Her i Norge er det igangsatt en rekke industrielle satsinger, som svarer på regjeringens mål om at Norge skal ta lederskap på bærekraft i hele batteriverdikjeden. Men mange og betydelige problemstillinger må løses for å lykkes med battericelleproduksjon og store fabrikker, fra materialforsyning til celleproduksjon.
Under Arendalsarrangementet Batterihåpet lever, arrangert av SINTEF, diskuterte Dorte Bae Solvang fra Norsk industriutvikling, Helene Fladmark fra Eydeklyngen, Kåre Andersen fra Arendal kommune, samt Ingeborg Kaus og Fride Vullum-Bruer fra SINTEF, om det er kommunepolitikken som avgjør Norges batterifremtid.
Hvor i batteriverdikjeden er Norges muligheter best, og er det liv laga for gigafabrikkdrømmene? Hvordan kan batterifabrikker bidra til lokale verdikjeder og økosystemer? Og hvor viktig blir kommuner og fylkeskommuner i å støtte batteriinitiativene og -industri i Norge?
Norge må ha kompetanse, og det må vi hjelpe til med å bygge
En rekke teknologiske, kjemiske og prosessteknologiske problemstillinger må løses for at de industrielle satsningene skal kunne realiseres. Norske forskningsmiljøer har både relevant kompetanse og utstyr, og SINTEF har de siste ti årene bidratt til den europeiske forsknings- og innovasjonsagendaen for batterier og leder en rekke prosjekter finansiert av både Horisont Europa og Forskningsrådet.
Fride Vullum-Bruer, seniorforsker og konsernsatsingsleder for batterier i SINTEF, fortalte innledningsvis om rapporten «An overview of battery research and industry in Norway», som viser bredden i både norsk batteriforskning og -industri.
– I Norge har vi mye aktivitet langs hele verdikjeden, fra materialproduksjon til second life, levetidsforlengende, og resirkulering. Rapporten som vi har laget, tar for seg nettopp det. Vi går steg for steg i verdikjeden, og går gjennom hva vi har av aktiviteter.
Ingeborg Kaus, senior forretningsutvikler innen batteriteknologi ved SINTEF, orienterte så om SINTEFs Battery Lab, som er opprettet for å kunne støtte norsk industri og bygge kompetanse sammen med andre forskningsinstitusjoner, som NTNU. Ingeborg fortalte at industrien her kan teste ut prosessene sine, og viste til en virtuell guidet tur, ledet av seniorforsker Simon Clark, hvor en kan se hele prosessen i laben, fra materialer blir laget til ferdige batterier.
– I SINTEF har vi over de siste tre årene økt porteføljen vår på forskningsprosjekter fra EU, fra ca. 30 til nesten 50 prosent. Nå har vi en total prosjektportefølje på batterier som forskningstema på rundt 130-140 millioner kroner i årlig omsetning. EU finansierer altså ganske mye kompetansebygging hos oss som kan gjøres om til norsk konkurransekraft, hvis vi følger opp og tar i bruk den kunnskapen, sa Ingeborg Kaus.
En samfunnsoppgave
Dorte Bae Solvang, daglig leder i Norsk industriutvikling, leder arbeidet med å utvikle et nytt industriområde i Orkland kommune med utgangspunkt i en battericellefabrikk. Her er målet å etablere et område som skal huse flere industrier og fremme konkurransekraft. Hun la vekt på batterienes avgjørende rolle når det gjelder energilagring.
– Det handler om at vi skal skifte over fra et fossilbasert til et fornybart samfunn, og en av nøkkelfaktorene for å få det til er elektrifisering. Skal vi klare elektrifiseringsjobben, så er vi nødt til å lykkes med energilagring. Batteriene kommer inn som en av de mest effektive tiltakene i den jobben.
Hun påpekte at Norges handelsbalanse, som i stor grad er bygd opp rundt olje- og gassnæringen, går i feil retning. For å få konkurransefortrinn i fremtiden må Norge satser på det som har god eksporteffekt. Hun fremhevet videre at Norge står i en posisjon til å kunne ta en ledende rolle innen batterier og viste til analysebyråer som McKinsey, som også har pekt på at en cluster-tilnærming og å bygge verdikjeder, vil være avgjørende for å nå dette. Og Norge er allerede godt i gang:
– Vi ser allerede at det begynner å vokse frem flere initiativer, både i Norge og i Norden. Vi er godt plassert både i forhold til tilgangen på kraft, den er fornybar, vi har også gode muligheter til å ta en rolle innenfor mineraler, som kommer til å bli helt avgjørende i tida fremover, og kanskje spesielt i forhold til litium-jernfosfatsbatterier, altså en type litiumbatterier.
Her er lokalisering viktig, påpekte Dorthe, og la videre vekt på samarbeid med internasjonale aktører og å tenke i stor skala, som avgjørende. Og så innebærer det at en i tillegg til å etablere battericellefabrikker også tilrettelegger for store nok arealer og å stille nok kraft og nett til disposisjon. Her kommer kommunene og fylkeskommunenes rolle inn.
– Å bygge en batterifabrikk, det er ikke et industriprosjekt, det er et samfunnsprosjekt. Og det betyr også at kommunene, og ikke minst fylkeskommunene, får en ganske sentral rolle i å være tilretteleggere og utviklingsaktører. Og det er ikke bare i anleggsfase, byggefase og prosjektfase det er viktig, det er ikke minst viktig i en driftsfase. Ja, lokalisering er viktig. Vi trenger tilgang på areal, vi trenger tilgang på havn, infrastruktur, teknisk infrastruktur, sosial infrastruktur, sa Dorte.
