- Dyrking av tare har stort potensial som næring. Tare er en spennende fôringrediens og bidrar til resirkulering av næringsstoffer fra fiskeoppdrett. Det kan også bidra til å løse klimautfordringer. Regjeringen ønsker å legge til rette for denne næringen, og jeg håper de som satser nå, lykkes og skaper fremtidsrettede arbeidsplasser, sier Marianne Sivertsen Næss.
Fiskeri- og havministeren ble ønsket velkommen av Frøya ordfører Kristin Furunes Strømskag og SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv, før de fremmøtte høre mer om forskningsprosjektet JIP Seaweed Carbon Solutions.
Taren som vi høster nå, har grodd på tau like under havoverflaten i et halvt år. Under innhøstningen heiser vi tauene, skjærer av taren og frakter den inn til land. Der blir den bearbeidet og forkullet via pyrolyse (forbrenning uten oksygen) til tarebiokull. Dette kan så blandes med gjødsel og brukes til karbonlagring og jordforbedring innen landbruk.
Karbonfangst er ikke den eneste nytteverdien til taren som nå høstes. I et halvt år har taren bidratt til et sunnere økosystem og redusert havforsuring. For er det mye CO2 i lufta, er det mye CO2 i havet – dette kalles havets karbonbalanse.
Ifølge konservative anslag, fanger 1 tonn våt tare 100 kg CO2. I det pågående dyrkingsforsøket dyrker vi 25 tonn, noe som tilsvarer 2500 kg CO2 fanget fra havet og dermed atmosfæren.
Synergier med havbruksnæringene
Tarenæringen kan bidra til flere arbeidsplasser og også økt utnyttelse av infrastrukturen og kompetansen i andre havnæringer. Tarenæringen er ung og avhengig av økt grad av kunnskapsoverføring og samarbeid med flere marine næringer. En ting er driften ute til sjøs med rigging av anlegg og tilgang på kranbåter. En annen er behovet for industriell prosesskapasitet og anlegg som kan ta imot taren og foredle den enten til biokull, eller bruke andre bestanddeler av taren til mat, fôr eller kosmetiske produkter, for å nevne noe. For at alt dette skal kunne komme sammen, bør også anlegg og prosesser standardiseres og sertifiseres.
I anledning innhøstningen fikk vi også besøk av DNVs konsernleder Remi Eriksen og ledere fra de andre JIP-partnerne (Aker BP, DNV, Equinor, Ocean Rainforest og SINTEF), forskere og representanter fra kystnæringene (Frøy, Salmar, Blått kompetansesenter, Nutrimar, og Åkerblå), for å vise fram taredyrking og diskutere mulighetene for å bruke tare til karbonfangst, samtidig som man kan skape arbeidsplasser langs kysten.
