi skape og utvikle nasjonale kunnskaps- og teknologifortrinn i en ny geopolitisk situasjon? Dette og mye mer kan du høre om dersom du...

Store mengder digitale data trengs for å kunne bruke kunstig intelligens i materialforskning. Den internasjonale standarden, OPTIMADE, gjør det mulig for forskere å kommunisere med alle relevante databaser.

Når solcellepaneler erstatter taktekning eller kledning, kalles det bygningsintegrerte solceller. De må oppfylle samme bygningstekniske krav som elementene de erstatter, blant annet til fuktsikkerhet.

Oppdretterne skal ikke tjene på dårlig fiskevelferd – men er det fornuftig og mulig å utnytte fisk som av ulike årsaker dør i merdene på en bedre måte enn i dag?

Kun en av tre kommuner sjekker tilgjengeligheten på skolene sine. Norges Handikapforbund krever raske tiltak.

18. og 19. juni trakk en ny konferanse om hydrogenforskning 132 hydrogenforskere og bransjefolk til Trondheim.

Et nytt forskningsprosjekt i EU skal bidra til mer nøyaktig og standardisert informasjon om byggematerialer og deres egenskaper. Målet er mer ombruk i byggenæringen, og SINTEF leder piloten på Svalbard.

Solcellepaneler inneholder mange verdifulle materialer. Allikevel går det meste på dynga etter endt levetid. Nå jobber forskere med saken.

Fullstendige bærekraftige verdikjeder, industri- og forskningssamarbeid og teknologiutvikling var blant hovedpunktene under SINTEFs deltakelse på Industriuka 2024.

Parallelo, Rodeo arkitekter, NTNU og SINTEF har fått midler fra Forskningsrådet til å utvikle et analyseverktøy som måler klimagassregnskapet til boligprosjekter.

En engasjert gjeng fra de 13 partnerne i Grønn plattformprosjektet MegaCharge møttes for å starte opp arbeidet med en komplett verdikjede for utvikling av ladeinfrastruktur for elektrisk tungtransport.

Ved å forbedre rapportering av fangstvolumer og fiskehelse i europeisk fiskeri, håper EU-prosjektet OptiFish å bidra til mer bærekraftig fiske og gjøre det enklere å møte eksisterende og fremtidige kontrollkrav.

Svære mengder knust stein blir til overs ved mineralutvinning og ender i naturen. Om vi utvikler ny kunnskap, kan slik masse i stedet brukes i betong og til å forbedre dyrkingsjord.

Den europeiske organisasjonen for kvalitet (EOQ) tildeler Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF, European Quality Leader Award 2024. Denne utmerkelsen anerkjenner hennes arbeid med risikostyring og kvalitetsledelse i SINTEF.

Mange opplever HMS-arbeidet i havbruksnæringen som «brannslukkende», men noen av de nye bedriftene er i forkant, ifølge en ny undersøkelse. For å bistå næringen i det systematiske HMS-arbeidet, lanserer SINTEF Ocean nå siden HMS i havbruk (www...

Økte forventninger om CO₂-fangst og lagring krever mer forskning på sikre og kostnadseffektive metoder for lagring i stor skala. Ved Svelvik CO₂ Field Lab får industrien og forskere teste ut avgjørende teknologi for overvåking av CO₂-lagring i...

SINTEF Helgeland skal delta i et spennende prosjekt om økt bærekraft og sirkulærøkonomi i industrien gjennom å etablere en Hub for Circularity.

Det hevdes at Europa ikke er gode på teknologi, sammenliknet med USA, Kina og Taiwan. Det stemmer ikke, ble det sagt under åpningen av konferansen «The Sensor Decade». Paneldeltakerne var enige om at Norge nå må tørre å ta risiko og investere for å...

Verden er avhengig av et livskraftig hav. For å kunne utnytte havet på en forsvarlig måte må vi forstå det.

