Det ble investert 321 millioner kroner i laboratorier, vitenskapelig utstyr og forskningsbygg. Uttellingen i EUs programmer for forskning og innovasjon var svært god.
Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF
Les SINTEFs års- og bærekraftsrapport for 2023 her.
Forskningsvirksomheten har nesten holdt tritt med inflasjonen, ikke minst på grunn av god uttelling i EUs rammeprogram for forskning, Horisont Europa, hvor SINTEF er den klart største norske deltakeren. Gjennom EU-prosjekter samarbeider SINTEF tett med norsk næringsliv. Hele 39 prosent av norsk næringslivs prosjektvolum i europeiske samarbeidsprosjekter i Horisont Europa, skjer i samarbeid med SINTEF.
Siden lanseringen av Horisont Europa i 2021 har SINTEF fått innvilget 158 prosjekter, med inntekter på 1.500 millioner kroner. Dette representerer 14,2 prosent av signerte midler som er hentet hjem til Norge. SINTEF deltar primært i samarbeidsprosjekter med mange partnere. Verdien av forskning og innovasjon som Norge får tilgang til er derfor ti ganger høyere, gjennom tilgang til forskningen til de andre partnerne i samarbeidsprosjektene.
– Vår suksess på EUs forskningsarena dokumenterer høy internasjonal konkurransekraft. Det er viktig for å koble både våre egne forskere og kundenes behov til den internasjonale forskningsfronten. Men de nasjonale utlysningsnivåene er utilstrekkelige for å møte samfunnets omstillingsbehov, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.
Et sterkt bidrag til omstilling av samfunnet
Prosjektene retter seg mot mange samfunnsbehov, som fjerning av CO2 fra industrielle prosesser og restaurering av havbunn. Dette er to av mange eksempler som er omtalt i SINTEFs nye års- og bærekraftsrapport, som beskriver bredden i SINTEFs aktivitet i 2023.
Av SINTEFs strategi går det frem at virksomheten skal bidra til samfunnsnytte og konkurransekraft gjennom å realisere FNs bærekraftsmål.
96 prosent av aktiviteten i 2023 kan knyttes til spesifikke bærekraftsmål. Årsrapporten viser hvilke av SINTEFs forskningsområder som har størst effekt på bærekraft, gjennom tall og konkrete eksempler. Ett eksempel er prosjektet Grønn plattform Alugreen (link til årsrapport) som skal skape nye sirkulære muligheter for norsk aluminiumindustri. Målet er å kutte klimagassutslipp med 50–80 prosent, øke eksportverdien av aluminiumprodukter med sju millioner kroner årlig og skape minst 1500 jobber. Et annet er Prosjektet AI POCUS AAA, der målet er at kombinasjonen kunstig intelligens (KI) og ultralyd skal støtte helsepersonell på legekontoret, pleiehjemmet, ulykkesstedet eller i ambulansen. Dette er særlig viktig for å bedre helsetilbudet i distriktene.
Rapporten beskriver også konkrete etiske dilemmaer der ulike bærekraftsmål kan komme i konflikt med hverandre.
Økonomiske resultater i 2023
SINTEF er en uavhengig forskningsstiftelse. Det er ingen eiere som kan ta utbytte, og heller ikke eiere som skyter inn kapital. Overskudd som skapes investeres i ny forskning, kompetanseutvikling, oppstartsvirksomheter, laboratorier og vitenskapelig utstyr. Tilstrekkelig lønnsomhet er derfor et nødvendig virkemiddel for å kunne investere videre i forskning som bidrar til bærekraft, omstilling og konkurransekraft.
Brutto driftsinntekter i 2023 var 4.205 millioner kroner. Et for lavt nivå på næringsrettede utlysninger i Forskningsrådet, gjør at SINTEF ikke vokser i takt med samfunnets behov for grønn, digital, sirkulær og sikker omstilling.
Årsresultat etter skatt ble 189 millioner kroner, mot 144 millioner kroner året før. Driftsresultatet ble 102 millioner kroner, en nedgang fra 127 millioner kroner i 2022. Netto driftsmargin i 2023 var 2,8 prosent, som er betydelig lavere enn langtidsmålet om en driftsmargin på fem prosent over en konjunktursyklus.
