Til hovedinnhold
Norsk English

Baner vei for en bærekraftig europeisk energifremtid

Den norske energiministeren, Terje Aasland, taler til publikum ved GreenShift-prosjektets avsluttende arrangement i Brussel.
Den norske energiministeren, Terje Aasland, taler til publikum ved GreenShift-prosjektets avsluttende arrangement i Brussel.
Brussel: - Norge og EU må samarbeide enda tettere i fremtiden på forsknings- og innovasjonsfronten for å løse alle utfordringene som står foran oss innen kort tid, sa energiminister Terje Aasland på et arrangement organisert av flere norske ambassader, i samarbeid med SINTEF.
Energiminister Terje Aasland, diskuterer på scenen med SINTEFs bærekraftsdirektør Nils Røkke
Energiminister Terje Aasland, diskuterer på scenen med SINTEFs bærekraftsdirektør Nils Røkke

 

Den belgiske energiministeren Tinne Van der StraetenEnergy
Den belgiske energiministeren Tinne Van der Straeten

Den norske ministeren deltok på arrangementet sammen med sin belgiske kollega, Tinne Van der Straeten.

Begge energiministrene er enige om at det vil være nødvendig med mer internasjonalt samarbeid for å nå våre klimamål, enten det handler om å kutte klimagassutslipp, sikre en sikker grønn energiforsyning, eller sørge for at europeisk industri forblir konkurransedyktig.

Mange av utfordringene som ligger i veien for å nå disse målene kan løses gjennom forskning og innovasjon. Som minister Aasland sa det: -Hvert land må bidra med det de kan gjøre best.

SINTEFs VP for Bærekraft, Nils Røkke, diskuterer på scenen med den belgiske energiministeren, Tinne Van der Straeten
SINTEFs VP for Bærekraft, Nils Røkke, diskuterer på scenen med den belgiske energiministeren, Tinne Van der Straeten

 

Tillit og vilje til å dele er viktig

Utfordringene ministrene refererer til er ikke trivielle. For mange viktige teknologier, som havvind, karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen og grønn skipsfart, må infrastruktur bygges i stort omfang, ofte på tvers av internasjonale grenser.

- Denne prosessen vil kreve tillit mellom nasjoner, sa begge ministrene, og vilje til å dele kunnskap på forsknings- og innovasjonsfronten. Dette samarbeidet kan skje gjennom bilaterale og multilaterale avtaler, og må starte så snart som mulig.

Arrangementet i Brussel var det siste i en serie på fire, som samlet representanter fra regjering, industri og akademia, for å fremme dialog og forskning om den grønne energiovergangen i Nordsjøregionen.

De tidligere arrangementene, holdt høsten 2023, diskuterte de avgjørende skrittene for å utvikle og styrke satsingen på havvind, CCS og grønn skipsfart i Europa. Arrangementene understreket de enorme mulighetene i disse sektorene når det gjelder å styrke europeisk konkurransekraft, skalere opp energiinfrastruktur og muliggjøre en kostnadseffektiv avkarbonisering av energisystemet.

Formålet med det siste arrangementet var å adressere de innsiktene som så langt er oppnådd, og se nøyaktig hvordan forskning og innovasjon kan bidra til å drive avkarboniseringen fremover.

Paneldebatt
Paneldebatt – Fra venstre til høyre: Peter Eecen, FoU-sjef, TNO; Ignacio Martí, JP-koordinator, EERA JP vind; Grete Tveit, senior visepresident for lavkarbonløsninger, Equinor; Håkon Haugli, administrerende direktør Innovasjon Norge; Benjamin Weinacht, direktør for forretningsutvikling i CMB.TECH; og Kristine Timberlid, direktør for Innovasjon Norge og Danmark og moderator for debatten.

 

Europeiske kompetansesentre

En måte å styrke grenseoverskridende samarbeid på er gjennom etableringen av europeiske forskningssentre. Disse sentrene bør være flernasjonale, langsiktige forsknings- og innovasjonsprosjekter, som koordinerer innsats for å unngå duplisering av arbeid, gjennom et samfinansiert program.

Peter Eecen, FoU-sjef, TNO
-Energisystemet endrer seg veldig raskt, forklarte Peter Eecen, FoU-sjef, TNO. - Planlegging og beslutning om hvordan fremtidens energisystem skal se ut krever en internasjonal diskusjon om hvordan vi utvikler både systemet og det regulatoriske rammeverket.

 

Mona Mølnvik, SINTEF
Slike europeiske forskningssentre kunne være modellert etter de norske sentrene for miljøvennlig energiforskning (FME): å forplikte forskningsinstitutter og industri fra ulike land til å styre forsknings- og innovasjonsinnsatsen over mange år. Mona Mølnvik leder et slikt senter: NCCS: det norske CCS-forskningsenteret.

 

Gerdi Breembroek, RVO (Nederlandske foretakbyrå)
Gerdi Breembroek, RVO (Nederlandske foretakbyrå): - ACT (Accelerating CCS Technologies) -prosjektene inkluderte opprinnelig 9 land. Dette har blitt utvidet til 15 land, inkludert USA, Canada og India. Kunnskapsdelingen gjort mulig ved slike samarbeid akselererer teknologiutvikling og -utplassering.

 

Grete Tveit, senior visepresident for lavkarbonløsninger, Equinor
- Samarbeid på tvers av emner er den eneste måten å lykkes på - på tvers av regjeringer, industrier og forskningsinstitusjoner. Hvis vi gjør dette, kan vi levere på energiovergangen, sa Grete Tveit, senior visepresident for lavkarbonløsninger, Equinor. Hun tok opp som et eksempel en hydrogenrørledning som er planlagt mellom Norge og Tyskland. Et slikt foretak krever svært store investeringer og kan ikke skje om ikke betingelsene er på plass for å sikre at det er et marked for hydrogenet det transporterer – og understreker igjen behovet for internasjonalt samarbeid og koordinering.

 

Jeroen Schuppers, senior ekspert, DG Forskning og Innovasjon, Europakommisjonen
-Klimanøytralitet innen 2050 krever mye forskning og innovasjon, sier Jeroen Schuppers, senior ekspert, DG Forskning og Innovasjon, Europakommisjonen.

 

Andre paneldebatt
Andre paneldebatt: Jurrit Bergsma, TNO; Mona Mølnvik, SINTEF; Gerdi Breembroek, RVO; Jeroen Schuppers, Europakommisjonen; og Rune Volla, Forskningsrådet i Norge, og moderator for debatten.

 

Rune Volla, fra Forskningsrådet i Norge
Rune Volla, fra Forskningsrådet i Norge, modererte dagens andre paneldebatt.

Tidligere GreenShift-arrangementer ble holdt om havvind (i Amsterdam), CCS (i Düsseldorf), og grønn maritim skipsfart (i København). Samlingene ble ledet av SINTEF og støttet av de norske ambassadene i Belgia, Tyskland, Danmark og Nederland.


 

Prosjektinformasjon

Prosjektnavn:

GreenShift

Prosjektstart:

01.01.2023

Kontaktperson:

Gunhild Allard Reigstad

Utforsk fagområdene

Kontaktperson