Mange bygninger i Norge har skrå tretak med kaldt, luftet loftsrom under. Slike loft brukes gjerne til lagring av materialer og inventar. Mange av disse eldre loftene har mangelfull lufting og stort varmetap. Bjelkelaget er ofte utett og slipper gjennom luft fra underliggende oppvarmede rom.
Varmetap opp til loftet kan gi snøsmelting og isdannelser på taket, men ikke nødvendigvis kondensproblemer. I praksis er mange av disse «kalde» luftede loftene egentlig ganske varme, noe som har gitt uttørking av materialene på loftet og mindre kondensrisiko. Kondens oppstår likevel i perioder på undersiden av taktro. Normalt har taktroa håndtert dette uten å ta skade fordi materialene i taktroa har hatt god fuktakkumulerende evne. Mange av disse eldre loftene er nå modne for rehabilitering og oppussing. Materialer blir byttet ut, loftbjelkelaget blir etterisolert, og lufting og tekking blir endret. Slike endringer kan imidlertid gi uventede konsekvenser.
Muggsoppvekst på overflater
Muggsopp er sopp som vokser på overflaten av materialer, og er ofte synlig som grønne eller svarte flekker på overflater. Soppen gi ingen bygningstekniske svakheter, men den kan gi fra seg mykotoksiner og gi misfargede materialer. Soppen lever av organisk materiale, og det er først og fremst celluloseholdige materialer som blir angrepet. Samtlige materialer og flater kan i prinsippet bli angrepet av muggsopp under gunstige vekstforhold.
Årsaken til utvikling av muggsopp på undersiden av taktroa i kalde loft og boder er tidvis kombinasjonen av høy luftfuktighet og gunstig temperatur for soppvekst. Høy luftfuktighet på loftet kan komme fra boligrom, men det kan også komme fra uteluften. Når fuktig luft kjøles tilstrekkelig ned (som for eksempel mot nedkjølte materialoverflater), vil luften ikke lenger klare å holde på fuktigheten, og dermed avsettes det vann (kondens) mot materialoverflatene. De overflatene som er kaldest, er mest utsatt. Taktro er i perioder den kaldeste overflaten på loftet av ulike årsaker. På vinteren er det kaldt, og naturlig nok kjøles overflaten ned. Avstråling fra taket kan enkelte ganger på vår og høst også gi gunstige kondensforhold, og taktro med kun takpapp eller shingel er spesielt utsatt. Dette kondensfenomenet opptrer når de mørke takflatene (tekket med belegg) gir fra seg varme ved avstråling mot klar nattehimmel. Da vil temperaturen på takflatene (inklusiv undersiden av taktroa) kunne bli flere grader lavere enn lufttemperaturen, og kondens oppstår. Med økt kondensdannelse vil risiko for muggsoppvekst øke.
Plater som taktro
For å hindre kondens på taktroa kan man gjøre ulike tiltak som å bedre lufting eller hindre varmetap og luftlekkasje fra boligrom, men materialvalg er også av stor betydning. Materiale med god fuktakkumulerende evne vil hindre eller minimere kondensdannelse på taktroa. De tradisjonelle materialene i taktroa (gjerne trebord) har god fuktakkumulerende evne, men av ulike årsaker brukes plater med mindre fuktakkumulerende evne, mer og mer ved rehabilitering og oppussing. Dette er fordi det blir ofte billigere og tidsbesparende, samt at materialene ofte har bedre styrkeegenskaper. Slike plater finnes i et utall ulike varianter, men de har ulik evne til å håndtere fukt og muggsoppvekst.