Mens jordbærbonden sover, kjører en robot rundt og skanner alle bærene. Neste morgen forteller roboten hvor søte jordbærene er – og når det er lurt å plukke dem.

Alt tyder på at vulkansk pozzolan fra Island kan erstatte store deler av klinkeren i fremtidens betong.

For å utvikle digitale tvillinger, beslutningsstøtteverktøy og tjenester for smarte byer og infrastruktur, trenger vi informasjon om bygninger og områder.

Vi må sannsynligvis reflektere sollyset bort fra jorden, mener SINTEFs Nils Røkke. Men løsningen, som kalles geoengineering, er kontroversiell.

Samarbeidsavtalen bidrar til lett tilgjengelig produktdokumentasjon for byggenæringen.

I prosjektet Smart Journey Mining følger forskerne de digitale fotsporene til veis ende. Det gir gründerne unik innsikt i den totale kundeopplevelsen. Og fornøyde kunder kommer gjerne tilbake!

Forskere ved SINTEF har utviklet en prototyp for en chatbot som baserer seg på kunnskap fra forskningssenteret Klima 2050.

Datasentre bruker mye kraft, så vi må sikre gjenbruk av overskuddsvarmen. Det frigir mye strøm til annen bruk.

Norsk havnesektor er fragmentert. For å nå klimamålene er det behov for en nasjonal havnepolitikk og tydeligere ansvarsfordeling mellom ulike aktører.

Norske jenter trives i stor grad på skolen, mens guttene har en markant dårligere opplevelse av skolemiljøet. Et av problemene er at guttene opplever skolen som urettferdig.

Bli med til laboratoriene og testarenaene hvor bedrifter og forskere møtes for å utvikle og teste nye produkter og tjenester. Du vil få innsyn i det unike samspillet som foregår og kanskje oppdage nye muligheter for din bedrift eller innovasjon.

Hvordan kan vi ruste Norge mot fremtidens ekstremvær? Den nasjonale konferansen for klimatilpasning samlet 300 aktører på tvers av sektorer og fagfelt for å finne løsninger.

Det danske kongeparet, det norske kronprinsparet og fem statsråder fra Norge og Danmark besøkte UiO og SINTEFs MiNaLab og Oslo Science City på det danske kongeparets første statsbesøk som Konge og Dronning av Danmark.

Kan man bruke det vanlige komfortventilasjonsanlegget til å trekke ut røyk og begrense skader når det oppstår brann i et skolebygg? Ny forskning viser at nei, dette er ikke en sikker strategi.

EU-CIP (Critical Infrastructure Protection) er et europeisk samarbeid for å beskytte kritisk infrastruktur.

De siste 15 årene har klebeprodukter, og spesielt teip, gjort sitt inntog på det norske markedet. Manglende kunnskap om hvordan teip og klebeprodukter fungerer generelt – og over tid – har blitt kartlagt i et forskningsprosjekt ved SINTEF.

Akkurat slik Stavanger i sin tid tok grep og ble “oljehovedstaden”, har Trøndelag nå en gyllen sjanse til å skape et industrielt tareeventyr.

En ny veileder viser hvordan man bør gå fram når man vurderer å etablere grønne tak på eksisterende bygg.

Allerede neste år vil det rulle hundre hydrogenlastebiler her til lands. Med null klimagassutslipp, og en rekkevidde på 500 kilometer. Dessuten: Full tank sikres på mindre enn femten minutter.

Hvordan vil et måltid bestående av havsalat, tare, snegler, tanglopper og sjøpølse se ut? Og kan slike råvarer friste Michelin-kokker fra Belgia og Nederland? Det kan se sånn ut.

Ja, ifølge «Veikart for taredyrking i Trøndelag» som ble lansert på Frøya 8. mai. Tilstede var representanter for Trøndelag fylkeskommune, WWF, Blått kompetansesenter, Frøya kommune, og selvfølgelig SINTEF Ocean som utarbeidet veikartet for...

