I et energisamfunn kan forbrukere gå sammen om å produsere egen strøm, for eksempel med solcellepaneler. Strømmen de produserer kan de bruke selv eller selge videre. Nå legger EU press på norske myndigheter for å legge til rette for slike løsninger gjennom fornybar-direktivet.
Samtidig viser en ny studie fra SINTEF at det i Norge er næringslivet som er best egnet for såkalte energisamfunn, gjerne i samarbeid med husholdninger.
– Energisamfunn bestående av kontorbygg og butikker, enten alene eller i en miks med husholdninger, viser seg å være bedre enn energisamfunn bestående av kun husholdninger, sier forsker Kjersti Berg.
Kan lønne seg for strømkundene
Kjersti Berg forsker på hvordan vi kan dele på lokalprodusert strøm. Foto: Daniel Albert/ SINTEF Energi
– Kostnaden ved å installere solcellepaneler har gått kraftig ned de siste årene, og flere har fått øynene opp for at man kan produsere sin egen strøm. Det kan til og med lønne seg, sier SINTEF-forskeren, som har en fersk doktorgrad på temaet energisamfunn.
Å produsere sin egen, fornybare energi er også helt i tråd med både EUs og norske myndigheters mål om redusere bruken av fossile energikilder. Samtidig er det behov for å lette presset på det norske distribusjonsnettet fordi samfunnet blir mer elektrifisert.
– Totalt sett skal strømforbruket i Norge økes. Samtidig har infrastrukturen nådd grensen flere steder i Norge. Skal vi få plass til elektrifiseringen, må vi rydde plass i strømnettet. Da er det et poeng å flate ut forbruket og unngå de høye toppene, sier Berg.
Det er her lokale energisamfunn kommer inn i bildet. Et solcelleanlegg produserer strøm på dagen, mens det er dagslys, og vil dermed kunne avlaste strømnettet i denne perioden. Men da må brukerne av strømmen ha bruk for den på dagtid.
– Våre funn tyder på at det norske regelverket bør gjøre det enkelt for næringslivet å delta i energisamfunn. Energisamfunn bestående av kontorbygg og butikker kommer bedre ut enn husholdninger, fordi de har den største delen av strømforbruket sitt på dagtid, mens sola skinner.
Ulike land har ulike forbruksmønstre
Norske husholdninger bruker gjerne mer strøm morgen og kveld, og lite på dagtid.
– I Norge må vi implementere energisamfunn på andre måter enn i andre land, sier Berg.
Hun har sammenlignet norske forhold med forholdene i Spania, der husholdningene bruker energi på dagtid til nedkjøling, spesielt om sommeren.
– Her passer solproduksjonen med forbruket til husholdningene, mens vi i Norge bruker mest strøm på vinteren, når solen ikke skinner like mye. Det gjør at vi må tenke annerledes enn andre europeiske land, sier SINTEF-forskeren.
Store forskjeller i forbruksmønsteret: Mens husholdninger i Sør-Europa bruker strøm til nedkjøling om sommeren, bruker norske husholdninger mest strøm om vinteren. Dette bildet er tatt i Sør-Italia. Foto: Ingebjørg Hestvik
EUs fornybardirektiv legger vekt på at energisamfunnene skal bidra til miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler for medlemmene. Medlemmer fra næringslivet skal være små og mellomstore bedrifter, og samfunnet skal ikke drives for å hente ut profitt.
EUs fornybardirektiv: Om energisamfunn
- Fornybare energisamfunn er juridiske enheter, hovedsakelig bestående av husholdningskunder, som kan produsere, forbruke, lagre og selge fornybar energi.
- Energisamfunnenes hovedformål er å bidra til miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler for medlemmene.
- Deltakelse i et fornybart energisamfunn skal være frivillig.
- Medlemslandene skal etablere rammevilkår som legger til rette for utviklingen av fornybare energisamfunn.
- Fornybare energisamfunn skal samtidig være med på å dekke en forholdsmessig og rimelig andel av kostnadene i strømnettet.
– Det er meningen at energisamfunnet skal kunne gi noe bra tilbake til området. En bedrift skal ikke kunne opprette et energisamfunn for å tjene penger på det, sier Berg.
Hun sammenligner ordningen med det man gjerne har i borettslag, der eierne samarbeider om felles tjenester. Samtidig tror Berg at norske strømforbrukere trenger andre incentiver for å gå inn i energisamfunn enn forbrukere i andre europeiske land.
– I Norge har vi vært vant med billig strøm, og mange tenker kanskje at all strømmen vi bruker er fornybar. Men selv om vi har mye vannkraft, så importerer vi også strøm fra Europa som ikke er fornybar, sier Berg.
Låvetak og skolebygg
Å være selvforsynt med strøm er også et argument for å produsere den selv.
– Men den viktigste motivasjonen er nok det å redusere kostnadene. Om en bedrift har et kontorbygg med et digert tak hvor det kan monteres solceller, kan denne slå seg sammen med butikker og husholdninger i nærområdet og dele på forbruket. Om man sammen kan jevne ut toppene vil man kunne få en billigere strømregning totalt.
Bor man i mer landlige strøk, vil gårdsbruk med store låvetak i kombinasjon med boliger og offentlige bygg være en mulig miks.
– Om man tenker på skoler og barnehager, vil man finne at mange bygg har ulikt forbruk på forskjellige tidsrom. Hvis energisamfunnet består av bygg med ulikt forbruk, vll det være bra for både medlemmene og strømnettet, sier Berg.
Studien viser også at det ennå er langt fram før det vil lønne seg å lagre strøm på batterier for å bruke den på kvelden eller om vinteren.
– Batterer er ikke en god løsning i norske energisamfunn, uansett om det består av kontorbygg og butikker eller bare rene nabolag. Batteriene må bli veldig mye billigere før det vil lønne seg for strømkunder eller energisamfunn å investere i dem, sier Berg.
Studien er en del av prosjektet https://www.sintef.no/prosjekter/2020/fine/FINE (Fleksibel integrasjon av lokale energisamfunn i det norske elektriske distribusjonsnettsystemet), og er finansiert gjennom Norges forskningsråd.
