– Vannforsyningen oppfattes ikke som det mest høyteknologiske vi holder på med, men også den er blitt stadig mer digitalisert – og dermed mer sårbar for hacking, sier Ugarelli, som er sjefforsker i SINTEF Community.
Da pandemien kom for alvor i 2020, var hun i innspurten med EU-prosjektet STOP-IT som skulle sikre vannforsyningen mot både cyberangrep og fysiske angrep.
Kanskje var hjemmekontortilværelsen årsaken. Kanskje var det ondsinnede krefter som så muligheten til å slå til i den ekstreme situasjonen. I alle fall skjøt tallet på cyberangrep i været. Vannforsyningen var også et mål, med en tredobling av antall cyberangrep.
Siden har sjefforskeren ikke hatt problemer med å fylle tiden. Hun er medlem i et ekspertpanel som gir den mektige EU-kommisjonen råd om umiddelbare tiltak for å sikre kritisk infrastruktur i Europa. Hun er åpenbart en dyktig nettverksbygger.
Vannforskningsinstituttet KWR i Nederland har til og med utnevnt henne til æresforsker for hennes inspirerende lederstil og evnen til å få folk til å samarbeide på tvers av fagmiljøer og nasjonaliteter.
Et nytt gir
Et av målene i ekspertpanelet er å skape en motstandsdyktig og bærekraftig vannforsyning.
– Vi har lenge vært opptatt av vannforsyningens sårbarhet for klimaendringer, hacking, terror og andre trusler. Men pandemien, krigen i Ukraina og forverringen i den internasjonale sikkerhetssituasjonen har skjøvet samfunnssikkerhet til topps på agendaen. I tillegg har vi fått en ny sårbarhet med kunstig intelligens, som det er vanskelig å overskue konsekvensene av, sier Ugarelli.
Har det skjedd en holdningsendring når det gjelder samfunnsikkerhet?
– Før handlet vannsikkerhet mest om å håndtere risiko. Ambisjonene er blitt langt mer offensive. Nå dreier det seg om hvordan vi skal bygge systemer som er robuste nok til å tåle både det som er forventet, og det som ikke er forventet. Og tiltakene bør ikke komme i etterkant av en hendelse. Det er bedre at de kommer i forkant.
Synes du myndighetene har oppfattet alvoret?
–Jeg tror budskapet har nådd frem på overordnet nivå. Portugal har tatt grep og laget et nasjonalt program for beskyttelse av vann. Interesseorganisasjonen Norsk Vann forsøker å koordinere, men vi mangler en organisasjon som er dedikert til å bygge kompetanse, utveksling av erfaringer og kunnskap på tvers av sektoren og på alle beslutningsnivåer. Hackerne blir flinkere av å snakke sammen. Det bør vannbransjen også gjøre.
Utviklet verktøykasse
Ugarelli mener det finnes gode mottiltak mot cyberangrep.
– I dag har vi avansert teknologi som kan stoppe hackerne. En del av dem utviklet ble i EU-prosjektet STOP-IT. Prosjektet laget analyseverktøy og sensorer for nettverkstrafikk. En annen nyvinning var sanntidssensorer for databeskyttelse som bygger på blockchainteknologi som garanterer at dataene er ekte. Hovedresultatet var en IT-plattform som støtter strategisk og taktisk planlegging og beslutningstaking i sanntid. Plattformen kan brukes av både nybegynnere og eksperter.
I Norge sto SINTEF for demonstrasjonen av de nye teknologiske løsningene som var utviklet i STOP-IT. Dette skjedde i samarbeid med Vann- og avløpsetaten i Oslo.
EU krever mer
Ugarelli synes EU har vist handlekraft. I 2023 kom to nye direktiverfor å styrke samfunnssikkerheten i Europa. Medlemslandene har fått frist til oktober 2024 med å innføre dem. Det ene gjelder cybersikkerhet, mens det andre handler om motstandsdyktigheten i «kritiske enheter» mot alle typer trusler, fra naturkatastrofer til sabotasje og krig.
I ekspertpanelet som Ugarelli sitter i jobbes det for å at medlemslandene skal ha en felles tilnærming når de setter direktivene ut i livet. Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med forberedelser for hvordan Norge kan innføre de nye direktivene.
Sabotasjeforsøk
Sjefforskeren kjenner ikke til at hackere har lyktes med alvorlig sabotasje av vannforsyning i Europa, eller at det har vært forsøk på angrep med kjemiske eller bakteriologiske midler.
I 2021 rakk en inspektør i Florida å gripe inn i tide etter at hackere hadde fått kontroll med en datamaskin som styrte doseringen av natriumhydroksid (kaustisk soda) i vannet. Ugarelli vet også om at hackere prøvde å endre tilsetningen av klor i vannet to steder i Israel i 2020.
Målet til hackerne kan også være å spionere eller spre desinformasjon. For å sikre seg mot cyberangrep må både den digitale og fysiske infrastrukturen beskyttes. Å sikre alle rør og anlegg er selvfølgelig umulig, men vi sørge for å være godt forberedt, ha robuste systemer og metoder for å gjenopprette normal funksjon etter et angrep.
Klimatrussel
Norge har rikelig med rent vann og nordmenn ligger på topp i verden med et forbruk på over 200 liter per døgn. I vårt hjemlige beredskapslager har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bedt oss oppbevare ni liter vann per person i husstanden.
I Ugarellis gamle hjemland Italia handler vannsikkerhet også om tilgangen på vann. Tørre og varme somre har ført til vannmangel mange steder i Middelhavslandene.
– Klimaendringer er en alvorlig global trussel som rammer Europa hardt. Vi vet at sammenhengen mellom klimaendringer og samfunnets sårbarhet er sterk. Derfor er det svært viktig at vi gjør klimatilpasninger, sier Rita Maria Ugarelli.
