Forskning viser at børstemark egner seg meget godt som laksefôr. Arten er en veldig næringsrik kilde til proteiner og flerumettede omega3-fettsyrer. Men børstemarkene trenger også mat.
De siste årene har et forskerteam sett på muligheten for å fôre børstemark og soldatfluelarver med slam fra laksen selv. Dette vil kunne bidra til å skape en mer bærekraftig sirkulær matkjede i havbruksnæringen.
– For å oppnå dette må vi utfordre regelverket. I dag er det nemlig ikke lov å mate dyr med fôr som har sin opprinnelse fra samme art, forteller SINTEF-forsker Andreas Hagemann.
Han har ledet forskningsprosjektet SecureFeed, som er et samarbeid mellom SINTEF Ocean, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. Det er finansiert av FHF.
Nylig ble forskningen publisert i tidsskriftet Heliyon: Retention of prions in the polychaete Hediste diversicolor and black soldier fly, Hermetia illucens, larvae after short-term experimental immersion and feeding with brain homogenate from scrapie infected sheep.
Ikke nok kunnskap
Dagens regelverk er det EU som har bestemt, basert på rapporter om vitenskapelig kunnskap fra EFSA (European Food Safety Authority). Regelverket sier at det ikke er lov til å bruke innhold fra mage og tarm, eller avføring og urin, fra produksjonsdyr som mat til andre produksjonsdyr.
– I fravær av nødvendig kunnskap er EU-lovgivningen for hva som trygt kan gå inn i matkjeden basert på føre-var-prinsippet, forteller Hagemann.
Et av regelverkene omhandler prionsykdommer som er fatale neurodegenerative sykdommer, og som sett tilbake på 1990-tallet og tilfellene med kugalskap som viste seg å kunne smitte mennesker, men som nå omtrent er utryddet i verden.
– Målet har vært å se på hvilke faktiske og teoretiske risikoer som finnes i lakseslam og hvordan disse kan opptre i en sirkulær verdikjede, sier SINTEF-forskeren.
I tillegg til å se på prionsykdommer ser forskerne også på fire andre biosikkerhetsutfordringer: tungmetaller, miljøgifter, bakterier og virus.
Kan virvelløse dyr overføre smitte?
Utgangspunktet for forskningen har vært å se på om prioner kan overføres fra maten som insekter og børstemark spiser til fôrråvarer som til slutt kan gå til laks og andre husdyr. Derfor har forskerteamet gjennomført omfangsrike tester i laboratoriene ved Veterinærinstituttet på Ås.
Testene ved Veterinærinstituttet på Ås er gjort i laboratorier spesialisert for prionanalyser. Her ser vi Sylvie Benestad, som ledet forsøkene og SINTEF-forsker Arne M. Malzahn gjøre børstemarken klar for et liv i laben. Foto: Andreas Hagemann
Sylvie Benestad ved Veterinærinstituttet på Ås har vært ansvarlig for prionforsøkene. Hun forteller at de har matet soldatfluelarver og børstemark med homogenisert hjerne fra sau som har skrapesyke, som prionsykdommen heter hos småfe. Rett og slett for å se om insektene som har spist prioner fortsatt kan ha prioner i og, eller, på seg etter at de har tømt seg for matrester.
– Vi ga insektene en blanding av fiskeslam og sauehjerne med og uten prioner. Den infiserte sauehjernen inneholdt en enorm mengde prioner for å være sikker på at insektene og børstemarken fikk i seg nok til at det slo ut på målingene vi gjorde i etterkant, opplyser hun.
Fant ekstremt lave prionmengder
Forskerne forteller at de til tross for de enorme mengdene måtte optimalisere en meget sensitiv metode for å påvise sykdommen i insektene og børstemarken umiddelbart etter at de hadde spist prionene.
Deretter dyrket de dem noen dager til slik at de fikk tømt tarmene sine for mat slik at det ikke kunne være verken sauehjerne eller slam igjen i dyrene. Til slutt så forskerne på om man fortsatt kunne påvise prioner i insektene. Og det kunne de.
– Vi vet at disse insektene mangler det naturlige genet som lager prioner. Derfor brukte vi så store mengder prioner i forsøket. Likevel måtte vi bruke veldig sensitive deteksjonsmetoder for å påvise sykdommen. Vi fant ut at til tross for at de selv ikke kan få sykdommen, kan de likevel ha prioner i seg, forteller Hagemann. Han påpeker at mengden prioner vil være ekstremt små i insektene.
Til tross for at insektene var i kontakt med enorme mengder prioner vil det ifølge Hagemann være så små mengder av disse prionene i insektene og børstemarken at det sannsynligvis aldri kan smitte andre dyr selv om de er mottagelige for prionsykdommer.
Kan endre regelverket
Matforvaltningen fungerer slik at det er forskningen som framskaffer kunnskap og vurderer risiko. Mattilsynets rolle er å håndtere risiko gjennom å stille krav i regelverk.
– Det er politikerne som setter risikonivået som Mattilsynet skal håndtere risiko innenfor. På mat- og fôrområdet stammer mesteparten av regelverket fra EU sitt regelverk som Norge er forpliktet å følge gjennom EØS-avtalen. Risikonivået settes derfor på EU-nivå, forklarer Hagemann – og legger til:.
– Så selv om forskningsprosjektet har vist at insekter og børstemark i teorien kan overføre prioner til tross for at de ikke kan bli smittet selv, så er det ikke dermed sagt at dette trenger å være et problem. Det vil bli opp til EU sin vitenskapskomite for mattrygghet; EFSA, å vurdere, sier Hagemann.
Til sist kan nevnes at prosjektet SecureFeed har bidratt med viktig generell kunnskap om sirkulære verdikjeder.
– Forskningen kan også brukes inn i vurderinger av andre fôrsubstrater som kjøkken- og matavfall, sier Ann-Cecilie Hansen, seniorrådgiver i Mattilsynet.
