For utslippene fra store skip som seiler på verdens hav øker. Det er stikk i strid med målsettingen til nasjonale og internasjonale myndigheter og bransjen selv.
Skipsfart er en sammensatt bransje
Forskerne mener at veien til null utslipp krever helhetlig og langsiktig tenkning på mange områder, i tillegg til god logistikk, energiøkonomisering og nye drivstoff.
– Vi må jobbe langs flere spor samtidig fordi skipene er veldig forskjellige, og behovene og mulighetene er derfor veldig ulike, sier prosjektleder Gunnar Malm Gamlem i SINTEF Oceans avdeling for maritime transportsystemer, som har laget rapporten.
Betydelig andel utslipp fra skipsfart
Skip frakter 80 prosent av verdenshandelen og lasten øker med cirka tre prosent årlig. Skip står for tre prosent av klimagassutslippene i verden og det er andre miljø- og bærekraftsutfordringer knyttet til både bygging, drift og gjenvinning av skip, så noe må gjøres.
Å redusere utslippene fra skipsfart krever en helhetlig tilnærming som inkluderer teknologiske innovasjoner, operasjonelle endringer, reguleringer og samarbeid mellom aktører i næringen og på tvers av landegrenser. Med forpliktelser og handling, kan skipsfarten fortsette å være en motor for global handel og flytte gods fra land til sjø uten å legge ytterligere belastning på klimaet.
Forskningssamarbeid gjennom mange år
Gjennom et mangeårig samarbeid med maritim bransje har forskerne undersøkt hva klimagassutslippene fra maritim transport består i, hvordan de varierer og hva som påvirker dem. Bildet er komplekst og presenteres nå i en rapport som også gir konkrete forslag til hvordan maritim bransje og myndighetene skal redusere utslippene og kutte til null. Rapporten er basert på forskningsresultatene i SFI Smart Maritime, et langsiktig forskningsprosjekt som startet i 2015.
Fire steg til null utslipp
Sjøkartet, som sammenfatter forskningen i Smart Maritime, skisserer en firetrinns tilnærming til grønn skipsfart.
Flere ulike typer tiltak er trolig nødvendig og kostnadseffektivt for å redusere utslipp fra skip, så de beholder posisjonen som det mest energi- og klimavennlige transportalternativet for gods.
1. Reorientering
Frakt til sjøs er mangfoldig, og det finnes ingen enkeltløsning. Vi må starte med å reorientere oss og tenke annerledes enn vi har gjort.
– Vi må erkjenne at skipsfarten ikke har kommet langt nok i den grønne omstillingen, mener Gunnar Malm Gamlem.
Det har skjedd en hel del grønn teknologiutvikling på enkeltskip og skipene har kuttet sine utslipp med 30 prosent i gjennomsnitt. Men samtidig har skipsfarten vokst og dermed spises den gode utviklingen opp, og alt i alt er derfor utslippene bare redusert med syv prosent.
– Det viser at vi må tenke annerledes: mer helhetlig, mer langsiktig og mer samarbeid, sier Gamlem.
2. God logistikk
Gode forsyningskjeder og forretningsmodeller som tar hensyn til utslipp, kan bidra til lavere utslipp og samtidig bedre transportøkonomien. Det betyr i praksis god planlegging av lasting, lossing og seilas, og fordeling av last slik at båtene unngår å seile tomme, såkalt ballastreiser. Det er også viktig å korte ned ventetiden i havner.
– Skip er den mest energieffektive måten å transportere varer på, og dermed den mest klimavennlige. Men for at skipsfarten skal beholde sin posisjon, og samtidig bli enda mer klimavennlig, må vi klare å ta ned utslippene per tonn transportert gods, sier Gunnar Malm Gamlem.
3. Energiøkonomisering
Hoveddimensjoner, skrog og propell må optimaliseres for bølger og vind. Digitale tvillinger av skroget og maskineriet kan testes på den tiltenkte ruten, for å optimalisere designet, slik at energiforbruket blir minst mulig. Et konkret eksempel er at skipsfart tradisjonelt sett har sett på skipets motstand og energiforbruk i stille vann. Men skipene seiler til havs under alle slags forhold, og det krever at vi må teste og uforme skrogene mye mer for sjø og bølger.
– Her vil for eksempel det nye havteknologisenteret på Tyholt i Trondheim, med sine nye og mer fleksible testmuligheter, blant annet i form av et splitter nytt sjøgangsbasseng, kunne støtte maritim bransje i det grønne skiftet, mener Gamlem.
4. Nye drivstoff
Drivstoff er en del av utfordringene som må løses. I dag kommer 99,9 prosent av energien som brukes fra fossile drivstoff; 96 prosent olje og 4 prosent naturgass (LNG).
Mange nye skip forberedes nå for ammoniakk eller metanol, men det er vanskelig å forutse når det blir mulig og lønnsomt å bytte drivstoff. Motor, tanker og systemer er tilgjengelig og under utvikling, men selve drivstoffet og infrastrukturen for forsyning er ikke på plass enda. Til det trengs det forsking, utvikling og internasjonalt samarbeid slik at drivstoffene blir tilgjengelig i de viktigste havnene omtrent samtidig. Det må også bli dyrere å bruke fossilt drivstoff. Og reglene må være like for alle aktører over hele verden
– Overgangen til nye drivstoff har knapt begynt. Her må tempoet økes, sier Gamlem, og minner om at drivstoffene må vurderes basert på utslipp og energibruk gjennom hele livssyklusen fra produksjon til bruk.
– Null utslipp er en nødvendighet for skipsfarten for å kunne drive videre, mener Gunnar Malm Gamlem.
Det vil gi noen overgangsproblemer, men også store muligheter. I Norge har vi hele verdikjeden på plass, noe som er en stor fordel. Ikke minst finnes også testmiljøer og forskningsinstitusjoner som kan hjelpe, avslutter Gunnar Malm Gamlem.
Hør Gunnar Malm Gamlem sammen med administrerende direktør Ernst Meyer i Torvald Klaveness fra frokostsendingen med Stein Mortensholm, SINTEF fra European Strategy Summit 7. oktober – se fra minutt 16:15.
