Av Henning Jørgensen (senior prosjektleder WSP), Hans Olav Vestlie (avdelingsleder bygningsfysikk WSP), Kristin Elvebakk (seniorrådgiver SINTEF) og Gunhild Ella Reistad (fagleder Byggforskserien).
Ventilerte fasader utført på riktig måte gir en rekke fordeler. De er klimaskjerm og gir beskyttelse mot nedbør, samtidig som de gir mulighet for at fukt som finner veien inn bak kledningen kan ventileres eller dreneres ut.
I et norsk klima med stedvis stor slagregnpåkjenning er det helt vesentlig å sørge for at fasadekledningen beskytter godt over tid. Aftenposten omtaler bygningsskader i fasader senest 29. januar i år: Boligene deres råtner bak fasaden. Nå kjemper de mot utbyggerne.
Spesielt på høye fasader som står i et uteklima med store påkjenninger fra regn og vind har vi i de senere årene sett økende antall bygningsskader på grunn av fukt. Allerede to til tre år etter at et nybygg er oppført, har mange et behov for å rehabilitere eller utbedre fuktskader i fasaden.
Ved nærmere ettersyn, er ofte det gjentakende problemet mangelfull eller feilaktig prosjektering innen fagområdet bygningsfysikk – ofte er fasadekledningen ikke tilstrekkelig tett eller hulrommet bak kledningen er for dårlig ventilert.
Byggforskserien gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger, men dette er i hovedsak prinsippløsninger. Det er helt avgjørende med detaljprosjektering hvor både konstruksjonsoppbygning og lokale klimatiske forhold blir tatt hensyn til.
Tendensen vi ser nå er at mange i byggenæringen bruker anbefalingene fra produsentenes monteringsanvisninger og Byggforskseriens prinsippløsninger ukritisk. Det er ofte ikke nok for å få en bærekraftig løsning som varer lenge.
Bruken av Byggforskserien var tema på Bygningsfysikkdagen i slutten av november, hvor SINTEF Community tydelig presiserte at Byggforskserien angir prinsippløsninger og ikke ferdig prosjekterte løsninger. Det er rådgivende ingeniører og entreprenører som påtar seg ansvarsretten og dermed påtar seg ansvaret for løsninger som velges i konkrete prosjekter.
Ofte refereres det i denne sammenheng til dokumenterte løsninger i Byggforskserien. De prosjekterende må imidlertid alltid vurdere om løsningene i Byggforskserien uten videre kan benyttes, eller om de må bearbeides slik at de passer til det konkrete prosjektet.
I flere åpne prosjektrapporter fra SINTEF Community har vi påpekt utfordringer knyttet til ventilerte fasader, og også her understrekes behovet for nødvendig detaljprosjektering. Vi er svært tydelige på at ventilerte fasader må risikovurderes og tilpasses byggets utforming, lokasjon og omgivelser, og de må tåle påkjenningene både fra dagens og framtidens klima.
Det betyr for eksempel at fasadeløsninger som fungerer bra i et skjermet område på Innlandet uten mye forekomst av slagregn, kan være uegnede i vestlandsklima.
Ventilerte fasader må i alle tilfeller detaljprosjekteres, og det er altså ikke tilstrekkelig å kun basere seg på Byggforskseriens prinsippløsninger. Prosjekteringen må ta hensyn til prosjektspesifikke forhold og stedlige lokale klimatiske forhold, noe som er viktig for å redusere risiko for skader og øke sannsynligheten for at fasaden kan fungere som tiltenkt i mange år.
Vi er opptatt av at fasader med gode, prosjekterte løsninger skal være bærekraftige både med tanke på funksjon og økonomi for huseier og samfunnet.
Innlegget ble først publisert på bygg.no 5. februar 2024, og gjengis her med tillatelse.
