Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990, og bli et lavutslippssamfunn innen 2050 (Klimaloven, 2017). For å nå målene kreves store utslippskutt i mange sektorer. Transportsektoren står for omtrent halvparten av landets utslipp (Meld. St. 13 2020-2021) og kan derfor bidra med vesentlige kutt i landets utslipp.
I forskningsprosjektet ACES (Accelerating Energy- and Sustainability Tranistions in Ports) forsker vi på omstilling av norsk havnesektor. Havnesektoren kan spille en viktig rolle i omstillingen til nullutslippssamfunnet, blant annet fordi den forener en rekke aktører og domener i energi- og transportsystemet. Dette gjør at havna har stort potensial for å fremme omstillingsprosesser hos mange aktører.
I ACES forsker vi på omstillingsprosesser i tre havner; Bodø, Kristiansand og Borg. I tillegg jobber vi med havnesektoren på nasjonalt nivå og samspillet mellom lokale havner og nasjonale aktører.
Hvilke press står havner overfor i dag og i fremtiden?
Mange norske havner tar allerede aktive grep for å fremme bærekraft (Steen et al., 2024), men ambisjonsnivået og konkrete tiltak varierer (Bjerkan et al., 2021).
I ACES er formålet å akselerere havners omstillingsarbeid. Dette omstillingsarbeidet formes blant annet av en rekke ulike press som havnene står overfor.
Klimautfordringer og krafttilgang
Havnene står overfor et tydelig krav om å møte klimautfordringer og bærekraftsmål. Dette er press som kommer fra regionale omgivelser, nasjonalt og internasjonalt. Vi ser et sterkere press om å drive og omstille havnene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling, innenfor både energi og transport, areal, natur og sosiale forhold.
Press om å møte klimautfordringer og bærekraftsmål fører også til større kamp om tilgang til kraft. Havna er allerede en stor energibruker og når dagens fossile skip, tungtransport og havneutstyr skal elektrifiseres eller benytte alternative drivstoff kreves det vesentlig mer kraft til havnene. Dette vil trolig ramme noen havner mer enn andre siden tilgang på kraft er ulik i ulike deler av Norge.
Geopolitiske spenninger og godsvolum
Som følge av geopolitiske spenninger har også havners rolle i beredskap og støtte til Forsvaret i kriser og krig kommet høyt på agendaen.
I tillegg har problemer i globale forsyningskjeder synliggjort sårbarheter i det globale handelssystemet, som blant annet følges av økende politisk vilje og ambisjoner om flere regionale forsyningskjeder for å unngå avhengighet av enkeltstater eller regimer. Dette gjør at havnene må ta nye roller og kanskje tvinges til å prioritere annerledes.
Mange havner forventer videre økte gods- og transportvolum, samtidig som havner står ovenfor tydelige arealbegrensninger. Dette krever større effektivitet i havneoperasjoner. Samtidig kan utviklingen av mer lokale og regionale verdikjeder, økt fokus på sirkularitet og nye produksjonsmetoder også endre og til og med redusere godsvolum.
Ressurser, digitalisering og automatisering
Omstillingstempo og knappe ressurser fører til økende dragkamp om ressurser i transportsektoren. Den norske havnesektoren kjennetegnes av et fragmentert aktørbilde som gjør det krevende å mobilisere politisk støtte.
Energiomstilling i havnesektoren fordrer store investeringer, f.eks. i havneutstyr med lavere støyprofil, utslipp og energibruk. Den største usikkerheten ligger imidlertid derimot i hvilke drivstofftyper som havnene skal tilby i fremtiden. Havnene vil sannsynligvis også måtte konkurrere om midler fra virkemiddelapparatet mot aktører og deler av transportsystemet som har sterk politisk mobiliseringsevne.
Økende godsvolum, effektiv og utslippsreduserende drift, og økende intermodalitet gjør at havnene opplever økende press for å digitalisere – og etter hvert også automatisere – hele eller deler av sin virksomhet.
Når havnene i økende grad må forholde seg til bærekraft og klima, og digitalisering og automatisering, vil de også ha behov for å tiltrekke seg eller kjøpe inn ny kompetanse. Havnen vil ha behov for mer kompetanse knyttet til teknologiutvikling og effektivisering av drift og operasjoner, men også virksomhetsutvikling for øvrig.
