Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger. Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.
Temaet er brennbart, og høringsfristen nærmer seg. Likevel har det vært stille i mediene om NOU-en “Genteknologi i en bærekraftig fremtid”. Stillheten uroer oss fagfolk på feltet.
Mulighetene genteknologi gir, om den brukes rett, er enorme. Samtidig er mange av innvendingene i genteknologidebatter fulle av misforståelser om hvordan biologi fungerer.
Vi håper regjeringen styrer unna feilkoblingene når viktige valg tas fremover. Ellers avskjæres norsk landbruk og havbruk fra gevinstene av biotek-revolusjonen som rekordraskt ga oss covidvaksinene.
Oppmykning av EU-regler forventes
NOU-en er skrevet av det offentlige Genteknologiutvalget og har høringsfrist 22. februar.
Bakteppet er at EU nå reviderer sitt lovverk på feltet. Det åpner for en revisjon også av vår egen genteknologilov fra 1993.
En kraftig oppmykning av EUs regler forventes. Gjennom EØS-avtalen kan Norge vedta likelydende endringer. Eventuelt være mer restriktiv, men ikke mer liberal.
Hvor langt skal føre-var-prinsippet tøyes?
Et mindretall i Genteknologiutvalget vil bevare dagens lov nærmest uendret. Flertallet foreslår større forandringer for at kunnskap raskere skal brukes til beste for mennesker, dyr og planter.
Utvalget og befolkningen er enige om at føre-var-prinsippet er viktig. Bra. Men det tøyes for langt hvis det fratar oss sjanser til å oppnå samfunnsgevinster risikofritt.
Midlertidige genetiske påvirkninger er nå mulig
Genetiske modifikasjoner ble før forstått som permanente endringer i organismers arvemateriale, DNA. Men mRNA-teknologien – kjernen i covidvaksinen – gjør midlertidige genetiske påvirkninger mulig.
Virkestoffet i vaksinene brytes ned til ufarlige stoffer etter kort tid i kroppen.
Den samme teknologien kan brukes til å sikre dyrevelferd og verne verdens matproduksjon mot dyre- og plantesykdommer. Men Norge går glipp av dette, om vår restriktive genteknologilov opprettholdes.
Trygg nok vaksine for oss – men ikke for dyrene?
Med dagens lov vil selv en målrettet, midlertidig endring i genuttrykk – altså det covidvaksinene gir immunforsvaret vårt – føre til at det vaksinerte dyret defineres som en genmodifisert organisme. En GMO.
Stemplet gir juridiske restriksjoner og praktiske hindre. En katt som får mRNA-vaksine, må faktisk holdes innesperret. Den covidvaksinerte eieren, derimot, kan vandre fritt rundt. Frisk.
Milliarder av slike doser er nå satt i mennesker. Vaksinene er beviselig trygge og effektive. Men loven definerer dem altså som for risikable til at de uten videre kan brukes i dyr.
Åpner for fire gevinster
RNA er molekyler alle organismer har i cellene sine. De regulerer hvilke gener som slås av og på og er viktige for cellenes proteinproduksjon.
Undergruppen mRNA frakter informasjon fra genene ut til “proteinfabrikkene” i cellene. Slik instruerer covidvaksinen immuncellene til å lage sitt eget våpen mot covid, uten at cellene endres varig.
EU vil sannsynligvis tillate at genteknologi brukes til såkalt presisjonslandbruk. For Norge er det nærliggende å ta sikte også på presisjonshavbruk. Alt dette via vaksiner og medisin som vil gi fire viktige gevinster:
- Bedre sykdomsforebygging og mer presis behandling av dyr. Færre syke dyr betyr bedre dyrevelferd.
- Mindre bruk av antibiotika. Viktig fordi antibiotikaresistens er en stor helsetrussel og fordi feil bruk i dyr kan gi resistente bakterier som siden blir farlige for mennesker.
- Redusert bruk av tradisjonelle, bredspektrede plantevernmidler. Ved å erstatte disse med målrettede sprøytemidler, unngås miljøutslipp som skader andre plantearter.
- Økt matsikkerhet, takket være de nevnte gevinstene. Covid-kampen beviste at RNA-teknologi svarer mye raskere enn tradisjonell vaksineteknologi på nye sykdommer. Målrettede plantevernmidler vil trolig gi liknende tidsgevinster.
Rammer konkurranseevnen
Europas til nå restriktive genteknologilover har gått utover konkurranseevnen. To uavhengige forskningsinstitutt anslår at EU vil tape flere hundre milliarder dollar årlig om unionen holder fast på dagens nei til moderne genteknologi i landbruket.
I Norge medfører forbudet mot GMO i laksefôr alene en merkostnad på nær to milliarder kroner årlig, ifølge NOU’en.
Grunnet skepsisen og restriksjonene som har rammet genteknologiske vaksiner og medisiner for planter og dyr, er markedet for slike produkter ikke-eksisterende.
En sjanse vi bør gripe
Flertallsforslaget i NOU’en åpner for kun en begrenset, men viktig bruk av genteknologi. Vi er langt fra sikre på at regjeringen vil følge flertallets anbefalinger. Så får vi håpe spådommen vår gjøres til skamme.
Vi må ikke stelle oss slik at vi mister sjansen RNA-teknologier gir oss til å forbedre miljø, dyre- og folkehelse og til å sikre at Norges og verdens befolkning får nok og trygg mat.
