Nå ser det ut til at avgjørende forskning for olje- og gassindustrien, utført av SINTEF, kan komme til nytte også i klimaets tjeneste:
Simuleringsmodellen LedaFlow har nemlig gjort det mulig å forstå hvordan vi kan transportere olje og gass i samme rør – en teknologi som har gitt Norge besparelser i milliardklassen. Nå skal modellen utvikles videre slik at vi også kan få kunnskap om hvordan CO2-en oppfører seg i slike rør.
Fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, blir en avgjørende teknologi for å redusere utslipp av klimagasser i atmosfæren. I framtida må vi derfor håndtere og lagre store mengder av gassen – og da må vi også vite hvordan vi best håndterer den når den skal fraktes ned til de store reservoarene i undergrunnen.
Fra liten til stor skala
Her til lands satses det nå i stor skala på CCS i olje- og gassindustrien. Blant annet har ledende industriaktører gjennom Northern Lights-prosjektet mål om å lagre opp til 1.5 millioner tonn CO2 på havbunnen per år i 2024 og 5 millioner tonn innen 2026.
De eksisterende CO2-lagringsprosjektene i Norge er få og lagrer CO2 fra en kilde i én brønn. Northern Lights skal lagre CO2 i større skala og bli mer komplekst: CO2 fra mange ulike kilder skal transporteres og injiseres i et nettverk av brønner. Klimagassen skal blant annet fanges fra søppelforbrenning og sementproduksjon.
Innovasjonsprosjektet har fått navnet CO2Flow:
– Prosjektet vil dra direkte nytte av ekspertisen innen strømningsmodellering ved Flerfaselaboratoriet på Tiller og kunnskap fra olje- og gassindustrien til å videreutvikle LedaFlow, forteller forsker ved SINTEF, Ivar Eskerud Smith.
Med nye eksperimenter og utvikling av nye datamodeller vil prosjektet gjøre det mulig å forutsi hvordan CO2-strømningen «oppfører seg» i rørledningene. Dermed vil det bli mulig å realisere CCS i stor skala for olje- og gassindustrien.
Vil hindre uhell og driftsstans
– Oppførselen til CO2 i rør kan være ganske annerledes enn olje og gass, og det er mange hensyn å ta, forteller forskeren.
Resultater fra datamodellene vil hjelpe med å optimalisere designet på rørene, hvor blant annet valg av materiale og rørdiameter er viktig. Resultatene vil også bidra til kostnadseffektiv og sikker drift uten uønskede hendelser, som for eksempel ustabil strømning eller lave temperaturer med påfølgende dannelse av tørr-is som kan plugge igjen rørene.
Utviklingen av de nye datamodellene skal i hovedsak gjøres ved Flerfaselaboratoriet på Tiller. I tillegg skal det gjøres forsøk ved eksperimentanlegg DeFACTO på NTNU Gløshaugen. Testing, kvalitetssikring og kommersialisering skjer hos LedaFlow-partneren Kongsberg Digital.
