Et solcellepanel har en levetid på ca 25-30 år, etter dette må de erstattes av nye. Samtidig består et solcellepanel av verdifulle materialer som silisium, aluminium, kobber, sølv, glass og polymerer. Noen av disse er også kritiske råmaterialer. Nå vil et forskerteam gjøre det mulig å resirkulere materialene så de kan brukes på nytt. Prosjektet koordineres av SINTEF.
Solcellepaneler sin innkapslede struktur gjør det imidlertid krevende å ta de ulike materialene fra hverandre. I tillegg er panelene i stadig utvikling: Skiftende størrelser og egenskaper gjør det vanskeligere å etablere resirkuleringsteknologier som kan håndtere forskjellige typer paneler samtidig.
– I dag blir hovedsakelig kun aluminium og glass gjenvunnet. Øvrige materialer, som silisium, sølv og polymerfraksjoner deponeres som oftest som avfall, sier senior forretningsutvikler ved SINTEF, Martin Bellmann.
Han jobber med å koordinere et EU-finansiert prosjektet som nå skal utvikle ny teknologi for innsamling og resirkulering av brukte solcellepaneler, og har i tillegg forsket på solceller i mange år.
Målet er å oppnå en gjenvinningsgrad mellom 70-90 prosent for silisium, metaller, glass og polymerer med høy renhet for gjenbruk i solcelleindustrien og i andre høyteknologiske anvendelser.
Digitale pass og KI
Forskningsprosjektet vil oppnå full sirkularitet av materialene ved å blant annet:
- Utvikle nye teknologier som gjør at en får tilgang til materialene inne i panelene, slik at de kan videreforedles.
- Utvikle et digitalt produktpass, basert på digitale tvillinger, for å styre og følge solcellepanelene langs hele livssyklusen.
- Bruke kunstig intelligens til å vurdere og måle panelenes tilstand og se om de fortsatt kan brukes eller om de kan repareres eller resirkuleres.
Det digitale produktpasset vil gi informasjon om hvor panelet ble produsert, hvilke materialer panelet inneholder, og tilstanden til panelene. Det vil gjøre det lettere å gjenbruke eller resirkulere panelene, redusere avfall, samt ressurs- og kostnadseffektiviteten for industriaktørene.
Prosjektet har fått navnet QUASAR og er finansiert under European Union’s HORIZON – Sustainble, secure and competitive energy supply, tilskuddsavtale 101122298. Det startet i september 2023 og varer frem til november 2027.
