Resultatene fra forsøk med mus har vist at effekten av medisinen er stor. Allerede 30 dager etter behandlingen startet var kreftsvulsten kraftig redusert.
Forskningen ble nylig publisert i European Journal of Pharmaceutical Sciences. Metoden er så lovende at SINTEF-forskerne som står bak har tatt ut patent. De har også landet en lisensavtale med et farmasøytisk selskap.
Kreftsyke mus responderte svært godt på medisinen. Musen til høyre er ubehandlet, mens den til venstre er scannet 30 dager etter behandling. Forskjellen på de to svulstene er betydelig. Figur: SINTEF
– Vi har stor tro på at dette kan gi oss en ny kur mot lungekreft, fastslår forsker og prosjektleder Andreas Åslund. Han jobber i SINTEFs avdeling for bioteknologi og nanomedisin.
Snudde ulempe til fordel
Det var på mange måter en tilfeldighet at teknologien skulle ende opp som medisin mot kreft i akkurat lungene. Opprinnelig arbeider forskerteamet med å finne en metode som kan levere medisin til hjernen. Det er nemlig utfordrende fordi den ligger innkapslet i en egen hinne, som kalles blod-hjerne-barrieren.
Andreas Aaslund i SINTEF har bidratt til å utvikle den nye nanomedisinen. Her er han foran maskinen som lager selve medisinkapselen. Foto: Christina Benjaminsen
– Vi ser for oss at denne måten å levere medisiner på også kan brukes til å behandle andre lungesykdommer, som cystisk fibrose, infeksjoner og lungeemfysem.
Med andre ord må det andre metoder til for å nå inn, enn å sende medisinen i blodbanen. Problemet har forskerne løst med å lage en gassboble som inneholder en nanokapsel med medisin. Gassboblen gjør det mulig for forskerne å skyte på medisinpakken ved hjelp av ultralyd – og dermed «sprenges» medisinen gjennom blod-hjernebarrieren – i nanoformat.
- Les mer om det i denne saken: Ultralyd og bobler hjelper medisiner inn i hjernen
Så hvilken størrelsesskala opererer forskerne egentlig i? Dette er så smått at det vil gå 100 slike små nanokapsler med medisin og gass inn på et hårstrå. I bredden. Når det er sagt: Selve medisinen utgjør bare ti prosent av kapselen.
– Etter en stund oppdaget vi at disse gassboblene endte opp i lungene til pasienten. En oppsamling av gassbobler i pasientens lunger er noe vi i utgangspunktet slett ikke ønsket. Men funnet gjorde at vi snudde opp ned på problemet – og i stedet utnytter vi nå dette til å nå nettopp kreftsvulster i lungene, forklarer forsker Åslund.
Når inn i kapillærnettverket
Årsaken til at medisinen egner seg spesielt godt i lungene, er nettopp nanoformatet. All intravenøs medisin går inn i blodbanen og via hjertet før den når lungene. Her går blodbanen over til det som kalles kapillærnettet: Blodårene blir med ett ørsmå, og det fungerer som et filter for mikroboblene, de sprekker av seg selv og leverer dermed nanopartiklene med medisin direkte inn i lungevevet. Fordi boblene sprekker av seg selv, trengs ikke ultralyd for løse nanopartiklene fra kapselen i denne sammenhengen.
Årelangt forskningsløp
Ideen til den helt spesielle nanomedisinen oppstod i samme avdeling allerede i 2014. Etter ti år med forskning har det ført til flere medisinske innovasjoner, blant annet mot kreft i bukhulen, noe som har resultert i spinoffselskapet NaDeNo. Nå står altså en ny kur mot lungekreft på lista til SINTEF-forskerne.
Nanoformatet gjør også at medisinen blir mer skånsom for pasienten:
– Nanomedisin har den fordelen at den virker veldig lokalt. Den gjør det mulig å behandle kun det syke vevet, og det gjør det også mulig å bruke sterkere medisiner. Årsaken er at vi ikke trenger å være redd for at medisinen gjør skade på friskt vev, det gjør også at pasientene ikke får så mange bivirkninger. Faktisk ville det vært svært farlig å gi så sterk medisin til en pasient dersom dosene ikke var ørsmå, understreker Andreas Åslund i SINTEF.
Denne metoden gjør det mulig å levere mer enn kreftmedisin inn i lungene:
– Vi ser for oss at denne måten å levere medisiner på også kan brukes til å behandle andre lungesykdommer, som cystisk fibrose, infeksjoner og lungeemfysem.
Referanse: Nanoparticle-loaded microbubbles for treatment of lung cancer – ScienceDirect
