Byggherrer stiller ikke krav fordi det ikke finnes tilgjengelige maskiner, leverandøren tar ikke inn maskiner fordi etterspørselen mangler, og entreprenøren investerer ikke i maskiner fordi prosjektene ikke krever det.
Dette har lenge vært mantraet når det gjelder utslippsfrie bygge- og anleggsplasser. Likevel, som del av innsatsen for å oppfylle moderne miljømål, har bruk av elektriske anleggsmaskiner blitt mer vanlig i sentrale strøk.
SINTEF har nå kartlagt barrierer, suksessfaktorer og perspektiver for utslippsfrie bygge- og anleggsprosjekter i Nord-Norge. Datagrunnlaget er intervjuer med aktører i bygge- og anleggsbransjen i landsdelen.
Suksess i Bodø
Kartleggingen viser blant annet at elektriske anleggsmaskiner sjelden brukes utenfor de største byene i hele landet.
Forsker Randulf Høyli. Foto: SINTEF
– Så vidt vi vet, fins det kun ett ferdigstilt utslippsfritt prosjekt i Nord-Norge. De første regionale pilotprosjektene er riktignok satt i gang. Som ellers i landet er prosjektene konsentrert omkring de største bykjernene, forteller SINTEF-forsker Randulf Høyli.
Del én av prosjektet Sjøgata i Bodø er det ferdigstilte prosjektet vi snakker om, og erfaringene vil komme til nytte i del to, ifølge Espen Kringlen. Han er prosjektleder for grønn konkurransekraft i Bodø kommune.
Sjøgata er Bodøs viktigste sentrumsgate, og er i ferd med å moderniseres. En sliten bilvei blir til en moderne sentrumsgate med bedre plass til gående og syklende, samt ladepunkter for elbil. Erfaringene med å bruke utslippsfrie anleggsmaskiner har stort sett vært positive.
– Maskinene fungerte godt, og har tålt kulde bra. Vinteren var lang og tela satt langt ut på våren, som gjorde gravingen tyngre enn forventet og holdt fremdriften litt tilbake, forteller Kringlen.
– Massene har også vært dårligere enn forventet, og gjenbruksgraden ble lavere enn vi hadde siktet på. Men det kan vi nesten ikke klandre elgravemaskinene for.
Positive entreprenører
Ifølge Kringlen var entreprenørmarkedet overraskende positivt, og tre av fire tilbydere kunne stille med elektriske gravere.
Maskinene fungerte godt, og har tålt kulde bra.
– I tillegg har prosjektet ført til at Bodø har skaffet sin første elektriske lastebil, og vi har fått i gang et system for gjenbruk av masser, forteller han.
I Bodø satser de dermed på å fortsette med den grønne omstillingen.
– Nå gjelder det å gå fra prosjekt til effekt, og ta med oss det vi har lært i Sjøgata for å gjøre de neste utslippsfrie prosjektene enda bedre, sier Kringlen.
Utslippsfrie anleggsplasser kan bli et viktig bidrag til mindre lokal forurensing og færre utslipp, ifølge forskere. Foto: SINTEF
Store avstander og spredt befolkning
Det er flere faktorer som bidrar til variasjonen i geografisk fordeling av utslippsfrie prosjekter. Det kan for eksempel være begrenset infrastruktur, tilgang til teknologi, høyere kostnader, logistikk, regelverk og insentiver, i tillegg til bevissthet, opplæring og kulturelle faktorer.
Den arktiske regionen har som kjent store variasjoner i temperatur og nedbør, samt et generelt kaldt klima og varierende soltimer gjennom året. Dette kan føre til økt energibehov for oppvarming, lys og transport. Lave temperaturer kan også redusere ytelsen til elektriske maskiner når det gjelder drift og ladetid.
Espen Kringlen er prosjektleder for grønn konkurransekraft i Bodø. Foto: Per Inge Johnsen/Bodø kommune
– Geografien, med et stort antall mindre, avsidesliggende samfunn, kan også ha betydning for hvor raskt klimatiltak innføres. Store avstander og spredt befolkning gjør utviklingen av energi- og kraftinfrastruktur mer krevende, sier Høyli.