Kryssfinerplater, OSB-plater eller sponplater er de mest aktuelle trebaserte platetypene til taktro. Platene har ulik sammensetning og oppbygging, men felles for dem er at de skal CE-merkes i henhold til produktstandard NS-EN 13986 og ha en ytelseserklæring på norsk, svensk eller dansk. Det må kontrolleres at ytelseserklæringen inneholder dokumentasjon på egenskaper som er nødvendige og gode nok for den tiltenkte bruken. Plater som brukes, skal som regel tilfredsstille gitte klimaklasser og ha vannfast lim, men det stilles sjelden krav til at de skal ha god nok fuktakkumulerende evne og god nok motstand mot muggsoppvekst. Disse egenskapene er vanligvis heller ikke godt nok beskrevet i dokumentasjonen. Det er derfor krevende å finne «riktige» plater til loft som har utfordrende fuktforhold.
Det er store variasjoner mellom ulike platetyper og produsenter i forhold til fuktbestandighet og muggsoppresistens. Eksempelvis er enkelte kryssfinerplater mer utsatt enn sponplater og OSB for kondens på grunn av mindre fuktakkumulerende evne. Kryssfinér består av tynne lag finér som er limt sammen, mens sponplater er spon sprøytet med lim og presset til en plate. I kryssfiner vil limsjiktet mellom finérlagene bremse eller delvis stanse fuktopptaket videre opp i platene. Konsekvensen er at kondensfukt akkumuleres i nedre finérsjikt, slik at dette blir vått og derfor mer utsatt for vekst av muggsopp. Overflaten på en kryssfinérplate blir dermed fuktigere enn overflaten til en sponplate, OSB eller trebord. Fuktnivået og kondensrisikoen på overflaten øker.
De ulike platene har ulike egenskaper, og man må være klar over deres begrensninger og forutsetninger. Mange av de «gamle» velfungerende kalde loftene har fungert fordi fuktforholdne og materialer sammen har balansert «systemet», men en liten endring (f.eks. bytte av materiale i taktro) kan dytte system ut av balanse. Kondensproblematikk på kalde luftede loft er godt kjent og beskrevet i Byggforskserien, og ved oppussings- eller rehabiliteringsjobber må prosjekterende være spesielt oppmerksom på de aktuelle fuktforholdene og forutsetningene.
Vi anbefaler å benytte Byggforskserien som underlag for prosjekteringen, men ved bruk av denne er det et par ting som man må være klar over. Byggforskserien består av anvisninger som er delt i tre deler; en grønn, en blå og en gul. Blå serie er for nybygg og gul seire er for rehabilitering. Løsninger som presenteres i blå serie, kan ikke uten videre benyttes ved en rehabilitering, og gul serie må derfor alltid konsulteres. Dersom man bruker anvisninger fra blå serie (Nybygg) på gamle bygninger, kan man ikke uten videre legge de beskrevne løsningene til grunn, men må foreta en konkret vurdering av de eksisterende forholdene, gjerne sammenholdt med anvisninger fra gul serie. Bruk av anvisning 725.117 Utbedring av skader i skrå tretak med kaldt loft (Gul Serie, Forvaltning) og 525.861 Taktro av trebaserte plater eller bord (blå serie, Nybygg) er godt eksempel på blader som bør brukes sammen når man skal rehabilitere et kaldt luftet loft.
Ved oppussing og rehabilitering av loft
- Sjekk tilstanden på det kalde loftet før du setter i gang (temperatur og relativ luftfuktighet bør måles over tid.
- Kontroller oppbyggingen av loftsbjelkelaget; isolasjonstykkelse og lufttetthet. Det må tettes rundt alle gjennomføringer, og tettheten av ev. loftsluke må kontrolleres/forbedres.
- Det må sørges for tilstrekkelig lufting. Etterisolering ut mot raft kan gi dårligere lufting og må unngås eller kompenseres for.
- Dersom taktroa byttes ut, sørg for at platene har tilstrekkelig fuktakkumulerende evne for å tåle de aktuelle fuktforholdene (etter utbedring). Alternativt kan platene behandles for å motstå soppvekst, men slike plater er normalt spesialbestilling.
- Vær klar over at temperaturen i taktroa endres dersom man legger takstein istedenfor takpapp eller shingel.
