Med dagens klimautfordringer, geopolitiske spenninger og EUs nye Net-Zero Industry Act som bakteppe, pekte konserndirektør Eli Aamot på tre endringer som må til for en grønnere industri under sitt åpningsinnlegg på Industriuka 2024:
– Dette er sirkularitet, elektrifisering og sameksistens med naturen.
Industriuka er en av Norges viktigste møteplasser for norsk industri, leverandører, politikere og akademia, hvor det uttalte målet er å finne løsninger i felleskap for å gjøre industrien grønnere. SINTEF deltok med flere foredrag og med stands på messa.
– SINTEF arbeider med disse viktige endringene innenfor en rekke prosjekter i samarbeid med industripartnere over hele Europa. La meg gi tre eksempler: SecREEts som utnytter sjeldne jordartmetaller i avfall fra gjødselsproduksjon for bruk i magneter til bilindustrien, industrimotorer og rene energikilder som vindturbiner. ELOXYCHEM som ved hjelp av elektrifisering og bruk av avfall fra kjemikalieproduksjon som råstoff, reduserer behovet for primærressurser og påvirkning på naturen. PYROCO2, som bruker CO2 som råstoff i en fermenteringsprosess for å produsere kjemikaliet aceton som kan viderebehandles til kjemikalier, drivstofftilsetninger og materialer, sa Eli Aamot.
I tillegg til å fremheve viktigheten ved samarbeid mellom industri og FoU, offentlig finansiering og teknologisk utvikling, fremhevet Eli Aamot at fullstendige, bærekraftige verdikjeder er avgjørende. Her må alle steg, fra råmaterialer til produksjon og resirkulering, ha lavest mulig miljøpåvirkning og CO2-utslipp.
Hun trakk også frem helseteknologi, som har blitt pekt ut som én av satsningene innen økt nasjonal eksport, og viste til eksempler som spin-off selskapet NaDeNo på hvordan SINTEF arbeider med forskning på nanoteknologisk medisinlevering i samarbeid med partnere.
Hvordan kan vi utnytte potensialet i hydrogen?
Markedet for hydrogen er i vekst, men er vi forberedt på utviklingen og i stand til å utnytte hele potensialet som dette feltet tilbyr?
Seniorforsker Sigrid Lædre holdt innlegg under temaet «the hydrogen market is emerging, but are we prepared?».
– Norge har ressurser og kompetanse til å kunne ta en ledende rolle innen Europas hydrogenindustri. Teknologiene er også tilgjengelige, men det er fortsatt nødvendig med teknologiutvikling innen flere sektorer. Flere standarder må utvikles, det trengs langsiktig støtte til forskning og utvikling og mer forutsigbar offentlig finansiering til implementering. Kommer dette på plass, vil hydrogen kunne konkurrere og bidra til å fase ut fossile løsninger, sa seniorforsker Sigrid Lædre.
Sigrid Lædre fortalte om prosjektet H2AccelerateTrucks, som er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, leverandører og industriaktører kan bidra til at produksjonskapasiteten skaleres opp og introduseres i markedet over hele Europa.
– De europeiske lastebilprodusentene i prosjektet videreutvikler nå sine brenselcelledrevne lastebiler, slik at de får bedre ytelse, blir mer pålitelige og koster mindre. Samtidig vil tre ledende drivstoffleverandører, som er knyttet til prosjektet, bidra til økt tilgjengelighet av grønt hydrogen, sa hun.
Muligheter ved karbonfangst, bruk og lagring
Under sesjonen «CCUS – The road to becoming climate neutral», holdt flere av SINTEFs forskere innlegg om den nyeste forskningen innen fangst, bruk, transport og lagring av CO2 (CCUS).
Forskningsleder Eirik Falck da Silva hold innlegg om status for teknologiutvikling og industriell bruk av karbonfangst, bruk og lagring (CCUS).
– Det finnes teknologi tilgjengelig for etablering av CCS-verdikjeder i dag. Forskning og utvikling bidrar til å senke kostnader og til utvikling av mer robuste teknologiløsninger, sa Eirik Falck da Silva.
Seniorforsker Francesca di Bartolomeo snakket om hvordan vi kan bygge bro mellom CCU-forskning og innovasjon med industrielle applikasjoner og viste til prosjektet PYROCO2 og industriell bioteknologi.
– Å utnytte fanget karbon som råstoff for essensielle kjemikalier og materialer er avgjørende for en fossilfri sirkulær økonomi og for å nå våre klimamål. Industriell bioteknologi, kjemisk omdanning og teknologier for CO2-fangst og -rensing er nøkkelkomponenter i CCU. Dette tilbyr muligheter for transformasjon og fører til betydelig verdi til industrielle CO2-strømmer, sa Francesca di Bartolomeo.
Sjefforsker Richard Blom fortalte om Direct Air Capture (DAC), som er en av teknologiene som er foreslått for å ta ned den atmosfæriske CO2-konsentrasjonen til pre-industrielt nivå. Richard Blom presenterte utvalgte DAC-teknologier som er under utvikling og ulike utfordringer knyttet til disse.
Seniorforsker Ragnhild Skagestad snakket om CO2-transport og de mange ulike mulighetene for transport; via rør, skip, jernbane og veitransport.
– CO2-transport er teknisk mulig, men en må finne den mest optimale løsningen i hvert enkelt tilfelle. Kostnader henger sammen med avstander, omlastninger og volum. Derfor er samhandling veldig viktig, sa seniorforsker Ragnhild Skagestad.