De er tunge, stive og først og fremst laget for å beskytte. Mange opplever den rett og slett som en plage. Men nå skal forskning bidra til mer ergonomiske vernesko, samtidig som klimaavtrykket skal ned.

Kamilla Heimar Andersen, ansatt i SINTEF og doktorand ved Aalborg Universitet, vil forbedre energiforbruket i boligblokker gjennom avansert analyse av brukeradferd og tekniske anlegg.

800 milliarder kroner kan det koste å plugge de norske olje- og gassbrønnene når de går tomme. En ny fremgangsmåte med vismut kan være både mer effektiv og billigere.

Statens vegvesen, SINTEF og NTNU arrangerer Teknologidagene 28. og 29. oktober i Trondheim. Sett av dagene nå!

Hva er et moderne og smart strømnett? Hva skjer hvis strømnettet blir overbelastet? Og hvordan ser fremtidens strømforsyning ut?

Flere pilotprosjekter viser at det er fullt mulig å få ned utslippene i anleggssektoren. Men for å ta ut hele potensialet trengs det mye mer kunnskapsdeling i bransjen.

I 2023 skjedde det mye i FME ZEN. Beviset for det finner du i årsrapporten som nå er klar.

I en tid med stort behov for nye løsninger holder forskningsvirksomheten i SINTEF bare så vidt tritt med inflasjonen. SINTEF utførte forskning for 4,2 milliarder kroner i 2023, gjennom 6.371 prosjekter for 3.341 oppdragsgivere.

Teknologien vil bli stadig viktigere for Europas evne til å forsvare seg. Ved hjelp av en digital tvilling kan problemer om bord marine fartøy avverges før de inntreffer.

Om vi etteraper naturen, kan vi kanskje utvinne havbunnsmineraler ved å hente varmt vann opp fra jordskorpa. Pluss høste grønn energi samtidig. Alt dette på skånsomt vis.

I en verden hvor både tradisjonell sikkerhet og klima spiller en stadig større rolle, er det ekstra viktig med internasjonalt samarbeid. Tirsdag 16. april møttes de øverste lederne av Kystvakten i sju nasjoner i regi av Arktisk Kystvaktforum (ACGF) i...

Når studenter, forskere og næring går sammen om å klimatilpasse boligene våre, finner de løsninger som ikke ellers hadde vært like åpenbare.

Ved å erstatte naturgass med bærekraftig hydrogen og sikrere og smartere produksjonsmåter, skal et EU-finansiert prosjekt avkarbonisere glass- og aluminiumsindustrien.

Nå skal snart brukte og returnerte plastrør trygt og enkelt kunne klargjøres for ombruk. Leverandører, rådgivere og rørleggere samarbeider med forskere om å utvikle vurderingsmetoder som gjør dette mulig.

– 11. april kunngjorde Forskningsrådet en investering på 180 MNOK i et nytt forskningssenter for karbonfangst, -transport og -lagring (CCS) i Norge.

Glass blir stadig mer brukt i norske byggverk, i fasader, som tak og som rekkverk. Parallelt med den økte bruken, får vi i SINTEF også flere henvendelser om skader på glass.

Naturbaserte løsninger har mange fordeler når vi skal tilpasse oss et klima i endring.

Formelverk fra 1950-tallet forhindrer full utnyttelse av strømnettet. Digitale hjelpemidler alene vil øke kapasiteten med 20 prosent i kabeldelen av nettet, viser ny forskning.

Å få fortgang på den grønne omstillingen av maritim sektor, redusere energiforbruket og erstatte fossile med fornybare drivstoff er ingen enkel oppgave. Nå skal et nytt forskningssenter, FME MarTrans, sette fart på utviklingen.

Om vi skal nå målene for energieffektivisering i bygg innen 2030, kan vi ikke vente på økte midler. Vi må bruke tiden på å finne de beste tiltakene og utnytte potensialet som ligger i digitalisering.

