Bakgrunnen for forslaget til endring er at det i dag kan være forvirring om rømningstall og dødelighetstall fordi man ikke har en nøyaktig oversikt over antall fisk i merden.
- Enkelt forklart må man vite hvor mange individer som finnes i en merd i utgangspunktet for å kunne finne ut hvor mange som har rømt, sier forsker i SINTEF Ocean avdeling for Havbruk, Andreas Misund.
Forskningsprosjektet Presisjon ved telling av laks, konkluderer med at det er krevende i dag å nå målet man setter i den foreslåtte endringen av Akvakulturforskriften: “antall fisk i hver produksjonsenhet skal til enhver tid kunne angis med en nøyaktighet på mindre enn ± 1 %”.
Følgefeil i verdikjeden
- Det helhetlige bildet er mer komplekst enn man skulle tro, og det kan lett oppstå følgefeil underveis. Når settefiskanleggene får levert rogn, oppgis antallet i liter. Yngelen sorteres for første gang etter at den har blitt noen gram, og da oppgis et estimat på antall som er den tellinga som gjelder frem til hvert individ skal vaksineres, forklarer Misund, som nylig presenterte funnene sine i rapporten Presisjon ved telling av laks (FHF prosjektnr: 901684).
Tallene etter vaksinering, da hver fisk får et stikk, omtales ofte som de sikreste i verdikjeden. Her regner man med en nøyaktighet på 99,7 prosent. Men etter vaksinering kan fisken fordeles i flere kar, uten en nøyaktig telling av fordelinga. I noen tilfeller transporteres store mengder fisk fra settefiskanleggene, slik at brønnbåtenes last må telles og splittes ut i merder. Dermed er det sikre tallet fra vaksineringa blitt usikre tall i merdene.
- Fisken telles på brønnbåt i forbindelse med ulike operasjoner, og vi ser her at 2-4 prosent avvik fra tallene som oppdretter har oppgitt, ikke er unormalt, sier Misund.
Manuell telling av 123 000 fisk
Forskerteamet i prosjektet har, på oppdrag fra FHF og Fiskeridirektoratet, gjennomført intervju, dokumentanalyser og feltforsøk for å danne seg et helhetlig bilde av hva som er dagens situasjon og hva som skal til for å bedre den. De har ønsket å finne ut hvor stor nøyaktighet det er realistisk å forvente av tellinga. Det kan være opptil 464 millioner laksefisk i oppdrettsanleggene langs norskekysten. Et avvik på noen få prosent utgjør mye, og svekker tilliten til at bransjen har kontroll og oversikt. Oppgaven med å telle fisken er imidlertid ikke enkel, til tross for automatiske tellemaskiner.
- Vi ser at det er stor tillit til tellingene som blir gjort ved vaksinasjon i settefiskanleggene, men usikkerheten kan oppstå om en vaksinert fiskegruppe splittes i flere kar, sier Misund.
Tellingene som gjennomføres i brønnbåter har ofte såpass store usikkerheter heftet ved seg at registreringa av antall fisk i merden ikke blir korrigert etter en telling med store avvik.
For å ha et sikkert referansetall å ta utgangspunkt i, har forskerne i en casestudie talt 123 000 fisk manuelt fra videopptak av telling om bord i en brønnbåt. Feltforsøk har identifisert at feil kalibrering, ujevn pumping, stopp og start samt tilført oksygen for nær innsugsslangen med ditto tåkete vann er feilkilder som kan forekomme ved telling på brønnbåt. I enkelte tilfeller oppstod det funksjonsfeil på teller. Dette resulterte i perioder hvor fisken ikke ble registrert eller hvor telleren trakk fra flere tusen fisk. Dette indikerer at det både er tekniske og operasjonelle utfordringer forbundet med antallskontroll.
Tiltak for økt nøyaktighet
- Slik tellerne brukes i dag, er det vanskelig å oppnå nøyaktighet på +/- 1 prosent, sier Misund. Mindre forstyrrelser og jevnere pumping av fisken gjennom telleren kan gi sikrere tall, men det krever også mer av fisken, energi og det er mer tidkrevende. Det blir en avveining av kost-nytte.
Forskerne peker i rapporten på noen tiltak som kan føre til økt presisjon ved telling av laks.
- Unngå splitting av fiskegrupper til flere kar etter settefisk er vaksinert, og et godt tall er funnet.
- Unngå å sortere eller splitte fisk i flere merder.
- Foreta manuell registrering, ikke estimat, av dødfisk.
- Bruk vaksinasjonstall minus tall på dødfisk frem til slakt.
Misund vil ikke uttale seg om hvorvidt tiltakene er realistiske å gjennomføre. Størrelsen på settefiskanlegg, merder og brønnbåter har økt betydelig, samtidig er det ofte ønskelig å maksimere kapasiteten.
- Vår rolle har vært å avklare hva som må til for å nå ønsket presisjonsnivå. Andre må vurdere hvordan dette kan anvendes.
Derfor trengs rette tall
Etter utsett i merda vil det alltid være en viss reduksjon i antall fisk. Både som følge av naturlig dødelighet, predatorer, eller som følge av hendelser i forbindelse med for eksempel lusebehandlinger. Skarven forsyner seg fra toppen, og en del fisk dør. Å telle dødfisk kan være krevende, særlig hvis fisken som dør er liten, eller dårlig vær har gjort det umulig å tømme dødfiskhoven til planlagt tid. Spesielt ved høyere vanntemperaturer kan den døde fisken ha gått halvveis i oppløsning.
Selv gitt at man vet akkurat hvor mange fisk man satte ut i merden, er det altså nødvendig med kontrolltellinger underveis for å ha full kontroll på antallet. Dersom det skjer en rømming eller en massedød, og Fiskeridirektoratet skal kartlegge omfanget, holder det ikke å vite hvor mange fisk som ble satt ut. Også for slakterier som skal kunne planlegge sin aktivitet når en merd skal tømmes, er det vesentlig å vite hvor mange fisk de kan forvente inn.
Prosjektet indikerer at dagens tellinger estimerer godt per anlegg, og på biomasse. Antall individer per merd telles ikke med like god presisjon, og det vil kreve endringer i utstyr, rutiner og prioriteringer dersom disse skal nå ønsket presisjonsnivå.
Det er forventinger om en løpende kontroll med antall i merd av Fiskeridirektoratet, spesielt for å kunne ha fakta om alvorlighetsgrad i forbindelse med rømmingstilfeller.
