Varmen treffer deg som en vegg. Kanskje flammer. Det er røyk overalt, uoversiktlig. Men du må inn. Trolig må du løfte, dra eller bære tungt.
Høyintensivt arbeid i ekstrem varme krever sin brannmann – eller -kvinne. Kroppen utsettes for store påkjenninger.
Tunge beskyttelsesklær og utstyr kan bidra til høyt stress i hjerte-karsystemet, og overoppheting er en risiko.
Både fysisk og mental påvirkning
Økt kroppstemperatur påvirker kognitiv funksjon negativt, og vi mister evnen til å resonnere klart. I tillegg reduseres den fysiske reaksjonsevnen. Risikoen for varmestress, og i verste fall heteslag, øker.
En fersk studie utført ved forskningssenteret FRIC tar for seg varmeeksponering hos profesjonelle brannkonstabler.
– Vi har undersøkt fysiologisk respons på et simulert røykdykk i ekstremt varme omgivelser. Vi har også sett på den påfølgende restitusjonsfasen, forteller SINTEF-forsker Mariann Sandsund.
Nitten profesjonelle mannlige brannkonstabler gjennomførte et femten minutter langt røykdykk i et toetasjes varmekammer med en temperatur på 110 til 272 °C, etterfulgt av fem minutters gange i trapp utenfor varmekammeret. Hjertefrekvens, kjerne- og hudtemperaturer ble registrert kontinuerlig under forsøket.
Stadig høyere kroppstemperatur
Brannkonstablene svelget en temperaturpille som målte kjernetemperaturen kontinuerlig. Hudtemperatur ble målt med temperatursensorer festet på huden.
– Målte eksponeringstemperaturer på godt over 250 °C viser de ekstreme temperaturene brannkonstabler kan være utsatt for, sier forsker Edvard Aamodt ved RISE Fire Research i Trondheim.
– Vi vet også fra studier i andre land at temperaturen i korte perioder kan bli mye høyere om det er snakk om innsats i en ekte brann. Dette er det viktig å være klar over.
Her monteres sensor for målinger av temperatur utenpå på jakken. Foto: Trøndelag brann- og redningstjeneste
Varmebelastningstester er nå innført som årlige obligatoriske øvelser for brannkonstabler. Men slike tester varierer mellom land, og til og med innen samme land. For å sikre god helse og sikkerhet for yrkesgruppen, er mer kunnskap avgjørende.
– Fysiologiske data fra faktisk brannslokkingsaktivitet eller realistisk trening har vært mangelvare, forteller Mariann Sandsund.
Kombinasjonen av høy metabolsk varmeproduksjon, verneklær og -utstyr, og varme omgivelser fører til ikke-kompenserbar varmebelastning.
– Det betyr at varmeproduksjonen overstiger varmetapet, og etterlater kroppen i en tilstand av kontinuerlig temperaturøkning, forklarer hun.
Kunnskapen kan bidra til økt sikkerhet
Under et røykdykk bruker brannkonstabler luftflasker som gir omtrent 20 minutter med luft, avhengig av blant annet arbeidet som utføres. Brannslokkingsaktivitet kan gjentas flere ganger etter korte pauser med restitusjon, det vil si kjøling, hydrering og bytte av luftflasker.
Høyeste maksimale kjernetemperatur som ble målt for alle brannkonstablene samlet var 39,6 °C, mens temperaturen hos en av dem kom opp i hele 40,2 °C. Med så høye temperaturer tar det lang tid før kjernetemperaturen er tilbake på normalnivå.
Dette viser at brannkonstabler kan risikere å komme tilbake til aktivitet med høyere kroppstemperatur for hvert røykdykk, noe som kan føre til helsefarlig høye temperaturnivåer. Korte pauser på 20 minutter er altså ikke alltid nok til at kroppstemperaturen kommer tilbake til normalen.
Resultatene fra studien gir en bedre forståelse av fysiologiske responser, virkningen av verneklær, og arbeidsbelastningen som oppleves av brannkonstabler under trening og operasjoner ved høy temperatur.
– Resultatene kan bidra til helsefremmende tiltak og forbedring av sikkerheten ved å justere arbeidsrutiner slik som kjølestrategier, hydrering og hvileplaner, sier Sandsund.
Forskerne mener også at økning i kroppstemperatur og hjerterytme må vurderes under reelle branner, når gjentatte røykdykk er nødvendig.
Arbeidet er utført i samarbeid med Trøndelag brann- og redningstjeneste, som er en av partnerne i FRIC (Fire Research and Innovation Centre). FRIC er finansiert av alle partnerne, samt Norges Forskningsråd (program Brannsikkerhet, prosjektnummer 294649), inkludert en betydelig gave donert av Gjensidigestiftelsen. FRIC ledes av RISE Fire Research i Trondheim, med NTNU og SINTEF som forskningspartnere.
Referanse:
Mariann Sandsund, Edvard Aamodt & Julie Renberg: Heat strain in professional firefighters: physiological responses to a simulated smoke dive in extremely hot environments and the subsequent recovery phase