Energiminister Terje Aasland kunngjorde 11. april etableringen av et nytt forskningssenter som skal se på hvordan man kan redusere både kostnader og naturpåvirkning i energiomstillingen.

En ny rapport fra SINTEF viser hvordan slake, luftede tretak med innvendig nedløp for takvannet kan utføres.

Mer enn 1 000 000 tonn restråstoff fra fiskerinæringen kan redde mat- og kosmetikkbransjen fra råvaremangel og skape nye arbeidsplasser. Stikkord: omega 3-rike marine oljer, kollagen og gelatin.

Ny forskning kaster lys over store utfordringer og barrierer når det gjelder tilgang til psykisk helsehjelp for barn og unge i barnevernet. – Vi kunne tydelig se barn, unge og foreldres misnøye med tjenestene, sier seniorforsker i SINTEF, Marian...

Det nye forskningssenteret FME SecurEL skal utvikle et sikkert, motstandsdyktig og bærekraftig strømnett.

Norges forskningsråd tildelte i dag åtte nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). NTNU og SINTEF leder eller deltar i alle sentrene. Den totale finansieringen fra Forskningsrådet er 1,28 milliarder kroner over åtte år. Hvert senter vil i...

En landsomfattende spørreundersøkelse avdekker at folk som får behandling for rus og psykiske problemer i det store og hele er fornøyd med hjelpen de får. Men alt er ikke like rosenrødt.

Tjenesten er testet ut i Molde og Ålesund, nå vil SINTEF og teknologiselskapet Nimmo se på mulighetene for å oppskalere.

Ved å omdanne restprodukter fra skogbruksindustrien til proteiner for fiskefôr, kan både skogbruk- og fiskefôrindustrien oppnå et mer klimavennlig og høykvalitetsprodukt.

Ny kunnskap belyser hvilke strategier som trengs for å fremme økt ombruk av byggematerialer.

Høy andel fornybar energi og høy energieffektivitet er avgjørende i utviklingen av nullutslippsområder. Energibruk og elbillading er blant løsningene Åse Lekang Sørensen forsker på.

Norske politikere bør ikke sponse det pågående KI-kappløpet. Det tar for mye energi.

Bedre retningslinjer for måling av sirkularitet vil være et skritt i riktig retning. Det viser en kartlegging utført ved forskningssenteret FME ZEN.

FME ZEN er et forskningssenter for miljøvennlig energi som skal utvikle løsninger for framtidas bygninger og områder – løsninger som bidrar til at nullutslippssamfunnet kan realiseres.

Et toårig forskningsprosjekt skal bidra til en mer bærekraftig ressursutnyttelse, et lavere klimaavtrykk, og økt samarbeid og konkurransekraft rundt Norges nasjonalbergart larvikitt.

Er du klar for noen skikkelig vriene spørsmål? Da er du klar for vår eggstremt vanskelige påskequiz.

Forskere har funnet ut hvordan man kan bruke alger til å omdanne ammoniakk og nitrat til næringsrik gjødsel eller fôringrediens.

Gaia Arctic Summit 2024 skal samle internasjonale eksperter og næringslivsledere 6.-7. juni, for å utforske muligheter knyttet til klimaendringene i havet og kystsamfunnene i nord.

Først satte pandemien en voldsom fart i hackerne. Så kom krigen i Ukraina. Rita Maria Ugarelli, ekspert på sikkerhet i vannforsyningen, har avtaleboka full til jul.

Slepetanken på Tyholt, Trondheim, åpner igjen denne våren etter installasjonen av en splitter ny bølgemaskin.

Byggenæringen står i dag for hele 25 prosent av avfallet som produseres i Norge. En ny veileder viser vei mot avfallsfrie byggeplasser.

