Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger. Dette innlegget ble først publisert på NRK Ytring og gjengis her med NRKs tillatelse.
Automatisk forvandling av tekst til video er fascinerende, men vanvittig energikrevende. Dette er enda en grunn til at datasentre bør få konsesjonskrav, slik noen politikere nå foreslår.
Se for deg at du skal full-lade mobilen din idet den går tom. Og at 1800 andre gjør som deg. Omtrent like mange som det bor i Vardø.
Samtidig går et datasenter hos giganten Open AI i USA i gang med å forvandle setningen “mann går tur med hund” til en 60 sekunders video ved hjelp av kunstig intelligens (KI).
Hvem tror du bruker mest strøm?
Folkeopplysning trengs om KI og energibruk
Det vi vet er at et datasenter kan bruke like mye strøm på å la ChatGTP lage ett høyoppløselig bilde som det du bruker på å full-lade mobilen din.
Men hva skjer med energiforbruket når teksten du skriver inn skal bli en video, og ikke bare et stillbilde? Open AI, som står bak ChatGPT, lanserte nylig verdensnyheten Sora som tar nettopp dette spranget.
Som forskere på kunstig intelligens ser vi at folkeopplysning trengs på feltet KI og energibruk.
Eksakt hvor mye strøm KI-systemet Sora bruker på regnearbeidet sitt, er ennå ukjent. Men holder vi oss til sammenlikningen om at ett KI-genert bilde krever like mye strøm som én telefonopplading, så inneholder en 60 sekunders video fra Sora 1800 slike bilder.
Som å la 20 panelovner stå på
Dermed er det ikke urimelig å anslå at Sora bruker minst like mye strøm på å lage sin 60-sekundersvideo, som det du og de 1799 andre mobilabonnentene til sammen brukte på ladingen.
Eller om du vil: like mye strøm som det krever å la 20 panelovner stå på 1000 watt hver i en time.
I tillegg må enorme mengder regnekraft være brukt til å trene modellene bak filmene. Men det er ikke med i dette regnestykket.
Et konsesjonssystem trengs
Foreløpig er ikke Sora tilgjengelig for allmenheten. Blir den det, vil brukerne i sum hente enorme mengder strøm ut av energi- og naturslukende datasentre verden over.
Dette øker aktualiteten til et forslag SV nå har kommet med: at staten bør innføre et konsesjonssystem for datasentre, for å sikre kontroll. Et av partiets argumenter er at konsesjoner kan brukes til å avvise datasentre som vil bruke kraft på utvinning av kryptovaluta.
Å kunne si nei til datasentre som planlegger å sluke strøm til leketøyliknende videofremstilling, er i våre øyne en annen svært god grunn til å innføre en konsesjonsordning.
Datasentre på vei inn i norske strømnett
Bakteppet for SVs forslag er at enorme datasentre nå er på vei inn i strømnettet og naturen her hjemme. KI-systemene til OpenAI “bor” i gigantsentre av den typen som Google skal bygge i Skien. Parallelt planlegges det datasentre både i Troms og Nordland, på Hamar og i Oslo.
Kunstig intelligens er ikke én ting, men mange. Noen KI-modeller krever veldig mye strøm, andre langt mindre. Vi kan dele KI-verktøyene inn i to overordnede kategorier:
- Spesialiserte KI-modeller som skal løse klart definerte oppgaver. Som å se etter benbrudd i et røntgenbilde eller forbedre vannrenseprosesser. Slike system krever ikke nødvendigvis så mye regnekraft.
- Generelle KI-modeller. Som ChatGPT og Sora. Disse skal gi oss svar på det meste, består av ekstremt store datasett og krever dermed mye regnekraft. Ekstra mye strøm bruker de på å skape bilder. Hver piksel – hvert lille punkt – i et fargebilde består av tre tall som avgjør fargen. Massevis av regneoppgaver må gjøres for at hver piksel skal få den riktige fargen.
Et kappløp om innflytelse?
Siden energiforbruket til ulike KI-systemer er så ulikt, er det viktig at mange skjønner hva dette innebærer. Særlig i lys av utsagn fra de teknologilederne som snakker høyest og har flest menneskers ører innen KI-utvikling på verdensbasis.
Utenfra kan det se ut som at et kappløp er i gang om å ha de største og kraftigste KI-modellene. Og at målet er å oppnå størst mulig innflytelse i våre daglige liv.
OpenAI-sjefen Sam Altman er en av disse visjonære teknologilederne. Han legger ikke skjul på at den utviklingen han ønsker seg forutsetter omveltende gjennombrudd på energiområdet.
Vårt råd til politikerne
Hva som er mulig og ønskelig utvikling på KI-feltet, vil bli et av de store spørsmålene i årene fremover. Det blir helt nødvendig å se dette i sammenheng med de andre store samfunnsutfordringene, som klimakrisen.
Forhåpentligvis kan KI bidra til å løse klimautfordringene. Blant annet ved å effektivisere energikrevende prosesser og finne nye teknologiske løsninger. Til det trenger vi små, spesialiserte modeller. Ikke de store, generelle modellene.
Norske politikere bør ikke sponse det pågående KI-kappløpet ved å uten videre gi teknologiselskapene tilgang til den energien de vil hevde at de trenger. Konsesjoner bør innføres og deles ut til datasentre etter den eventuelle samfunnsnytten de har.