Havnene vil sannsynligvis møte sterk konkurranse om de samme hodene og hendene fra andre sektorer. Omdømmet til havna blir derfor viktig.
Byutvikling
Havner som ligger i byområder opplever økende press fra omgivelsene. Byer vokser, og kampen om arealet tilspisser seg.
Denne kampen henger blant annet sammen med et perspektiver på byutvikling som fremhever boliger, kultur, handel og kontor. Dermed oppstår det også spørsmål om havnens plass i byen.
Aksjonsforskning: Forskere fasiliterer omstilling i norsk havnesektor
I ACES bruker vi aksjonsforskningsmetoden Transition Management (Loorbach, 2010; Notermans et al., 2022) som søker å påvirke retningen og tempoet i samfunnsendringer ved å muliggjøre nye måter å organisere, gjøre og tenke på.
Transition Management støtter aktører i et skifte fra inkrementell problemløsning til transformative endringer i retning av en ønsket fremtid. Det handler altså ikke om å optimalisere og finjustere eksisterende systemer og praksiser, men heller å løfte blikket, tenke utenfor boksen, gjøre noe nytt og omveltende.
Omstillingsarenaer og deltakere
Sentralt i Transition Management står etableringen av omstillingsarenaer: et samskapende læringsrom hvor relevante aktører sammen skal utvikle radikale måter å tenke på. I ACES har vi etablerte omstillingsarenaer i hver av havn, samt en arena på nasjonalt nivå.
Omveltende endringsprosesser fordrer målrettet inkludering av aktører som har interesser i den aktuelle endringen. Derfor har involveringen av deltakere til omstillingsarenaene i Bodø, Borg og Kristiansand vært tilpasset lokale forhold.
Deltakelse i de lokale arenaene har altså vært noe ulik, men aktører som havneadministrasjon, kommune, og leietakere på havneområdet har deltatt i samtlige arenaer. De lokale arenaene har i tillegg hatt deltakere fra miljøorganisasjoner, fylkeskommune, energiselskap, industri, samt nasjonale og lokale myndigheter.
På nasjonalt nivå har deltakerlista bestått av offentlige myndigheter: Kystverket, Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Sjøfartsdirektoratet. I tillegg har private aktører som Norske Havner, Kystrederiene, Shortsea Promotion Center, NHO logistikk og transport, Zero, Renergy, Coast Center Base, Posten og Oslo Havn deltatt. Kystverket har deltatt både i nasjonalt arenaarbeid og i Borg Havn.
Omstillingsarenaene har vært gjennomført som stegvise prosesser hvor deltakerne har fått rom til å bli kjent med hverandre – profesjonelt og hvem de er som person. Gjennom gjentatte arenamøter har deltakerne jobbet seg frem til felles problemforståelse av dagens praksiser i havnesystemet, samt rettet blikket fremover for å definere en felles visjon for en ønsket fremtid.
Deltakerne har definert og prioritert hvilke veivalg som kreves for å realisere visjonen og i forlengelsen konkretisert tiltak og aktører som er ansvarlige for igangsetting av videre arbeid. Arenaprosessen munner ut i en omstillingsagenda, som er et strategidokument som beskriver prosessen og resultatene fra arenaarbeidet. Omstillingsagendaen skal fungere som et kompass å styre etter i eget arbeid og nye prosjekter.
Hva skiller Transition management fra typiske workshops?
Transition Management skiller seg fra typiske workshops gjennom aktiv tilrettelegging og fasilitering fra forskere. Gjennom kritiske spørsmål og refleksjoner utfordrer forskerne deltakerne til å fokusere på en alternativ fremtid.
I forkant av arenamøtene gjennomførte forskerne en aktør- og systemanalyse for å bli kjent med de lokale havnene og havnesektoren på nasjonalt nivå. Analysene ga grunnleggende innsikt i lokale og nasjonale utfordringer og muligheter.
Transition Management skiller seg også ut ved aktiv involvering av endringsagenter. For å få til endring er man avhengig av aktører som klarer å visualisere en alternativ fremtid. Dermed er det viktig at det er riktig person fra riktig organisasjon som inkluderes. Her er det også viktig å involvere bredt for å få bredere forankring.