Vanlig avl gir store og ukontrollerte endringer i arvematerialet til dyr og planter. Skulle “føre-var-argumentet” brukes like blindt her som i genteknologidebatten, ville verden sulte.

Mer forskning, lokal produksjon og tilgang til materialer er nødvendig for å kunne sikre Norge en ledende posisjon innen bærekraftige batterier.

Nei, det skal ikke handle om ventilering av tilfluktsrom, men at de viktige forholdene som ventilasjons- og inneklimabransjen jobber med ikke må bli glemt blant alt som konkurrerer om oppmerksomheten.

Å spise mer tang og tare kan være en løsning som både er sunn og bra for planeten vår. Men hvordan kan vi få til det?

Hvorfor sliter vi med at gode intensjoner går tapt i prosessen fra tidlig planlegging til ferdig bygg? Nå har forskere sett på saken.

Trøndelag fylkeskommune har siden 2018 jobbet med nullutslipp fra drift av sine skolebygg. På Mære landbruksskole går CO₂-utslippene ned år for år.

Når du skal kjøpe nytt kjøleskap, tørketrommel eller varmepumpe, har du som forbruker en unik mulighet til å påvirke miljøet positivt. Forskning fra SINTEF viser at valget av kjølemedium spiller en viktig rolle i kampen mot global oppvarming og...

Partnere fra hele verdikjeden går sammen for å teste og ta i bruk alternative materialer i vegbygging.

Forskere bidrar med å teste og sikre gammelt murverk når verneverdige Sophies Minde i Oslo rehabiliteres. Resultatene viser at mye kan brukes om igjen.

Når klimaet endrer seg, endres også nedbørsmønster, avrenning og temperaturforhold. Dette gir både nye utfordringer og muligheter for norsk vannkraft.

Hvordan finner vi fukt? Ved å kartlegge fra lufta, med sensorovervåkning eller med bedre tilstandskartlegging? Dette er noe av det du får høre mer om på Nasjonalt fuktseminar 17. april.

Kvinners helse og kropp har lenge vært et nedprioritert forskningsområde. Men en helt spesiell teknologi kan blant annet gi oss ny behandling av kvinnesykdommen endometriose.

Google-senteret i Skien kan komme til å fyre for kråkene – vi mangler lovverk som reduserer faren for at overskuddsvarme går til spille. Det bør vi gjøre noe med.

Trond Runar Hagen (47) trer inn i stillingen som konserndirektør og leder for SINTEF Digital.

Reisen mot utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i Norge begynte allerede i 2017. Nå har forskere kartlagt tre viktige faktorer som driver transformasjonen.

Norge er i verdenstoppen på bruk av robotikk i oppdrettsnæringa. Hvordan påvirker det tekniske utstyret fisken? Overraskende mye, sier kybernetiker Eleni Kelasidi.

Droner, maskinlæring og varslingssystemer skal hindre trafikkulykker med hjortevilt. Forskere går sammen med Statens vegvesen og gründerbedrift for å se på nye løsninger.

Alenefiskeren som falt over bord sist fredag, døde. Han ble yrkesfisker nummer 156 i rekken siden årtusenskiftet i 2000. – Dette understreker budskapet i rapporten vi nylig publiserte, sier sikkerhetsforsker i SINTEF.

Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.

Powertekk takpanner fra Isola er det første produktet som får et eget kapittel om ombruk i en SINTEF Teknisk Godkjenning. Det er en viktig milepæl på veien mot å gjøre byggenæringen mer bærekraftig.

Visste du at den kjemiske industrien praktisk talt forsyner alle andre verdikjeder? Dette inkluderer mat, bygg og anlegg, helse og transport. Men industrien må fornyes i grønn retning. Det jobber vi i SINTEF med.

Kriteriene for frostmotstand i tegl er strenge, og mye av steinen som ikke tilfredsstiller disse, kan være godt egnet til ombruk. Derfor vil vi vurdere stein etter ulike kriterier for ulik bruk.