Tenke verdikjeder og stort samtidig
Eyde-klyngen har som mål om å få til samarbeid mellom bedrifter, med fokus på prosessindustri og materialindustri. Daglig leder Helene Fladmark, fortalte at de i oppstarten tenkte stort og at ved siden av samarbeid, har høyt på agendaen å utforske nye muligheter og å se til at industrien er i tråd med naturens tålegrense.
Helene kunne fortelle at Eyde-klyngen har arbeidet med batterier siden 2016, og fikk med seg de store bedriftene, hvor flere da allerede var inne i en tidlig fase i batterier. Selskapet hadde to forskningsprosjekter, parallelt med at de arbeidet med den med den eksisterende industrien. Det ble tatt initiativer som Agder Energi, og Morrow Batteries og Vianode ble til. Da Eyde-klyngen etablerte seg i Agder, var det fordi de hadde tilgang på industriell kompetanse og en godt fungerende klynge. I tillegg var fylkeskommunen fremoverlent, opptatt av industri og å spille på lag.
– Utfordringen nå er at det haster. Det handler ikke bare om det grønne skiftet, men om sikkerhet, særlig når batterier er så viktig for å få det til, når det gjelder hele den fornybare energitransisjonen, så kan vi ikke være helt avhengige av Kina og Russland for råmaterialer.
Hun viste til regjeringens batteristrategi, men at det mangler oppfølging på deler i denne. Spesielt pekte hun her på kommunens rolle og den generelle satsningen på alt fra forskning til realisering. Hun trakk videre frem industrienes behov for risikoavlastning, samt behov for kritiske råmaterialer.
– Bedriftene er veldig interessert i å inngå i strategisk samarbeid. De sier at dette området er såpass viktig, så derfor trenger vi strategiske satsinger på store prosjekter med bedrifter som vil produsere. Og både kommunene og fylkeskommunene er fremoverlente. Da må det gjøres noe for å få til dette.
For å komme i gang med å produsere batterier fremhevet Helene at det trengs nasjonale retningslinjer for hvordan ta hensyn til alle dilemmaene en står overfor og hele apparatet rundt – at det tenkes mer regionalt når det gjelder areal, natur og by. Det er mange aktører som skal spille sammen, i symbioser.
De mange initiativene som er igangsatt i Norge viser at vi har mulighetene, men det må utvikles mer kompetanse og etableres enda flere samarbeidsmiljøer mellom forskning og industri, poengterte hun.
Å etablere en batterifabrikk tar tid
Kåre Andersen, enhetsleder for næringsutvikling i Arendal kommune, sa seg enig i at å bygge en batterifabrikk er et samfunnsutviklingsprosjekt og viste til deres etablering av Morrow Batteries. Han kunne fortelle at kommunen nå arbeider med å analysere hva som har fungert bra og mindre bra i denne prosessen. Han pekte på at forventningene til fremdriften var noe urealistiske. Det å etablere en så stor bedrift tar tid, og det er mange prosesser og aktører involvert.
– En må ha en kommune som tør å banke på dører i Oslo, for dette gjøres ikke av seg selv.
Videre la han vekt på at det ikke er nok at ett batteriinitiativ lykkes for at Norge og Skandinavia skal lykkes. Flere initiativ og klyngetenkning må til. Han poengterte videre at kommunen klart ser fordeler ved batteri-initiativene, slik som arbeidsplasser. Det trengs mye arbeidskraft både i planleggingsfasen og byggefasen, men også i driftsfasen, til alt fra renhold, kantinedrift, transport og avfall. Det vil også kreve enda flere offentlige ansatte, til sykehus, barnehager, legevakt med mere. Dette er alle konsekvenser når en har en stor etablering.
Nordisk samarbeid og kompetansebygging
Avslutningsvis pekte Fride Vullum-Bruer på at samarbeid, både i klynger og på tvers i Norden, er en nøkkelfaktor for å kunne realisere ambisjonene Norge om å ta lederskap på bærekraft i batteriverdikjeden. SINTEF har allerede samarbeidet i flere år med forskningsmiljøer i de nordiske landene og har tett dialog med Innovasjon Norge, Business Finland og Business Sweden på batteriområdet. Videre pekte Fride på utdanning av flere folk med kompetanse til å gå inn i industrien langs hele verdikjeden for batterier.
Helene Fladmark tilføyde at Eyde-klyngen har jobbet nordisk siden 2020 og har etablert et godt samarbeid, særlig innenfor kompetanse. Norge har en lang tradisjon innen prosessindustri, mens Sverige har lang erfaring med vareproduksjon. Denne ulike kompetansen i Norden kan brukes til å komplementere hverandre. Men, en må ikke bare tenke nordisk, hele Europa må tas med i betraktning, da vi er en viktig del av det europeiske løftet.
– Vi i SINTEF jobber tungt opp mot EU og noe av det som er viktig for oss, for vi sitter i en del organer hvor det lages veikart og strategiske forskningsagendaer. Så vi trenger tilbakemeldinger fra norsk industri på hva de trenger, slik som hvilke utviklingssteg de trenger og hvilken kompetanse de trenger å bygge. Slikt samarbeid er veldig viktig for at vi skal kunne gjøre en god jobb i forbindelse med vårt policy-arbeid i Europa, kommenterte Ingeborg Kaus.
På det siste spørsmål om hva industrien oppfordrer politikerne til for å få dette realisert raskere, svarte Dorte Bae Solvang:
– Det er kanskje forutsigbarhet. Både for industriaktørene, men også for kommunene som står på for å få til disse industriinitiativene. Det å ha en forutsigbar vei å gå til å faktisk få opp disse store industriprosjektene, det er kanskje det jeg sitter igjen med.
Se opptak av Arendals-arrangementet Batterihåpet lever:
