Fra ruiner til ressurser: Bærekraftig gjenoppbygging i Ukraina skjer nå

Mens krigen i Ukraina fortsetter å ødelegge landets infrastruktur, dukker det opp initiativer for å hjelpe til med gjenoppbyggingen fra ruinene. 

Et nytt samarbeid mellom norske forskere og ukrainske partnere har som mål å løse en av landets mest presserende utfordringer: Hvordan kan materialene fra ødelagte bygninger brukes til å lage nye byggematerialer? 

Fant sammen med lokale aktører

Omfanget av ødeleggelsen i Ukraina er enormt. Ved slutten av 2022 var mer enn 150 000 boligbygninger helt eller delvis ødelagt som følge av den pågående krigen.

Men siden avfallsmengdene er enorme, er også potensialet for resirkulering stort. 

Forskningsleder Anneli Alatalo Paulsen og sjefforsker Christian Engelsen fra SINTEF deltok på konferansen ReBuild Ukraine i Warsawa i november. Konferansen satte søkelys på behovene knyttet til energi og gjenoppbygging, og deltakerne på den norske paviljongen viste tydelig at Norge har mye å bidra med. 

– Nå må vi komme i gang med faktiske prosjekter! Dette hørte jeg mange ganger i løpet konferansen, og vi har hivd oss rundt, forteller Anneli Alatalo Paulsen. 

Dermed inngikk SINTEF en avtale sammen med tre lokale partnere; entreprenøren Stroispetstechnika, NGOen Ukraine Support Team og Regional development agency of Odesa, samt norske Nocon – Norwegian Construction. Og søknaden om prosjektstøtte er allerede sendt til Norad. 

Les også: Fem forutsetninger for å lykkes med sirkulære løsninger i bygg

Vil gjøre ødeleggelse om til mulighet

Målet med prosjektet er å undersøke hvordan avfall fra ødelagte bygninger kan resirkuleres til verdifulle byggematerialer som kan brukes i gjenoppbyggingen av landet. 

Slik kan behovet for råmaterialer som sement og naturlige tilslag (sand, grus og stein) reduseres, samtidig som det også reduserer miljøpåvirkningen, som CO₂-utslipp, sammenlignet med tradisjonelle byggeprosesser. 

– Det har gjort inntrykk å høre erfaringene og historiene fra de mange ukrainske deltakerne på konferansen. De imponerer med sin optimisme og stå-på-vilje midt i en pågående krig, og vi heier og støtter, sier Alatalo Paulsen. 

Et pilotprosjekt med store ambisjoner

Prosjektet er planlagt å vare i to år, og det vil bli gjennomført flere aktiviteter for å teste potensialet for resirkulering. Dette inkluderer vurdering av både de tekniske, miljømessige og økonomiske mulighetene og barrierene. 

De viktigste aktivitetene i prosjektet inkluderer: 

• Teknisk gjennomførbarhet: Prosjektet vil begynne med å vurdere kvaliteten og potensialet til avfallet. Inspeksjoner på stedet og laboratorietesting vil avgjøre de beste metodene for resirkulering og hvilke materialer som kan utvinnes for gjenbruk i byggeprosjekter.
• Miljømessig gjennomførbarhet: Prosjektet vil også vurdere de miljømessige fordelene ved å resirkulere avfall, inkludert reduksjon av forurensning og avfall, energibesparelser og lavere CO₂-utslipp. Det vil inkludere livssyklusanalyser (LCA) av resirkulerte materialer sammenlignet med konvensjonelle produkter.
• Økonomisk gjennomførbarhet: En viktig oppgave i prosjektet blir å utvikle en forretningsmodell for resirkulering av avfallet. Dette vil innebære å beregne det potensielle markedet for resirkulerte materialer, estimere kostnader og inntekter, og utforske finansierings- og investeringsmuligheter for å skalere opp virksomheten.
• Pilot: Prosjektet vil kulminere i en fullskala pilot, der resirkulert avfall vil bli brukt i byggeprosjekter. Målet er å demonstrere at resirkulerte materialer kan oppfylle kvalitetsstandardene som kreves for bygging, og at de kan konkurrere med tradisjonelle byggematerialer når det gjelder kostnader og ytelse.
• Kapasitetsbygging og opplæring: For å sikre langsiktig suksess, vil det bli arrangert workshops og opplæringsøkter for nøkkelinteressenter, inkludert lokale myndigheter, utviklere, entreprenører og resirkuleringsoperatører. 

Les også: Pilotprosjekter bringer oss litt nærmere et sirkulært bygd miljø

Hvorfor resirkulering av avfallet er viktig

Behovet for byggematerialer i Ukraina er utømmelig. I tillegg til det enorme antallet bygninger som må gjenoppbygges, har krigen også forstyrret tilgangen på viktige råmaterialer som sement, tilslag og stål.

Den ukrainske sementindustrien er særlig hardt rammet, med betydelig redusert produksjonskapasitet. 

– Resirkulering kan bidra til å møte noe av dette behovet. Ved å gjenbruke materialer fra ødelagte bygninger kan prosjektet redusere avhengigheten av importerte eller knappere råmaterialer, som både er dyre og skadelige for miljøet, sier Alatalo Paulsen. 

I tillegg kan resirkulert tilslag og betongprodukter erstatte tradisjonelle materialer i bygging, noe som fører til betydelige kostnadsbesparelser, lavere CO₂-utslipp og mindre avfall som sendes til deponi. 

Prosjektet er også i tråd med globale initiativer og nye EU-standarder som fremmer en sirkulær økonomi, der ressurser brukes mer effektivt, avfall minimeres, og miljøpåvirkningen fra industrielle prosesser reduseres.

For Ukraina tilbyr resirkulering av avfall fra ødelagte bygninger en måte å møte umiddelbare gjenoppbyggingsbehov, samtidig som man legger grunnlaget for en mer bærekraftig byggenæring i fremtiden.

En visjon for fremtiden

Den mulige effekten av dette initiativet strekker seg langt utover selve pilotprosjektet. Prosjektpartnerne er forpliktet til å dele sine funn med interessenter på tvers av byggenæringen, inkludert myndigheter, NGOs og internasjonale organisasjoner.

Kunnskapen kan også være med på å forme nasjonale og regionale retningslinjer for avfallshåndtering og resirkulering.

– Hvis vi lykkes, kan det bidra til å etablere en ny industri i Ukraina innen ombruk og resirkulering av byggematerialer. Dette vil ikke bare skape arbeidsplasser og stimulere økonomien, men også bidra til landets langsiktige gjenoppbygging og motstandskraft, sier Alatalo Paulsen.