Norge er i verdenstoppen på bruk av robotikk i oppdrettsnæringa. Hvordan påvirker det tekniske utstyret fisken? Overraskende mye, sier kybernetiker Eleni Kelasidi.

Hvis Europa skal nå sine klimamål, må det til å bli mer havvind i energimiksen. En ting er å produsere alle disse vindturbinene, men en annen utfordring blir hvordan de skal festes eller forankres. Det er ikke nok produksjonskapasitet for...

Halvparten av de som jobber med tannhelse synes det er vanskelig å motivere barn og unge til å passe på tennene sine, ifølge ny undersøkelse. Det kan gå utover helsa til pasientene senere i livet

Dersom regjeringen trosser flertallet i Genteknologiutvalget, glipper en overmoden mulighet for økt matsikkerhet, forbedret dyrevelferd og grønnere plantevern.

SINTEF Certification har nå utstedt de første personsertifikatene for servicepersonell for minirenseanlegg.

Vil du vite mer om autonome passasjerferger og om hvordan barns kognitive utvikling påvirker trafikksikkerheten, eller lære om den nye kjøre-og-hente appen for barn?

Trondheim og Oslo får EU-midler for å jobbe med CO₂-fangst og et robust energisystem. SINTEF bidrar med forskning.

Byggforskserien viser hvordan nye bygninger bør sikres mot inntrenging av helseskadelig radongass.

Fornybarbransjen er avhengig av naturens ressurser, som vann, sol og vind. Samtidig påvirker bransjen naturen på flere måter, og de må derfor omstille og tilpasse seg den økende naturrisikoen.

I forbindelse med en foreslått innstramming av kravet til nøyaktig telling av laks og regnbueørret, har forskere hos SINTEF Ocean sett på hvor nøyaktig det er realistisk å telle, og hvilke tiltak som kan bidra til bedre nøyaktighet.

Altfor ofte ser vi at løsningene i Byggforskserien knyttet til ventilerte fasader benyttes uten god nok detaljprosjektering. Dette øker risikoen for byggskader og bruk av lite bærekraftige løsninger.

Til tross for kulde, begrenset infrastruktur og store avstander kan elektriske anleggsmaskiner også tas i bruk i Nord-Norge, viser ny studie.

Kommunar flest driv med klimatilpassing litt her og litt der, men få har oversikt over alt som blir gjort. God koordinering av dette arbeidet er avgjerande for å sikre lokalsamfunna våre mot store skadar frå neste uvêr.

Forskere gjorde et overraskende funn da de analyserte bergarter. De fant en ny og miljøvennlig løsning for å fjerne helseskadelige tungmetaller i vann.

Du har sikkert sett flere sekkedyr (tunikater) enn du tror. De vokser langs hele norskekysten, og kan være til irritasjon når de fester seg på tau eller flytebrygger. Men de kan også vise seg å være nyttige – som laksefôr.

Et godt luftfilter i ventilasjonsanlegget beskytter oss mot forurensning, holder anlegget rent og bidrar til lavere energikostnad. Byggforskserien gir råd om hva man bør tenke på ved valg av filter.

Takflater i byområder er ettertraktet areal. Skal de brukes til energiproduksjon, helse og rekreasjon eller være et sted for å dyrke urter og grønnsaker? Nå må vi utvikle verktøy for å kunne ta riktige beslutninger tilpasset et klima i endring.

I dag står langdistanse sjøtransport for 80-90 prosent av all global handel. Muligheten for å redusere klimautslipp ved å bytte til grønnere drivstoff er derfor svært stort.

Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?

I ett år har forskerne tatt konkrete grep for å restaurere ødelagte økosystemer fem steder langs kysten av Europa. Allerede nå ser de en effekt som gir mye håp.

Bærekraftig omstilling må høyere opp på agendaen hvis vi skal ha en robust transportinfrastruktur i årene som kommer.