I distriktene finner man også gjerne mange mindre aktører med begrenset økonomi og ressurser til å investere i utslippsfri teknologi.
Pilotprosjekter viser vei
Men på regionalt nivå etablerer kommuner nå egne ambisjoner med hensyn til grønn omstilling. I tillegg er det fra i år krav om minimum 30 prosent miljøvekting i offentlig anskaffelse. Myndighetene sier ikke noe om hvordan dette skal oppnås, men elektriske maskiner og kjøretøy kan være et enkelt tiltak for å imøtekomme miljøvektingen.
– Erfaringer fra pågående pilotprosjekter i Nord-Norge viser at bruk av elektriske gravemaskiner så langt har vært uproblematisk, men at det er viktig å forsikre seg om tilgjengelig nettkapasitet der prosjektet skal gjennomføres, sier SINTEF-forsker Shabnam Homaei, som har vært med på kartleggingen.
– Tidlig dialog omkring dette er spesielt viktig, understreker hun.
Pilotprosjektene viser også at det er mulig å få tak i mellomstore elektriske gravemaskiner, men at det fortsatt er begrenset tilgang på enkelte maskiner og utstyr.
Mange av de samme forutsetningene som i sør
Gjennom intervjuene forskerne har gjennomført, er det identifisert mange av de samme barrierene og suksessfaktorene som er belyst i tidligere studier av utslippsfrie bygge- og anleggsplasser lengre sør i Norge.
– Det er altså ikke nødvendigvis slik at det særegne ved Nord-Norge tilfører mange nye utfordringer når det gjelder å gjennomføre utslippsfrie prosjekter. Utviklingen har riktignok skjedd raskere andre steder, men det gjelder i hovedsak de aller største bykjernene, forklarer Høyli.
Denne nasjonale utviklingstrenden finner vi også igjen regionalt, da de første pilotprosjektene i Nord-Norge nettopp har startet opp i de største byene. Samtidig har viktige støtteordninger nylig fått endrede vilkår, noe som ikke vil bidra til å fremskynde nye utslippsfrie prosjekter.
For eksempel endret Enova støtteordningen til utslippsfrie anleggsmaskiner og kjøretøy i 2023. Frem til nå har entreprenører kunnet søke om å få inntil 50 prosent av merkostnaden til nullutslippsmaskiner i støtte. Nå fungerer ordningen mer som en konkurranse, der de som melder inn behov for lavest støttebeløp, vil kunne få støtte.
– De nye kravene til miljøvekting i offentlige anskaffelser kan derimot bidra i motsatt retning, men bør følges opp med god veiledning for å bistå oppdragsgivere, sier Høyli.
Regionale myndigheter styrer takten
Det offentlige har en sentral rolle som premissgiver for den grønne omstillingen i bygge- og anleggssektoren. I samspill med de store offentlige byggherrene er det de regionale myndighetene som styrer takten på innfasingen av utslippsfrie prosjekter i bygge- og anleggsnæringen.
– Intern forankring og politisk vilje til å betale er dermed avgjørende for når og om utslippsfrie prosjekter blir satt i gang. Dette gjelder spesielt nå i en innføringsfase, sier Høyli.
Ifølge rapporten har også næringslivet mulighet til å påvirke når og hvordan det bør stilles krav til klima. Samarbeid og dialog er nøkkelfaktorer for å drive utviklingen framover.
– Dialogen bør foregå både mellom byggherrer for å skape forutsigbarhet for næringslivet, og mellom privat og offentlig sektor hvor man formidler tydelige rammer for veien framover, sier Homaei.
Erfarne aktører er mest positive
Aktører med erfaring fra klimaambisiøse prosjekter ser ut til å være mer positive enn de som ikke har erfaring fra før. Dette gjelder på tvers av aktørgrupper og sektorer.
– De få pilotprosjektene i nord har vist at det er fullt mulig å stille strengere klimakrav, også i Nord-Norge, sier Høyli.
Arbeidet med rapporten er utført av SINTEF i regi av prosjektet Kompetansesenter for bygge- og anleggsvirksomhet i nord (Norges forskningsråd).
