Gjennom sommer, høst og vinter har nyhetsbildet vært preget av ekstreme værhendelser som har satt transportinfrastrukturen under press. Vi leser at «vei blir stengt i to uker etter ras». Dovrebanen ble stengt etter brukollaps, og flom stengte hovedinnfartsårene til Oslo og satte hele lokalsamfunn ut av spill. Snø og kulde har vist seg å kunne stanse all kollektivtrafikk i hovedstaden.
Også i resten av Europa er infrastrukturen under økende press. I sommer så vi hvordan skogbranner, flommer, storm og uvær stengte veier, tuneller og jernbane, og forårsaket store materielle skader. Dessverre gikk også liv tapt.
Kort sagt gjør klimaendringene at vi må bruke stadig flere ressurser på ras- og flomsikring, verne om infrastruktur, og reparere veier og broer som er kritiske for samfunnet.
Ødelagte veier truer nærings- og samfunnsliv
Ødelagte veier og broer fører til flaskehalser i forsyningskjedene med potensielt store konsekvenser for nærings- og samfunnsliv. Logistikkselskaper melder om daglige milliontap, og kundene må finne alternative måter å transportere varene på.
For dagligvarebransjen er det for eksempel viktig at bonden kan levere maten i tide, så den ikke går tapt. Vi er alle avhengige av at viktig utstyr og medisiner kommer frem til dem som behøver dem. Derfor må vi sørge for at vi har effektive systemer for å håndtere disse hendelsene når de oppstår.
Hvor er bærekraftperspektivet?
Som forskere innen mobilitet og bærekraft stiller vi oss undrende til hvorfor hendelser som ødelegger transportinfrastrukturen i liten grad settes i sammenheng med bærekraft. Ikke bare er mangel på bærekraftig omstilling en av hovedårsakene til at vi får denne typen hendelser. Løsningene som vi ser velges, er også i liten grad bærekraftige. For eksempel fører brudd på toglinjer til at mindre miljøvennlige transportalternativer velges. Trafikken flyttes fra bane over på veg, man må kjøre lange omveier, eller man må velge å fly, som gir mye høyere utslipp.
Samtidig ser vi at sjøveien ikke løftes fram som et naturlig alternativ når det skjer hendelser på land. Her burde havn og terminaler i samarbeid vise hvordan vannveier kan bidra til effektive forsyningskjeder langs kysten.
Bærekraft må i større grad på agendaen når man snakker om motstandsdyktig infrastruktur, både for å motvirke at ekstreme værhendelser skaper problemer, og for å sørge for at de blir håndtert på en bærekraftig måte.
Må skaffe oversikt over hendelser og mulige løsninger
I EU-prosjektet SARIL ser vi nettopp på hvordan man kan gjøre infrastruktur og logistikknettverk mer motstandsdyktig, på en bærekraftig måte.
Det er tre scenarioer vi undersøker spesielt: Kombinasjonen av flom og et eventuelt cyberangrep som kan påvirke sluse- og brosystem i Mantua-regionen i Italia, skogbrann og snøstormer på den Iberiske halvøya, og globale trusler som krig og pandemi i EU.
Pandemi og krig har vist oss at det er store sårbarheter knyttet til de globale forsyningskjedene. Men en skogbrann i Spania kan også gjøre at varer ikke når fram til Tyskland eller vice versa. Beredskap handler med andre ord ikke bare om å håndtere enkelte ekstremværhendelser der de oppstår, men også om å leve med og planlegge for at klimaendringene gjør det globale transportsystemet mer sårbart.
Beslutningsstøtte for drift – ikke bare økonomien som teller
I det norske bidraget i SARIL jobber SINTEF sammen med logistikk- og transportaktører og andre relevante interessenter for å få frem bedre løsninger for å håndtere ekstreme situasjoner når de oppstår. I tillegg skal vi undersøke hvordan man kan forberede seg på slike «uforutsette» hendelser og dermed begrense de negative konsekvensene.
Et viktig resultat fra prosjektet vil bli beslutningsstøttesystemer som både tar hensyn til robusthet og bærekraftige løsninger, blant annet ved å kombinere ulike typer data og modeller. Vi skal vi utvikle modeller som kan forutsi risiko for hendelser som påvirker infrastrukturen, modeller som kan simulere godstransport for å estimere blant annet trafikk, energiforbruk, og utslipp, og modeller som kan foreslå alternative ruter, basert på flere indikatorer, ikke kun kostnader, men også miljøhensyn.
Ønsker innspill fra hele transportsektoren
I disse dager gjennomfører vi en som vil peke ut en videre retning for forskningen.
Om du jobber i fylke, kommune, med terminaler, havner, i teknologiselskap, logistikkselskap, om du er gods- og vareeier eller jobber i et mobilitetsselskap - eller en annen organisasjon som er avhengig av et velfungerende transportnettverk - da håper vi du vil svare og hjelpe oss med kunnskapsbyggingen.