Skal Norge lykkes med å skape verdier for milliarder med kunstig intelligens, må vi satse mer på teknologien og maskinene som skal gjøre jobben.

Det tror i alle fall forskere. I dypet mellom 200 og 1000 meter lever arter som kan være svært verdifulle. Men det er skjær også i dyp sjø: Fangsten forvandles raskt fra gull til gugge.

Brussel: - Norge og EU må samarbeide enda tettere i fremtiden på forsknings- og innovasjonsfronten for å løse alle utfordringene som står foran oss innen kort tid, sa energiminister Terje Aasland på et arrangement organisert av flere norske...

På oppdrag fra Norsk Eiendom har vi sett på kriterier som bør være med i et vurderingssystem for bokvalitet i nye boligprosjekter.

En svært erfaren bioteknologiforsker overtar roret etter Ågot Aakra, som våren 2024 tiltrer en stilling som dekan ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Forskere bruker nå forskningsmetodikk fra olje- og gasstransport for å oppskalere CO₂-fangst og lagring. Det er godt nytt for klimaet.

En av landets største suksesser innen praktisk bruk av kunstig intelligens (KI) til nå, handler om å oppdage bruddskader. Formelen som ligger bak, kan anbefales til mange bedriftsledere.

Transport på innlands vannveier regnes med sine lave samfunnskostnader som den nest mest bærekraftige formen for landtransport – bare slått av jernbane. Og når alle transportformer går over til nullutslipp, blir vannveistransport den transportformen...

Familier som fikk hjelp til å kjøpe bolig fikk et bedre liv på flere måter. Men konsekvensene var ikke like positive for de som fikk hjelp til å leie.

De 175 medlemslandene i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO er enige om å sikte mot null utslipp i 2050. Men hvordan skal vi nå målet? Gjennom SFI Smart Maritime, har forskere fra SINTEF Ocean og NTNU, i samarbeid med maritim bransje...

MISSION, et nytt EU-prosjekt, vil utvikle og demonstrere tre nye SF₆-frie bryteranleggskomponenter for mellom- og høyspenning (MV og HV).

I dag er det nemlig ikke lov å mate dyr med fôr som kommer fra egen “verdikjede”. Men loven er ikke basert på vitenskap.

Klimagassutslipp knyttet til VVS-installasjoner må beregnes og optimeres for å oppnå nasjonale og internasjonale klimamål, viser en forskningsrapport.

Gikk du glipp av SINTEFs byggskadedag? Nå kan du kjøpe tilgang til opptak av arrangemenet.

Forskning viser at brosme har stort potensiale som middagsfisk på norske matbord. Men skal du kjøpe den i dag, må du lete.

Solstormer er ingen spøk. Det kan bli kaldt. Det kan bli mørkt. Mobilnettet kan svikte.

Et nytt tareanlegg er etablert i Frohavet utenfor Frøya på Trøndelagskysten. Prosjektet startet i 2022, i sommer ble konsesjon gitt fra fylket og nå er de første kimplantene satt ut. Sjøanlegget skal blant annet brukes til å teste hvordan storskala...

Regjeringen avvikler de regionale forskningsfondene. Helt uforståelig for oss som har sett ordningen fungere som startmotor for grønn innovasjon og omstilling i mange små bedrifter.

Norge eksporterer allerede alginat for store beløp. Nye funn kan gjøre industrien enda større og mer bærekraftig.

Veilederen gir råd om analytisk brannteknisk prosjektering av trekonstruksjoner i bygg der preaksepterte ytelser i veiledningen til de norske byggereglene (TEK17) ikke kan benyttes.

Byggforskserien beskriver når det er behov for branncellebegrensende bygningsdeler mellom lave bygninger, og hvilke konstruksjoner som oppfyller kravene.

Nå kommer sprengkulden, også for dyrene. – Kle på hunden og slipp kattene inn, sier kuldeforsker Øystein Wiggen.