Nedgangen i driftsresultat i 2023 har blant annet sammenheng med kostnader for å sikre at Norsk havteknologisenter møter langsiktige behov, samt kostnader til utvikling av fremtidens løsninger for sikker og innovasjonsfremmende datadeling. Kostnadsbasen påvirkes også av generell inflasjon, i tillegg til den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften som rammer en høykompetansevirksomhet som SINTEF hardt.
Det er betydelig variasjon i de økonomiske resultatene i SINTEF-konsernets seks forskningsinstitutter i 2023. Det er spesielt gode resultater i instituttene SINTEF Industri og SINTEF Energi, mens SINTEF Digital har gjennomført en nødvendig omstillingsprosess for å redusere kostnadene.
SINTEF har en robust finansiell posisjon. Pr. 31.12.2023 har SINTEF en egenkapital på 3.405 millioner kroner, som er 47 prosent av totalkapitalen. Finansresultatet ble 142 millioner kroner, mot 62 millioner kroner i 2022.
Internasjonal omsetning var 808 millioner kroner, som tilsvarer 19 prosent av SINTEFs totale omsetning. Av internasjonale oppdrag utgjør EU-prosjekter 64 prosent.
Høye investeringer i laboratorier og utbygging av Norsk havteknologisenter
Laboratorieinvesteringer er avgjørende for at norsk næringsliv skal lykkes med sitt grønne og digitale skifte og hevde seg på en global konkurransearena. Moderne laboratorier er også avgjørende for at Norge skal tiltrekke seg de beste studentene og forskerne. Utvikling av laboratorier og infrastruktur skjer i stor grad i et spleiselag mellom SINTEF og staten, både gjennom Forskningsrådets INFRA-ordning og statens direkteinvestering i Norsk havteknologisenter.
De siste ti årene har SINTEF investert 1,8 milliarder kroner av egne midler i laboratorier, vitenskapelig utstyr og bygg. I 2023 var investeringene 321 millioner kroner. De største egenfinansierte investeringene var SINTEF Energis nye bygg SINTEF Horizon på Gløshaugen og nye maskin- og konstruksjonslaboratorier i Torgardvegen 12. Laboratoriene på Torgard tas i bruk som en del av Norsk havteknologisenter ved inngangen til 2024.
SINTEF Battery Lab ble åpnet av næringsministeren i februar 2023. Dette laboratoriet har stor betydning for mulighetene til å utvikle batteriindustri i Norge og SINTEFs posisjon som et ledende forskningsmiljø innenfor batteriverdikjeden i Europa. Et nytt nasjonalt laboratorium for hydrogenforskning ved NTNU og SINTEF, SMART-H, ble åpnet i juni 2023. Laboratoriet det eneste av sitt slag i Europa.
Byggingen av Norsk havteknologisenter går etter planen, etter at Stortinget sikret finansiering i statsbudsjettene for 2023 og 2024. Prisjustert, samlet kostnadsramme for prosjektet ved inngangen til 2024 er på 10,3 milliarder kroner. Utbyggingen finansieres av staten og er avgjørende for at SINTEF og NTNU beholder posisjonen som verdensledende forskningsmiljø for havnæringene. I 2023 er det arbeidet med oppføring av bygg for undervisning og kontorer og utført grunnarbeider for bassengbygget på Tyholt.
Nytt fond for utvikling av oppstartsbedrifter
En del av SINTEFs bidrag til omstillingen av norsk næringsliv er å kommersialisere forskningsresultater som ikke utnyttes av kunder. Ved utgangen av 2023 hadde SINTEF 20 oppstartsbedrifter i sin portefølje. Tre av disse kom til i 2023. Investorer tilførte nye 409 millioner kroner i selskapene i løpet av året, hvorav 63 millioner kroner kom fra SINTEF Venture-fondene.
