Sirkulærøkonomi i bygg og anlegg har fått luft under vingene i Norge. Gjennom handlingsplanen for sirkulærøkonomi [1] skal det utredes et samfunnsoppdrag for temaet, og det er satt ned et ekspertutvalg.
Endelig har det også kommet på plass ISO-standarder (ISO 59004, 59010 og 59020) [2] som hjelper oss på vei til å forstå hva sirkulær økonomi innebærer, hvordan man kan gjennomføre en omlegging av forretningsmodeller og verdikjeder, og hvordan måle og vurderer sirkularitet.
En overgang til sirkulære løsninger vil bidra til at vi klarer å redusere klimautslippene, redusere uttaket av jomfruelige materialer, og skape muligheter for ambisiøse gründere, produsenter, leverandører, entreprenører og byggeiere til å finne nye forretningsområder.
Ser store muligheter
Så hva er egentlig sirkulære løsninger i byggenæringen? Det er et omfattende felt som inkluderer en rekke tiltak og involverer hele verdikjeden. Det inkluderer alt fra avfallsreduksjon til bevaring av hele bygg, og inkluderer både direkte ombruk og materialgjenvinning.
En kartlegging utført i henhold til FutureBuilt sin sirkularitetsindeks [3] viser at byggenæringen i dag bare er 7 prosent sirkulær. Vi har altså en vei å gå [4]. Gjennom våre forskningsprosjekter ser vi at det er store muligheter knyttet til avfallsreduksjon.
Gjennomsnittet for avfallsmengder fra nybyggprosjekter ligger på rundt 40-50 kg/kvm [5], men vi vet at det er mulig å halvere dette med løsninger som bedre planlegging, tydeligere kommunikasjon og klare retningslinjer. Det er også stort potensial for økt gjenvinning av avfall; i dag materialgjenvinner vi bare rundt 45 prosent [6] av avfallet fra byggenæringen.
Det beste tiltaket av alle er imidlertid å bevare og oppgradere det vi allerede har i mye større grad enn vi gjør nå. I Norge endrer vi bygningsmassen med 2 prosent årlig. Av dette er hele 84 prosent nybygg, 14 prosent blir revet og bare 2 prosent blir rehabilitert [7]. Det betyr at for få bygninger blir oppgradert, men også at en for stor andel av disse blir revet.
Fortsatt barrierer
Så hvorfor blir det ikke renovert mer og brukt mer ombruksprodukter, tiltak som både reduserer avfallsmengdene og gir høyere materialgjenvinningsgrad?
Gjennom flere år har SINTEF jobbet med mange spennende pilotprosjekter og med engasjerte bedrifter som viser at dette er mulig. Men det går for sakte til at erfaringene fra pilotene blir standard og allmenn praksis i bransjen. Dette er fordi det fortsatt er barrierer knyttet til regelverk, økonomi, verdikjedelogistikk, teknologi og holdninger.
Hindringene som kan gjøre det utfordrende [8] å implementere sirkulære løsninger i byggebransjen i stor skala, er blant annet:
Regelverk: Alt fra byggeforskrifter til avfallsreguleringer gjør det vanskelig å ombruke eller resirkulere materialer i dag. Det skjer en utvikling både nasjonalt i EU, men det går ikke fort nok og det mangler kunnskapsgrunnlag for å tilpasse regelverket.
Økonomi: Gjenbruk og resirkulering av materialer er ofte mer kostbart enn å bruke nye materialer. Det er større usikkerhet knyttet til kvalitet og tilgjengelighet, og tidsbruken er knyttet til planlegging, gjennomføring og dokumentasjon.
Logistikk og infrastruktur: Det er fortsatt ikke et stabilt og stort marked for ombruksprodukter, spesielt når det gjelder innsamling, lagring og transport av brukte materialer.
Holdninger og mangel på kunnskap: Mange aktører i byggenæringen er ikke klar over fordelene ved sirkulære løsninger, eller de kan være motvillige til å endre etablerte praksiser.
Teknologiske utfordringer: Det er en del tekniske utfordringer når det gjelder å sikre kvalitet og sikkerhet knyttet til ombrukte materialer, som for eksempel å skaffe teknisk dokumentasjon for ombrukte materialer.
Forutsetninger for å lykkes
For å overvinne disse hindringene, er det nødvendig med en koordinert innsats. Tiltakene kan inkludere å endre regelverket, øke bevisstheten om fordelene ved sirkulære løsninger, forbedre logistikken og infrastrukturen for innsamling og behandling av brukte materialer, og investere i forskning og utvikling for å overvinne teknologiske utfordringer.
Vi trenger bedre prosesser og grunnlag for å ta bedre beslutninger knyttet til sirkulære løsninger gjennom hele verdikjeden.
Vi vil peke på disse forutsetningene:
- Det må stilles tydelige krav til klimagassberegninger og klimagassutslipp.
- Det må stilles krav til materialgjenvinningsgrad og ombrukbarhet i nye bygningsprodukter.
- Det må utarbeides rutiner for teknisk dokumentasjon for brukte materialer og produkter.
- Avfallsplaner må brukes aktivt som et planleggingsverktøy for å redusere avfallsmengdene og øke materialgjenvinningen.
- Gjennomføring av ombrukskartlegginger må gjøres i henhold til standardiserte maler og samles inn [9].
For å fremme sirkulærøkonomi i byggenæringen, kreves det samarbeid mellom alle aktører i verdikjeden, inkludert designere, byggherrer, entreprenører, materialleverandører og avfallsbehandlere. Ikke minst forutsetter det støtte fra politiske beslutningstakere, gjennom utvikling av relevant politikk og regulering.
Ved å arbeide sammen mot et felles mål, kan vi få fortgang i overgangen fra enkeltstående pilotprosjekter til en mer varig praksis for sirkulær økonomi i byggenæringen, noe som både vil ha betydelige miljømessige og økonomiske fordeler.
Denne kronikken ble først publisert i TU 11. juli 2024, og gjengis her med tillatelse.
