Forskere jobber med å utvikle løsninger som kan øke utnyttelsen av restråstoff fra fisk, slik at vi kan utnytte biomarine ressurser bedre. En ting de undersøker er om fiskeskinn kan brukes til å produsere kollagen og gelatin. For det er mye kollagen i skinn og bein.
I dag hentes kollagen i all hovedsak fra hud og bein hos svin eller kveg, men gelatin fra fiskeskinn har flere fordeler.
Arbeidet skjer i prosjektet Supreme, ledes av SINTEF Ocean, og har med seg flere samarbeidspartnere, deriblant NTNU og Danmarks Tekniske Universitet.
– For det første er det ofte av høyere kvalitet, og marint kollagen gjør at folk som ikke spiser kjøtt, kan spise produkter med gelatin fra fisk, sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Rasa Slizyte.
– Hvis restråstoffet fra hvitfisk utnyttes best mulig, kan det produseres mer enn 6500 tonn gelatin fra fiskeskinn i året.
Kollagen og gelatin er ettertraktede ingredienser innen farmasi, kosttilskudd, ernæring og kosmetikk hvor det brukes til blant annet krem, kapsler, pulver og gele. Disse bransjene opplever jevnlig at det er mangel på marint råstoff.
Stort marked
Det er med andre ord et stort marked for kollagenproduksjon, men selv om hvitfiskindustrien bidrar med store mengder fiskeskinn, er det ikke like lett å utnytte dette potensialet. Mange fiskebåter har begrenset med plass og ikke alle har mulighet til å levere ferskt høykvalitetsråstoff eller fryse det, noe som er nødvendig for ikke å forringe kvaliteten på skinnet.
I prosjektet har de testet ulike konserveringsteknologier som frysing, salting eller konservering ved lav pH. Alle metodene ga gode resultater, med et høyt utbytte av gelatin. I tillegg var det også en god sammensetning av aminosyrer.
– Det betyr at hvis restråstoffet fra hvitfisk utnyttes best mulig, kan det produseres mer enn 6500 tonn gelatin fra fiskeskinn i året, sier Slizyte.
Gode oljer fra laksen
Men, det er ikke bare hvitfisken som har godt skinn. Både skinn og ryggbein fra laks er rikt på gelatin og kan utnyttes mye bedre enn i dag. Nå laksen fileteres og utbeines blir det med en del fiskemuskel også. Denne sammenblandingen er spesielt godt egnet til å trekke ut gelatin, produsere olje og proteinhydrolysater – en naturlig prosess der et molekyl «kuttes» i mindre deler (lyse) og temperert vann (hydro) – eller smaksnøytrale proteiner.
I lakseskinn og laksebein er det mye mer olje og enn hos hvitfisken. I EU-prosjektet DAFIA har SINTEF-forskere blant annet jobbet med å utvikle en prosesseringsteknologi i flere trinn. Teknologien inkluderer skånsom varmebehandling, som bryter ned restråstoffet og fjerner muskelfraksjon fra ryggbein eller skinn, som gjør det mulig å ta ut inntil 90 prosent av oljen.
For ved å trekke ut oljen på et tidlig stadium, bevares den høye kvaliteten, og du trenger mindre vann og enzymer til hydrolyse-prosessen for å løse opp proteiner.
Resultatene viser at det er mulig å produsere smaksnøytrale proteiner, gelatin og olje av høy kvalitet når råstoffet også er av høy kvalitet. I tillegg reduserte de energibruken og økte kvaliteten på produktet ved å trekke ut det meste av oljen tidlig i prosessen.
Ny industri?
Denne nye teknologien er lovende både med tanke på økonomi og kvalitet, ved at flere høykvalitetsprodukter kan produseres fra samme råstoff. Marin olje oksiderer lett, noe som forringer kvaliteten, men tilsetter man antioksidanter og kapsler den inn, vil oljen beskyttes. Proteiner, som gelatin, brukes til å kapsle inn fiskeoljen, som igjen beskytter den mot uønsket lukt, smak og harskning.
I dag sendes mye fisk til utlandet for prosessering. Da sender vi fra oss verdifullt råstoff som da går til spille.
– Hvis vi prosesserer mer av fisken selv, vil vi kunne utnytte mye mer av potensialet som ligger i fiskeskinn. Da vil vi også få flere arbeidsplasser i Norge, sier Slizyte.
For å ta best mulig vare på den marine oljen og gelatinet, er det viktig å stabilisere disse så raskt som mulig. I prosjektet Omega, har forskere fra SINTEF sammen med NTNU, DTU (Danmarks Tekniske Universitet) og indiske forskere vist at gelatin og oljer fra laks også kan brukes for å lage de stabile mikrokapslene som trengs for å nettopp bevare disse to råvarene.
– Prosjektene viser at det er fullt mulig å utnytte hele fisken. Og mens hvitfisk og laks er ferdig sjekka, står nå silda for tur, forteller Slizyte.