I juni ble en første runde med eksterne investorer lukket i det nye fondet SINTEF Venture VI. KLP, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen DNB, Sparebank1 SMN, Reitan Kapital og Koteng kom inn i fondet, i tillegg til SINTEF. Med dette, er kapitalbasen nå 285 millioner kroner. Det er planlagt en andre kapitaliseringsrunde i fondet i 2024. Fondet er et såkalt «artikkel 8-fond», som aktivt fremmer miljørelaterte og sosiale aspekter i sin forvaltning, i henhold til EUs regelverk «Sustainable Finance Disclosure Regulation».
Oppstartselskapet Mia Health er et godt eksempel på hva «artikkel 8» handler om. Selskapet har utviklet en aktivitetsapp som kobler personlig aktivitet med helsedata. Løsningen bygger på en digital-tvilling løsning fra SINTEF, forskning fra NTNU og globale helsedata – og har som mål å bidra til forbedret folkehelse.
Miljøeffekter fra egen virksomhet
SINTEF arbeider målrettet for å gjennomføre tiltak som reduserer energi- og vannforbruk og avfallsmengde i egen bygningsmasse. I 2023 ble energiforbruket redusert med 2,5 prosent fra 2022. Fra 2018 er samlet energiforbruk redusert med 27 prosent.
Pandemiårene lærte oss at reiseaktiviteten kan reduseres betydelig. CO2-utslipp fra flyreiser i 2023 er redusert med 29 prosent sammenliknet med siste normalår før pandemien, som var 2019.
I samarbeid med MoreScope, et spin-off selskap fra SINTEF, er det mulig å beregne utslipp fra leverandørkjeden ved hjelp av innkjøpsdata. Dette har synliggjort at utslipp fra innkjøpte varer og tjenester utgjør den største andelen av utslipp knyttet til virksomheten. I 2023 står denne kategorien for 59 prosent av utslippene. Dette er metodikk og verktøy som vil bli utviklet og rapportert mer detaljert i årene som kommer.
Detaljer knyttet til utslipp og miljøeffekter fra egen virksomhet, er nærmere beskrevet i års- og bærekraftsrapporten.
En politikk for omstilling vil på virke utsiktene fremover
Verden må lykkes med en radikal omlegging av energi- og matforsyning, logistikk og forbruksmønster om de globale klimaendringene skal dempes og naturmangfoldet ivaretas. Samtidig blir samfunnssikkerhet, forsvar og forsvarsindustri styrket i Norge og mange andre land.
Rask omstilling blir den viktigste driveren for SINTEFs mål og ambisjoner de kommende årene. Basert på analyse av omverdenen beskriver SINTEFs oppdaterte konsernstrategi fem strategiske overbevisninger: Avkarbonisering av verdikjedene, Kunstig intelligens og digitalisering, Planetens tålegrenser, Nye tilnærminger til sikkerhet og helse og Politikk for omstilling. Dette er områder innsats bør samles mot for å bidra best mulig til samfunnsutvikling og konkurransekraft.
Ved inngangen til 2024 har instituttene i SINTEF en god ordrereserve for det nærmeste året. Virksomheten er godt posisjonert, men det er grunnlag for bekymring for utviklingen på noe mer enn ett års sikt i en tid med press på rammevilkår og betydelig usikkerhet. Krevende omgivelser påvirker dessuten handlingsrommet våre kunder har til å engasjere seg i forskning og innovasjon.
SINTEFs suksess i den sterke konkurransen om europeiske forskningsmidler dokumenterer at virksomheten har høy internasjonal konkurransekraft. Ordningen Retur-EU er avgjørende for å sikre at forskningsinstitutter kan bidra til suksessen Norge har oppnådd innenfor EUs programmer for forskning og innovasjon. Det er svært viktig at denne ordningen styrkes i årene som kommer.
Den norske forskningsmodellen gjør at offentlige utlysninger blir dimensjonerende for det forskningsbaserte omstillingsarbeidet forskningsinstituttene kan bidra inn i. Den systemgjennomgangen av norsk forskningsfinansiering som regjeringen har satt i gang, vil derfor ha stor betydning for SINTEFs fremtidsutsikter.
