Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger. Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.
I en kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 21. mai konkluderer Nordeas investeringsdirektør Robert Næss med at hensynet til klima og sikkerhet tilsier at Norge bør bygge ut mer fornybar kraft for å dekke forbruket til datasentre. Samtidig peker han p�� viktigheten av at overskuddsvarmen fra kjølingen av datasentrene gjenvinnes.
Datasentre er en av verdens raskest voksende næringer. De krever mye strøm, både til drift og kjøling av maskinparken. All den tilførte energien blir til varme. Dermed vil bærekraften til et datasenter stå og falle med varmegjenvinningen.
I aluminiumindustrien, en annen kraftkrevende næring, ender halvparten av den tilførte energien i produktene. I et datasenter er det altså annerledes.
Kan planlegge gjenbruk nå
Siden all strømmen blir til varme, er det slik at hvis all overskuddsvarmen går til å erstatte elektrisk oppvarming i boliger, industri eller yrkesbygg, så vil sentrene frigi nesten like mye strøm som det de selv har lagt beslag på. Denne frigjorte strømmen kan brukes i annen industri som trenger kraft.
I Skien har Google allerede tatt de første spadetakene i byggeprosjektet som vil gi Norge et av verdens største datasenter. Parallelt planlegges datasentre både i Troms og Nordland, på Hamar og i Oslo.
I Norge vil slike sentre trolig stå for mye av den fremtidige veksten i overskuddsvarme. Her hjemme er denne næringen ennå i støpeskjeen. Det gir landet en mulighet til å planlegge gjenbruk av overskuddsvarmen parallelt med at bransjen vokser. Nå blir det viktig å ta vare på denne sjansen.
Uunnværlige for digital omstilling
I debatten om datasentre er det viktig å huske at:
- Mange av sentrene er uunnværlige for den digitale omstillingen som skal hjelpe det grønne skiftet.
- I Norge kan vi drive slike sentre med utslippsfri energi.
- Og jo mer av overskuddsvarmen samfunnet rundt sentrene kan nyttiggjøre seg, jo mer bærekraftige blir de altså.
Tre viktige forhold politikerne kan påvirke
Hundre prosent utnyttelse av energien i overskuddsvarme, enten vi snakker om varme fra datasentre eller smelteverk, er mulig kun i teorien. Hvor høy den reelle utnyttelsesgraden blir, avhenger av følgende tre forhold – som politikerne kan påvirke:
* Bedre samfunnsplanlegging: Ideelt sett burde alle bedrifter som trenger varmetilførsel, eksempelvis bryggerier og sjokoladefabrikker, ha ligget vegg i vegg med landets aluminiumverk. Altså anlegg som har store varmeoverskudd. Men sånn er ikke samfunnet vårt skrudd sammen.
Desto viktigere er det at myndighetene fra nå av tar et overordnet ansvar for koordinering på feltet. I klartekst må kommunene prøve å sikre at anlegg med varmeoverskudd – eksempelvis datasentre – legges nær eksisterende virksomheter som trenger varme. Samt jobbe for det motsatte: at bedrifter med varmebehov slår seg ned som naboer til anlegg med mye overskuddsvarme.
* Utvikling av forbedret teknologi: Varmen fra datasentre har relativt sett lav temperatur. Eksisterende industrivarmepumper kan løfte denne temperaturen. Ved datasenteret til Stack Infrastructures på Ulven i Oslo heves temperaturen på overskuddsvarmen slik at den kan utnyttes i fjernvarmenett. Dette gir oppvarming og varmt vann i springen til fem tusen Oslo-boliger.
Dagens industrivarmepumper kan løfte temperaturen på varmen til 200 grader Celsius.
Som medlem av Forskningsrådets “landslag” for energieffektivisering – FME HighEFF – deltar SINTEF i EUs forskning på området. Her er ambisjonen å realisere industrivarmepumper som løfter temperaturen på overskuddsvarme helt opp til 400 grader Celsius. Lykkes vi, vil overskuddsvarme få innpass som energikilde i langt flere industriprosesser enn i dag.
Dette arbeidet vil SINTEF nå føre videre sammen med Norsk Datasenterindustri og senteraktørene Green Mountain og Bulk Infrastructure.
* Valg av riktig løsning for hvert enkelt prosjekt: Datasentre bruker i dag stort sett luftkjøling, det rimeligste alternativet. Væskekjølte anlegg og såkalte tofase kjøleanlegg koster mer. Til gjengjeld hever disse temperaturen på overskuddsvarmen, slik at den blir anvendbar for flere industrielle avtakere.
Handlingsplan for sirkulær energibruk trengs
Om vi nordmenn ble flinkere til å utnytte tilgjengelig overskuddsvarme i alt fra metallindustri til næringsmiddelbedrifter, kunne vi ha frigjort strøm i mengder som tilsvarer 13 prosent av Norges kraftproduksjon. Det viser beregninger Sintef har gjort.
Likevel nevnes ikke slik gjenbruk av energi i regjeringens ferske handlingsplan for sirkulær økonomi. Nå er tiden inne for å utarbeide en handlingsplan også for sirkulær energibruk.
