Byggenæringen ønsker å bli sirkulær, men har en vei å gå
Rehabiliteringen av Kristian Augusts gate 23 i Oslo scoret 69 prosent på Futurebuilts sirkularitetsindeks og er dermed best i klassen. Men det er en stund til dette blir standard i bransjen, viser en kartlegging. Foto: Arild Danielsen / Höegh Eiendom
Bedre retningslinjer for måling av sirkularitet vil være et skritt i riktig retning. Det viser en kartlegging utført ved forskningssenteret FME ZEN.
Hvor sirkulær er den norske byggenæringen i dag? Forskere ved SINTEF og NTNU har samlet data om bevaring, ombruk, resirkulering og tilrettelegging for senere ombruk og gjenvinning i norske byggeprosjekter.
- Målet var å kartlegge hvilke sirkulære tiltak som gjennomføres i «standard» byggeprosjekter, forteller forsker Marianne Kjendseth Wiik i SINTEF.
Forskerne brukte FutureBuilts sirkularitetsindeks, som viste at den norske byggenæringen var omtrent sju prosent sirkulær i 2023. Det er et godt stykke unna målet, som er å oppnå full sirkularitet innen 2050.
Tre scenarioer for fremtiden
Forskerne har videre sett på hvor lang tid det vil ta å nå målet om økt sirkularitet med utgangspunkt i tre ulike scenarioer.
I det første scenarioet, hvor man fortsetter som i dag, vil sirkulariteten øke med én prosent i året, og det vil ta 93 år å nå målet.
I det andre scenarioet, hvor man legger til grunn europeiske og nasjonale ambisjoner, slik de er formulert i byggteknisk forskrift og EUs avfallsdirektiv, vil sirkulariteten være rundt 27 prosent innen 2030 og 82 prosent innen 2050
Det siste scenarioet tar utgangspunkt i bransjens egne forventninger, basert på intervjuer med ulike aktører i byggenæringen. I dette scenarioet vil bransjen være 42 prosent sirkulær innen 2030 og 71 prosent innen 2050.
- Det som overrasket oss mest, var at bransjens egne ambisjoner om sirkularitet er høyere enn det dagens regelverk legger opp til, i hvert fall i et perspektiv fram mot 2030, sier Wiik.
Å følge EUs ambisjoner gir best uttelling på lang sikt. Grunnen til det er at klimamålene i norsk byggenæring er satt mot 2030, mens EU har videre mål for 2040 og 2050.
- Uansett er det et veldig godt utgangspunkt at bransjen har en så uttalt vilje til å endre seg, sier forskeren.
Usikkert datagrunnlag
Forskerne har kartlagt dagens og forventet sirkularitet på bakgrunn av statistikk, dokumentstudier, klimagassregnskap for utvalgte byggeprosjekter samt intervjuer med aktører i bransjen. Det er mye usikkerhet knyttet til datakvaliteten på grunn av mange antagelser, datahull, og et lappeteppe av ulike datakilder.
- Vi trenger mer detaljert statistikk for å få mer pålitelige resultater og for å identifisere riktige tiltak for å gjøre bransjen sirkulær, sier Wiik.
Forskernes anbefalinger til videreutvikling av FutureBuilts sirkularitetsindeks
Definisjoner og kriterier generelt
I første omgang bør omfang avgrenses til livsløpsmoduler A1-A3, og bygningsdeler 21-29 slik at baseline kan etableres, deretter kan systemgrensen økes.
Det bør presiseres at gjenvinning avgrenses til kun materialgjenvinning og ikke energigjenvinning.
Det er behov for en liste med konverteringsfaktorer fra m, m2 eller m3 til kg for ulike typer byggevarer.
For å unngå at noen utnytter overskuddsmaterialer ved å overbestille varer med vilje må det vises forsiktighet ved bruk av denne indikatoren. Et alternativ kan være at overskuddsmaterialer fjernes fra sirkularitetsindeksen, men beholdes som tilleggskriterier og dokumentasjonskrav under ''ressursutnyttelse i byggefasen''.
Det bør utvikles en generisk liste over ombrukbarhet og gjenvinnbarhet for ulike kategorier byggevarer som kan brukes når ombrukbarhet og gjenvinnbarhet er ukjent.
Andre definisjoner og kriterier for fyllmasser
Fyllmasser bør defineres bedre og det bør spesifiseres om dette også inkluderer gravemasser.
Fyllmasser bør deles inn i ulike typer masser som jord, stein, blandet, forurenset, renset osv. Dette for å gjøre det lettere å identifisere gjenvinningspotensialet.
Det kan være vanskelig/krevende å skille ut 40cm under bygget og 150cm ut fra kjellervegg av fyllmasse fra massebalansen for hele anleggsplassen. Det bør vurderes å øke omfanget til massebalansen for hele anleggsplassen.
Det bør defineres hva som menes med bevarte, ombrukte og gjenbrukte masser.
Andre koblinger til ombrukskartlegging og klimagassregnskap
Det bør utvikles standardiserte maler for ombrukskartleggingsrapporter med mer kvantitative data og med fokus på vektbasert informasjon.
Ombrukskartleggingsrapporter kan gjerne også inneholde informasjon om gjenvinnbarhet av materialene.
Det trengs generelt flere eksempler og case for å forbedre det empiriske grunnlaget.
I framtiden kan man bruke materialinventarliste fra klimagassrapporter for å gjøre det lettere å kvantifisere og identifisere ombrukbarhet/gjenvinnbarhet i ombrukskartleggingsrapporter.
Materialeliste i klimagassregnskapsrapporter bør suppleres med en egen kolonne for vekt og informasjon om ombrukt og gjenvunnet innhold.
Klimagassregnskapet som utarbeides for å oppfylle kravene i TEK17 bør også inkludere materialinventarliste med vekt.