Et eksempel på det er omstillingsarenaen i Bodø Havn hvor vi ikke bare involverte aktører etablert på havna, men kommune, energiselskap, bransjeorganisasjoner og miljøvernorganisasjon. Disse aktørene har også tilknytning til Bodø Havn og kan bidra til omstillingsarbeidet som skjer i havna. Bred involvering av aktører fører til bredere forankring, som igjen øker muligheten for omstilling.
Et tredje element som skiller Transition Management fra typiske workshops, er gjentakende møter hvor de samme arenadeltakerne møtes for å gjennomføre den stegvise prosessen. Transition Management kan også beskrives som en fleksibel metodikk; ambisjonsnivået kan tilpasses og kan anvendes på ulike samfunnsnivå og på ulike sektorer.
ACES er det første forskningsprosjektet i Norge som bruker denne metoden, og de første verden til å bruke metoden på lokalt og nasjonalt nivå.
Effekten av transition management
Transition Management gjør aktører i stand til å gripe tak i grunnleggende endringer og gi deltakerne en oppfatning av en felles retning. Den stegvise prosessen gir impuls til lokal endring og bidrar til en kollektiv myndiggjøring som gjør det mulig for aktører å håndtere utfordringer og gripe muligheter for en bærekraftig transformasjon.
Det er for tidlig å vise til hvilke langsiktige resultater arenaarbeidet i ACES-prosjektet har gitt. Likevel har umiddelbare, konkrete gevinster av prosessen utkrystallisert seg i de lokale havnene.
Næringslivskoordinator i Borg Havn
I Borg Havn ble arenadeltakerne enige om at det viktigste for å nå visjonen om å være en motor for det grønne skiftet er etableringen av en næringslivskoordinator som kan samle interessene og behovene til aktørene i området.
Energiterminal i Kristiansand Havn
I Kristiansand Havn fokuserte omstillingsarbeidet på alternative drivstoff. Visjonen som ble utarbeidet i arenaarbeidet fremhevet at havna i tett samarbeid med regionen skal tilbyr et bredt spekter av bærekraftige alternative drivstoff for nærings-, passasjer- og godstransport på sjø.
Alternative drivstoff er også tenkt å kunne komme landtransporten til gode. Sentralt i visjonen er at utnyttelsen av energi og areal skjer på en bærekraftig måte. Et resultat i Kristiansand er igangsettelsen av skissearbeidet for Energiterminalen havna ønsker å etablere.
Bredere forankring og fokus i terminalprosjekt Bodø Havn
Bodø Havn var allerede i gang med et terminalprosjekt som skulle optimalisere arealutnyttelse for dagens og fremtidens behov. Sentralt i arbeidet var å få til kobling mellom havn og jernbane, som ligger på hver sin side av en svært trafikkert riksvei.
ACES sin involvering bidro til å utvide systemgrensenen gjennom å involvere aktører som ikke hadde deltatt i terminalprosjektet. Gjennom prosessen ble det tydelig for Bodø Havn at terminalprosjektet og havnas rolle går langt utover havnearealet, og at havna er en hjørnestein i regional næringsutvikling.
Behovet for en nasjonal havnepolitikk
I det nasjonale arenaarbeidet ble det klart at norsk havnesektor er fragmentert, og behovet for en nasjonal havnepolitikk og tydeligere ansvarsfordeling ble tydelig.
Dette skal vi jobbe videre med, blant annet på ACES-konferansen som arrangeres 13.-14. november 2024 i Trondheim. Mer informasjon om konferansen vil offentliggjøres når programmet et på plass.
Innlegget ble først publisert i Kystverkets artikkelsamling Status 2024, og gjengis her med tillatelse.
Referanser:
Bjerkan et al (2021). Towards sustainability in the port sector: the role of intermediation in transition work, Environmental Innovation and Societal Transitions, 40, pp. 296-314.
Klimaloven (2017). Lov om klimamål. Hentet 20.02.2024 fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60
Loorbach, D. (2010). Transition Management for Sustainable Development: A Prescriptive, Complexity-Based Governance Framework. Governance, 23(1), 161–183. https://doi.org/10.1111/j.1468-0491.2009.01471.x
Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030.
Notermans, I., von Wirth, T., & Loorbach, D. (2022). An experiential guide for Transition Arenas. DRIFT, Erasmus University Rotterdam.
Steen et al. (2024). Implementing decarbonisation measures in Norwegian ports, Transportation Research Interdisciplinary Perspectives, Vol 23, 100993
