Hvorfor bry seg med ventilasjon når bombene faller?

Heldigvis er det forholdsvis sjelden akutt dramatikk knyttet til inneklimaet, og ventilasjonsbransjens tjenester er som best når de verken synes, høres eller luktes.  Dette er tilfeldigvis også en ganske god oppskrift på å bli glemt, i et hvert fall i dagens mediebilde. 

Lagt ned som forskningsfelt

Når Folkehelseinstituttet har lagt ned inneklima som forskningsfelt, er det fort gjort å konkludere med at inneklima vurderes som mindre viktig enn områder som videreføres. Muligens er det også en tanke om at de fleste kunnskapsbehov er dekket.

Tross alt er dagens norm på 1000 ppm CO₂ identisk med den som Max Pettenkofer foreslo i 1858!

Riktignok med den forskjell at det nå trengs litt mer ventilasjon for å oppfylle normen, fordi utelufta jo inneholder mer CO₂.  Uansett hører det til sjeldenhetene at en av de tidligste forskerne treffer så godt med sine undersøkelser at det ikke oppstår endringer gjennom snart 170 år. 

Velg riktige luftfilter 

Om vi et øyeblikk retter blikket ut av vinduet og ser mot anbefalingene Verdens helseorganisasjon (WHO) nylig har gitt om partikkelforurensningen utenfor luftinntaket, vil vi oppdage at disse er betydelig skjerpet etter gjennomgang av tilgjengelig kunnskap på området.

Ettersom de fleste oppholder seg mye mer inne enn ute, er det rimelig å tro at mye av eksponeringen for forurensningene i utelufta i praksis skjer innendørs. Ved å plassere bygninger og luftinntak så gunstig som mulig, og ikke minst ved å velge riktige luftfilter, kan vi redusere eksponeringen. 

Naturligvis skal ikke gode luftfiltre være noen erstatning for arbeid med å redusere luftforurensningen ute, men mye tyder på at det er langt fram mot en uteluftkvalitet i tråd med WHOs anbefalinger, til tross for piggdekkforbud og økende elbilandel. 

Les også: Datadrevet oppvarming reduserer energibruken i bygg

Byggforskserien ser til WHO

Trolig kan tilstrekkelig tilførsel av godt filtrert luft bidra til å redusere astma, KOLS, slag og demens.

Selv om myndighetene viser til «bare» 1000 tilfeller av for tidlig død i året i Norge – og dette er en liten risiko sammenlignet med mange land – skulle man ønske at anbefalinger om innendørs partikkeleksponering bygget på så godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag som mulig. 

Dessverre later det til at oppdateringen av Folkehelseinstituttets anbefalte faglige normer for inneluftkvalitet som kom i 2015 vil bli den siste, og den begynner allerede å se noe utdatert ut.

Ved revideringen av Byggforskseriens anvisning om filtrering i ventilasjonsanlegg som ble publisert i januar 2024, har vi dermed valgt å legge mer vekt på anbefalinger fra WHO enn fra norske myndigheter.  

En spesiell grunn til at normene for inneluftkvalitet er så viktige, er at det er en oppfatning om at Opplæringslovens bestemmelser om elevers fysiske miljø sikter til disse når det stå at miljøet skal «vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid tilrår».

Etter som årene går vil det være stadig bedre grunn til å spørre seg om både hvem disse «fagmyndigheitene» er, og når «til kvar tid» har nådd sin best før-dato.  

Les også: Dårlig skoleluft kan bekjempes uten økt energibruk

Viktig smittevern

Hva så med smittevern? COVID-epidemien førte med seg en flodbølge av smittevernforskning, og tusenvis av artikler om ventilasjon og luftveissmitte. Det ville ikke være helt unaturlig at dette førte med seg noen justeringer av anbefalinger. 

Men hvis vi leser om smittevern med tanke på luftveisinfeksjoner i veiledningen «Helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger», står det at det generelt er viktig med inneluft av god kvalitet i tilstrekkelig mengde, og at ordinær drift og vedlikehold av ventilasjonssystemer skal være tilstrekkelig for å oppnå dette.

Igjen vises det til normen på 1000 ppm CO₂ som «ikke bør overskrides».  

Ikke i førersetet 

Vi som arbeider med ventilasjon og inneluftkvalitet kan nok undre oss noe over at aerosol smitte ikke lenger skulle ha noen betydning hvis utpusten til de vi deler rom med fortynnes akkurat de 75 gangene som gir 1000 ppm CO₂ i innelufta, men her er Helsedirektoratet tause om sine kilder. 

Som eksemplene over illustrerer, ser det ikke ut til at helsemyndighetene har satt seg i førersetet for å trekke fram betydningen av det vi gjør, eller sørge for at vi ventilerer på best mulig helsefaglig grunnlag. 

Det betyr at det først og fremst er bransjen selv som må ta ansvar for å fortelle at når vi klarer å forsyne bygninger med ren og frisk luft, bidrar vi til å forebygge en lang rekke med både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. 

Denne kronikken ble først publisert i VVS Aktuelt 18.03.2024, og gjengis her med tillatelse.