– Å jobbe systematisk med bærekraft i skoindustrien er et pionérarbeid, sier SINTEF-forsker Tore Christian B. Storholmen.
Nå har han og kollegene intervjuet en rekke industriarbeidere for å finne ut hvor verneskoen trykker. Resultatene blir til et nytt og lettere alternativ – med et lavere klimafotavtrykk.
Viktig for å unngå muskel og skjelettplager
Vernesko er en del av hverdagen for tusenvis av arbeidstakere i norsk industri. De verner føtter og tær mot støt og klemskader, mot stikk fra gjenstander og mot etsende kjemikalier. Mange tusen skritt tilbakelegges dag etter dag gjennom et langt arbeidsliv, og verneskoene er en sentral faktor i kampen mot arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.
Samtidig er vernesko et produkt i kles- og skobransjen, en bransje kjent for å være en miljøversting. Klesindustrien står for 10 prosent av verdens klimagassutslipp, mye på grunn av overproduksjon og kort levetid. Store mengder klær og sko kastes etter kort tids bruk – noe som er uunngåelig når det gjelder vernesko.
– En vernesko skal beskytte mot farlige omgivelser. Så fort en sko ikke gjør det lenger, må den skiftes ut, sier Storholmen.
Han leder prosjektet «Lightfoot», som har som mål å utvikle en helt ny form for vernesko. Disse skal være komfortable å gå med samtidig som de fyller alle kravene som stilles til denne typen fottøy. I tillegg skal klimaavtrykket reduseres betraktelig. Prosjektet er et samarbeid med det norske selskapet Wenaas Workwear.
Lange dager på stål og betong
Etter nær 30 dybdeintervjuer med industriarbeidere har gitt forskerne god innsikt i hva de tenker rundt sko, helse, bærekraft og hva det er som gjør at sko slites.
Forsker og industridesigner Tore Christian Storholmen i SINTEF.
– Dette er funn vi skal bruke for å gjøre skoen bedre, sier Storholmen.
Mange av de intervjuede kunne fortelle om smerter og ubehag i føtter og legger etter lange dager på harde underlag av stål og betong.
– Det er ikke uvanlig at ansatte går mellom 10-15.000 skritt hver dag. Da sier det seg selv at det blir en stor belastning for beina. Mange ønsker seg derfor sko med bedre såler, sier Storholmen.
Utfordringen med vernesko er at de inneholder veldig mange ulike materialer, forklarer Storholmen.
– En vernesko kan fort inneholde opp mot 40 forskjellige materialer. De ulike materialene har mye å si for beskyttelse, slitestyrke og ytelse. Samtidig følger det med miljøkostnader i forbindelse med råvareutvinning.
Designfasen avgjør klimautslippet
– Åtti prosent av klimaavtrykket låses av beslutninger tatt i designfasen, sier forskningsleder Jon Halfdanarson ved SINTEF Manufacturing.
Å jobbe systematisk og forskningsbasert med design innebærer å jobbe med innsikt før man starter selve designarbeidet.
Forsker Jon Halfdanarson i SINTEF.
– Arbeidet kan ikke tuftes på antagelser. Vi har tatt utgangspunkt i den beste verneskoen Wenaas produserer, og foretatt en fullstendig analyse av skoens livssyklus, en såkalt LCA (Life Cycle Assessment). På den måten kan vi se hvordan enkelte materialer skiller seg negativt ut i forhold til klimaavtrykk, sier Halfdanarson.
Med en slik analyse får man kunnskap om hva som er driverne bak den negative påvirkningen. Forskerne på Sintef har satt seg som mål å nærme seg en halvering av klimaavtrykket.
– Det ser ut til at vi skal klare det, selv om vi ikke har landet alle materialvalgene ennå. De strenge beskyttelseskravene til vernesko gjør det utfordrende å redusere antall materialer eller bytte dem ut med mer miljøvennlige alternativer, sier Storholmen.
Forskerne er foreløpig hemmelighetsfulle om hvordan den nye skoen skal lages, men lover å komme med spennende nyheter etter hvert. Ifølge Storholmen har de gjort flere grep som skal gi store forbedringer på komfort og ergonomi.
Andre skoprodusenter vil også kunne nyte godt av arbeidet som er gjort.
– Vi vil lage en veileder for produksjon av sko, som viser hvordan man kan bruke LCA-analyser som en del av designprosessen. Det vil hjelpe designere til å jobbe enda mer systematisk og være mer bevisst det ansvaret de har, sier Halfdanarson.
Merker presset fra kundene
– Å gå i vernesko oppfattes generelt som en plage, sier produktsjef Glenn Bingen i Wenaas sko.
Hans drøm er å kunne lage en vernesko som er like behagelig å gå med som en joggesko.
Det er ikke uvanlig at ansatte går mellom 10-15.000 skritt hver dag. Da kan en vernesko få stor betydning for helsa. Illustrasjonsfoto: Andrey Popov/iStock
– Det handler ikke bare om vekt. Selve konstruksjonen, som blant annet inkluderer en stiv og framtung tåhette, gjør at det er vanskelig å få de samme egenskapene som vanlige sko. Vi har prøvd å bruke mer tekniske materialer, som f.eks. demping i hælen, men det har ikke blitt nevneverdig bedre, sier Bingen.
Det var Wenaas Workwear som tok initiativet til forskningsprosjektet. I tillegg til behovet for mer komfortable sko, opplever de at sluttbrukerne i stadig større grad etterspør mer bærekraftige produkter.
– Vi produserer også arbeidstøy, og der er det allerede stort fokus på dette. Det stilles krav til at materialer skal være resirkulerbare, at det brukes mindre vann i bomullsproduksjonen. Fottøy har nok fått mindre oppmerksomhet enn bekledning, men det kommer, sier Bingen.
Wenaas samarbeider med det italienske selskapet Orion Group om produksjon av skoene. Å velge «kortreiste» materialer for å minske frakt er et av tiltakene de gjør for å redusere klimaavtrykket.
– Det er veldig mange ting i en sko som påvirker CO2-regnskapet. Sintefs LCA-analyse er en hjelp når vi skal velge materialer. Samtidig er det å øke levetiden på skoene det beste vi kan gjøre. Forlenger man brukstiden har det veldig mye å si for klimaavtrykket.
Aker BP, Equinor og OneCo er med som partnere i prosjektet som har fått støtte fra Norges Forskningsråd. Disse partnerne bidrar med HMS-kompetanse og har en sentral rolle i testing og evaluering av prototyper.
- Her kan du lese mer om Lightfoot-prosjektet
