Jordskjelvet og flodbølgen som forårsaket ulykken i 2011, ville trolig ikke ha skadet et underjordisk anlegg. Og fordelen ved å plassere anlegg i undergrunnen gjelder selvsagt ikke bare for kjernekraftverk, men for enhver type kritisk infrastruktur som storsamfunnet trenger.
Anleggsbransjen må bidra i det grønne skiftet
Under sin tale til det 169. storting sa Hans Majestet Kongen «Vi trenger mye mer kraft, mer nett og mer enøk i årene fremover. Vi skal erstatte fossil med fornybar energi og sikre tilstrekkelig kraft til lave priser.»
Anleggs- og tunnelbransjen kan sitte på løsningen for utbygging av kraft og energi; nærmest uansett type energiproduksjon vil det å bruke undergrunnen kunne bidra til gode løsninger. Undergrunnsanlegg kan nok være dyrere i investering, men til gjengjeld langt sikrere mot ulike typer trusler, rimeligere i drift og med høyere driftssikkerhet enn anlegg på overflaten.
Vi skal ikke lete lenger enn til nærmeste vannkraftverk, forhåndslager eller olje- og gasslager langs kysten vår. For ikke å snakke om tilfluktsrom. Et anlegg plassert 30-40-50 meter under overflaten er godt beskyttet mot naturkatastrofer som jordskjelv, flodbølger og storbranner samt en rekke andre typer hendelser på overflaten.
Simuleringer viste gode resultater for kjernekraft under bakken
En tolv år gammel studie (Likar og Grøv 2013) tok for seg hvordan man skal plassere et kjernekraftverk under bakken og hvilke fordeler det gir med tanke på sikker og uavbrutt drift.
Det ble utført numeriske simuleringer for å vurdere hvordan bølgeforplantning og jordskjelvslast vil påvirke et kjernekraftverk plassert i et underjordsanlegg. Resultatene ble forbløffende gode – det er svært liten påvirkning på et underjordsanlegg som følge av jordskjelvslasten. Det ble benyttet en horisontal akselerasjon på 0,3 i modelleringen.
Dette funnet støtter vel opp under et par sentrale artikler om bergrom og tunnelers oppførsel når de utsettes for jordskjelv. Artiklene dateres helt tilbake til 1978 og var pensum i særkurs ingeniørgeologi ved NTH for 40 år siden. Basert på inspeksjon av anlegg som hadde vært utsatt for jordskjelv, forteller disse artiklene i klartekst at under bakken er ethvert anlegg tryggere enn de som er plassert over bakken. Skadene som oppstår ved ordinære jordskjelv, er små.
Man må faktisk opp i PGA (peak ground acceleration) på 0,5 g eller høyere for at betydelige skader inntreffer, spesielt i situasjoner med uarmerte betongkonstruksjoner, som jo er en gammeldags byggemetode. Moderne armerte konstruksjoner tåler større belastninger. Unntaket er om man legger underjordsanlegget direkte i en forkastningssone – men hvem i all verden ville finne på å gjøre det?
Støttes av nyere studier
Disse tidlige funnene er senere støttet av andre studier som har inspisert og kartlagt skader i underjordsanlegg etter jordskjelv.
Det finnes med andre ord både teoretiske beregninger og analyser, samt empiriske data som bekrefter den ekstra sikkerheten som et underjordsanlegg gir for et kjernekraftverk, eller andre underjordsanlegg. Og om det så skulle finne sted en kollaps i driften av anlegget, er alt lukket hermetisk fra omgivelsene. Vi hadde sannsynligvis ikke heller ant hva Tsjernobyl var om det var plassert under bakken.
Vend blikket mot undergrunnen
Skal man bygge kjernekraftanlegg under bakken, så må vi videreutvikle kunnskap om både berget som byggemateriale og kjernekraft som kraftkilde. Vi har registrert at innlegg i Byggeindustrien har sett på det arkitektoniske uttrykket man kan gi et kjernekraftverk plassert i dagen. Etter vår oppfatning er det en feil retning for en slik type anlegg – disse bør plasseres i undergrunnen. Å bygge i undergrunnen kan vår bransje mye om, men det vil kreve mer av oss om man skal kunne materialisere underjordsanlegg for kjernekraft.
Referanse: Jakob Likar og Eivind Grøv: Underground citing of nuclear stations. Kapittel i "Underground. The Way to the Future", CRC Press (2013)
