Overskygget av debatten her hjemme om hvordan Norge skal matche USA og Eus grønne milliardsubsidier, fant det velrennomerte amerikanske businessmagasinet Forbes en moderne Askeladden-historie på Sunnmøre i fjor.
I oppslaget «Five Green Norwegian Companies To Watch» forteller magasinet om den sju år gamle Ålesund-bedriften Ava Ocean. Med støtte fra det norske virkemiddelapparatet har firmaet skapt utstyr som skal plukke skjell berøringsfritt og skånsomt fra havbunnen i Barentshavet.
Fødselshjelpen som utløste eventyret, var støtte på en million kroner fra ett av landets 11 regionale forskningsfond (RFF).
Døråpner for små bedrifter
Fondene har fungert slik de skulle: som en dør inn til forskningssektoren for små bedrifter landet rundt. Vel innenfor, har disse fått hjelp til å lære at forskningssamarbeid, nasjonalt og internasjonalt, er et verktøy for omstilling.
Nå stenges døren. Med et pennestrøk i det nylig vedtatte statsbudsjettet skrotes ordningen.
Vedtaket om avvikling bør få regional- og lokalpolitikere i tillegg til næringslivsledere rundt om i landet til å slutte rekkene i et støtteopprop for ordningens formål. Og dette bør gi gjenlyd på fylkesbenkene i Stortinget.
Mange av oppfinnelsene Norge skal leve av, vil nemlig bli født i små bedrifter.
Starthjelp for uerfarne
Grunnet taktskiftet i teknologiutviklingen og fordi all forretning må være bærekraftig, sitter nå bedrifter flest med utfordringer som krever forskning. Det vil si en arbeidsform som gjør det lettere å jobbe systematisk med det ukjente.
Men de færreste små og mellomstore bedrifter har erfaring med forskning. Derfor vil mange av dem aldri ta seg råd til slike sysler i de kritiske vekstfasene de må gjennom.
Nettopp lavterskeltilbudet RFF, tuftet på geografisk nærhet mellom bedrifter og forskningsmiljøer, har bidratt til å motivere industri landet over til å bruke forskning som virkemiddel i innovasjonsarbeid. I 2022 alene fikk hele 243 prosjekter RFF-midler.
- Les også: Trondheimsoppfinnelse ut i verden
Har bestått “syretesten”
RFFs årlige budsjett er på 100 millioner kroner. En liten sum i forhold til de gevinstene ordningen gir for bedrifter som jakter på økt grønn konkurransekraft. Beløpet er heller ikke stort sammenliknet med statsstøtten som ellers går til å styrke det grønne skiftet her hjemme.
Analyseselskapet Oxford Research AS har gått gjennom alle RFF-prosjekt som ble sluttført på Sørøstlandet fra 2010 til 2019. Evalueringsrapporten sier blant annet:
“En «syretest» på om prosjektene gir en reell nytteverdi er om prosjektdeltakerne også gjennomfører tilsvarende prosjekter i ettertid. Majoriteten av respondentene har gjort dette (70 prosent av prosjektlederne og 58 prosent av samarbeidspartnerne).”
Skånsom skjellfangst
Ålesunds-bedriften Ava Ocean er ett av mange eksempler på at RFF har åpnet dører inn til Forsknings-Norge.
Fra sitt første RFF-prosjektet i 2017, gikk bedriften “gradene”. Etter starten hos RFF har Ava Ocean deltatt i mer avanserte prosjekter med medfinansiering fra programmer i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
Her har selskapet, sammen med Sintef, utviklet et nytt fiskeredskap som skånsomt skal suge delikatessen haneskjell opp fra havbunnen i Barentshavet: En kamskjell-art det har vært forbudt å fiske, fordi tidligere fangstteknologi ødela sjøbunnen.
Bedriften vil selge det nye redskapet nasjonalt og internasjonalt, pluss drive skjellfangst for eksport til USA og Asia.
Bærekraftig betong
Vi i Sintefs regionale “filialer” har sett RFF skape lovende, grønne innovasjoner også i Nordland og Troms: To av fylkene der næringslivet til nå har brukt minst penger på forskning og utvikling.
I Mo i Rana har RFF bidratt til innovasjon som kan gi mer bærekraftig betong. Bakteppet er verdens jakt på alternativer til sement som “lim” i betongen. Et forprosjekt i regi av RFF identifiserte bindende egenskaper i slagg fra smelteverk.
Videre forskning støttet av Forskningsrådet viser at finmalt slagg kan erstatte opptil 40 prosent av sementen i betong, og at dette bindemiddelet har 95 prosent lavere CO2-fotavtrykk enn sement. Snart starter storskala pilotering av løsningen.
Blokkjeder kvalitetssikrer fiskefileten
Et spektakulært resultat RFF har bidratt til i Troms, er bruk av forfalskningssikker blokkjedeteknologi til å gi deg data om hvordan fisken i nærbutikken din kom dit. Deriblant dokumentasjon på om den ble hentet opp av havet innenfor gjeldende bestandsreguleringer – og om kjølekjeden har vært ubrutt helt til fisken havnet i fiskedisken.
Også dette er et resultat av at RFF-støtten åpnet dører til nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt.
RFF utløser forskning og utvikling som vi erfarer ikke ville blitt realisert uten støtte. Regjeringens grønne industriløft 2.0 peker på industriens kompetanse som avgjørende for Norges grønne omstilling. Da må virkemidler som fungerer for bedriftene ivaretas, ikke avvikles.
– Gjenoppliv fondende
Til rikspolitikerne vil vi si: Gjenoppliv de regionale forskningsfondene. Små bedrifter trenger ordninger som gjør det enkelt å komme i gang med forskning.
Bruk av offentlige midler til slike lavterskeltilbud er en investering som vil lønne seg.
Innlegget er tidligere publisert i Nordnorsk debatt/Nordlys, i Sunnmørsposten og i Oppland Arbeiderblad.
