Store mengder data genereres fra bygninger i dag, samtidig som offentlig områdeinformasjon i økende grad blir tilgjengelig. Når vi forsker på klimatilpasning eller energi- og nullutslippsløsninger, kan vi bruke denne informasjonen.
Datasett og modeller som deles i åpne og standardiserte formater, beriket med fagkunnskap om bygg og eiendom, er nyttige i analyser. I tillegg kan de brukes til å visualisere kompliserte sammenhenger, for eksempel når man skal se enkeltbygg i sammenheng med området de er en del av.
Et spørsmål vi som forskere stiller oss er: Hvordan kan vi ta i bruk nye teknologier til å lage dynamiske bilder av for eksempel energibruk i dag, og til å planlegge bedre for fremtiden?
Bruk av åpne data i tidligfasen av prosjekter
I tidligfasen av prosjekter ønsker man gjerne å kunne teste ut ulike ideer raskt, og benytte analyseverktøy som kan gi presise tilbakemeldinger til designteamet. Dette har de siste årene blitt lettere med mer fleksible verktøy som blant annet utnytter visuelle programmeringsspråk, effektive algoritmer og skybasert prosessering.
Verktøyene holdes sammen av programvare med en standardisert datamodell som oversetter geometri og andre data mellom ulike design- og analyseverktøy.
Noen analyseverktøy tar i tillegg i bruk kunstig intelligens (KI) for å forenkle utforskingen av designalternativer, automatisere tidkrevende oppgaver og raskt evaluere spesifikke kvaliteter. Til dette kan det være behov for tilgjengelige data om lokale forutsetninger eller planbestemmelser, for eksempel om man ønsker å optimalisere plasseringen av solceller på et bygg.
Nye verktøy i prosjekteringsfasen
Utviklingen på KI-feltet gjør det også lettere å lage små, skreddersydde verktøy, og programmering foregår ikke lenger kun hos utviklere. Et eksempel på dette er at mange nå utvikler egne web-applikasjoner og analysedashbord for å løse spesifikke oppgaver. Skreddersydde verktøy kan også erstatte mer generelle skrivebordsapplikasjoner, og de kan legge bedre til rette for samarbeid.
Applikasjonene har det til felles at de er avhengige av maskinlesbare inndata og god datastruktur for at informasjonen skal kunne flyte sømløst. Derfor må bransjen samarbeide om åpne standarder og løsninger. Det vil gjøre det mulig å forvalte og utveksle informasjon mellom ulike fag og tjenester, ikke bare i planfasen, men i hele byggets levetid. Mange aktører har interesse av at relevant informasjon er tilgjengelig også etter bygging.
Ikke alltid lett å hente ut relevant informasjon
Vår erfaring er at datasett med offentlig geografisk informasjon ofte må transformeres for å kunne brukes i en modell. For eksempel kan data være lagret på en sånn måte at man ikke kan hente ut den informasjonen man er interessert i, enten det er en lang tidsserie med klimadata for et bestemt sted, modellgeometri, eller detaljert geografisk informasjon for et avgrenset område.
Å optimalisere datatilgangen kan også innebære å kople flere ulike datasett og å gjøre ressurskrevende prosessering på forhånd. En av måtene vi jobber med dette på, er å knytte informasjon i fra ulike datakilder og modeller til bygningsinformasjonen som er åpent tilgjengelig i eiendomsregisteret Matrikkelen.
Skal visualisere framtidsscenarioer for energibruk
I Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN) jobber vi for tiden med et visualiseringsverktøy. Verktøyet skal bruke åpent tilgjengelig informasjon til å modellere energibruken i et område og lage framskrivinger for hvordan energibruken kan utvikle seg i ulike scenarioer som defineres i brukergrensesnittet. Verktøyet utvikles og testes ut for Kunnskapsaksen i Trondheim, som er et av flere pilotområder i FME ZEN.
Siden verktøyet er basert på åpen geografisk informasjon, vil det også kunne brukes på andre områder. En av funksjonene er å legge til planlagt utbygget areal (bygningsomriss med byggehøyde, oppvarmet areal og funksjon) for å kunne se effekten av nybygging, riving og rehabilitering av bygningsmassen i de ulike framtidsscenarioene, sammenlignet med hvordan det ser ut i dag.
Selv om detaljnivået egner seg best til enkle formstudier og overordnede analyser, vil det være mulig å eksportere bygg og omgivelser for videre detaljering av geometri og komponentytelser i andre verktøy.
Mange anvendelsesområder
Teknologiutvikling og digitalisering åpner for å bruke offentlig geografisk informasjon til å utvikle automatiserte prosesser for modellering av bygninger og til å presentere resultatene fra omfattende analyser.
Vi tror at åpne datasett og modellverktøy vil spille en nøkkelrolle i utviklingen av tjenester og forretningsmodeller der verifisering av ytelse på flere nivåer blir viktig.
Datasett og modellverktøy vil være nyttige i utviklingen av nullutslippsløsninger for bygg og områder. I tillegg vil verktøyene være svært nyttige i håndtering av klimarisiko, der det kan være vanskelig å skape et helhetlig bilde uten å koble ulike datasett og visualiseringer som identifiserer lokale forskjeller.
