Til hovedinnhold
Norsk English

Her kan du se en liten sjøpølsesensasjon

Den røde sjøpølsa formerer seg -  i laben. Det er en liten sensasjon, for vanligvis lever den på store havdyp og i stummende mørke. Foto: Jan Ove Evjemo
Den røde sjøpølsa formerer seg - i laben. Det er en liten sensasjon, for vanligvis lever den på store havdyp og i stummende mørke. Foto: Jan Ove Evjemo
Etter tre år med venting skjedde det: Forskere fikk den røde sjøpølsa, som regnes for å være verdens dyreste sjømat, til å gyte i laboratoriet.

I over tre år har forskerne jobbet med å knekke koden. For det er ikke lett å kjønnsbestemme sjøpølsa. Begge kjønn ser nemlig helt like ut. Derfor var gleden stor, da de klarte å få begge kjønn til å gyte samtidig.

– Dette er første steg på veien mot at vi kan lykkes med oppdrett av denne arten, sier seniorforsker i SINTEF, Jan Ove Evjemo. Han jobber med fagområdet som kalles nye biomarine ressurser.

Den er fristende rød, trives best når den har piggene ute og hvis den blir redd kvitter den seg med tarmen. Men, slapp av. De danner en ny tarm etter kort tid.

sjøpølser i lab. Foto: Henriette Krognes/SINTEF

Her er noen av sjøpølsene som lever hos SINTEF Ocean. Håpet er at det skal bli mange flere. Foto: Henriette Krogness

Ukjent rød delikatesse

I Kina og i Asia for øvrig, er sjøpølse en vanlig rett å få på matfatet. Sjøpølse er rett og slett en delikatesse og blir også omtalt som havets ginseng. I tørket tilstand kan kiloprisen være på langt over 5000 kroner. Men, det er ikke den røde sjøpølsa som ligger på asiatiske matfat. Den røde sjøpølsa som lever i norske farvann er rett og slett upløyd mark. Derfor er det ekstra gledelig at forskerne på SINTEF finner ut stadig mer om arten, som trives best på dypet.

– Dette er gledelig også fordi sjøpølsa globalt sett er utsatt for overfisking. Å lykkes med oppdrett av denne arten kan bli en viktig faktor for å bevare de ville bestandene av det fascinerende dyret, sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Andreas Hagemann.

Det finnes mer enn 1700 arter av sjøpølse, og mens noen trives i 20 graders vann, trives andre arter i fire grader. Derfor vil ikke forskningsresultater fra arter ett sted i verden nødvendigvis være overførbare til arter i andre deler av kloden.

Å knekke formerings-koden til den røde sjøpølsa har ikke vært enkelt. Skal Evjemo, Hagemann og kollegaene lykkes med å bringe eggene fram til ferdige individer behøver de mer kunnskap. Både temperatur, vannkvalitet, næringsmengde og lysforhold må stemme på «millimeteren».

– Men nå har vi kommet et viktig steg på veien. Vi har trua på at dette kan blir et viktig tilskudd til også norske restauranter i fremtiden. Og kanskje kan vi skimte en ny oppdrettsart der framme, sier Evjemo, som var på rett sted til rett tid, og fikk  festet “seansen” på film: 

 

Utforsk fagområdene

Kontaktpersoner