SINTEF på Hydrogen Week 2024: Fra forskning til markedsdistribusjon

Hydrogen har potensial til å bidra til betydelige reduksjoner av klimagasser fra en rekke industrier og prosesser, for eksempel ammoniakk- og stålproduksjon, samt tungtransport på vei, til sjøs og i luften.  Det er både utrolig kraftfullt og allsidig, og kan brukes både som innsatsfaktor og energibærer for andre drivstoff.

Med sin tverrfaglige kompetanse og avanserte hydrogenlaboratorier har SINTEF drevet hydrogenforskning i flere tiår. Forskningen dekker hele verdikjeden for rent hydrogen, fra produksjon via lagring og distribusjon, og til sluttbruk. 

Under Hydrogen Week 2024 vil SINTEF presentere sin ekspertise og siste nytt på forskningsfronten, med egen stand og bidrag på flere sesjoner.

Mer enn 40 EU finansierte prosjekter

Som en del av forsknings- og utviklingsarbeidet har SINTEF samarbeidet i eller ledet mer enn 40 prosjekter finansiert av European Hydrogen Partnership.

– Gjennom nærmere 20 års engasjement og bidrag til etablering og drift av European Hydrogen Partnership, har SINTEF viet betydelig strategisk innsats til å forme prioriteringene for det europeiske forsknings- og industrisamfunnet. Dette engasjementet har også vært sentralt for SINTEFs kompetansebygging og for å levere banebrytende resultater fra tverrfaglig forskning i forkant av den vitenskapelige utviklingen, sier Steffen Møller-Holst, Vice President Marketing, Hydrogen Technologies i SINTEF.

Implementering av hydrogen som energibærer oppnås best gjennom internasjonalt forskningssamarbeid. Det muliggjør oppdagelser og innovasjoner utover hva en nasjon kan oppnå alene og sikrer et høyt akademisk nivå. SINTEF er derfor også sterkt engasjert i internasjonale hydrogenaktiviteter.

– Økt samarbeid og innovasjon er mer enn noen gang avgjørende for etableringen av et bærekraftig og uavhengig europeisk energisystem. Hydrogen har potensial til å være en pilar i et slikt system, men utviklingstakten går for tiden altfor sakte. SINTEF leder og deltar i en rekke europeiske og norske FoU-prosjekter om utvikling av ulike deler av hydrogenverdikjeden, og vi håper at denne porteføljen bare vil vokse i årene som kommer, sier Nils Anders Røkke, konserndirektør for bærekraft i SINTEF.

Fra forskning til storskala demonstrasjoner og distribusjon

I løpet av de siste to tiårene har SINTEF vært dypt engasjert i europeisk brenselcelle- og elektrolyseforskning, fra grunnleggende utvikling av nye materialer og komponenter, via pilotprosjekter og storskala demonstrasjoner, til markedsdistribusjon og kommersialisering.

HYSTAR, er en spin-off fra SINTEF som er bygget på et innovativt, høyeffektivt elektrolysørdesign skreddersydd for industriell skala. Med oppdraget om å redusere kostnadene ved grønn hydrogenproduksjon og bidra til den grønne energiomstillingen, samarbeider Hystar AS med SINTEF og andre partnere for å utvikle et komplett industrialiseringskonsept for høyvolumsproduksjon av PEM-elektrolysørstabler.

Eksempler på EU-finansierte hydrogenprosjekter, koordinert av SINTEF

• Med prosjektet GAMER, og det påfølgende prosjektet WINNER, oppnådde SINTEF med partnere den første verdensomspennende demonstrasjonen av høytemperatur trykksatt dampelektrolyse ved hjelp av en protonkeramisk elektrolysør, som leverer høy effektivitet og hydrogen ved 10 bar, med utmerkede forbedringer på cellenivå. De innovative resultatene er anerkjent av EU Innovation Radar-plattformen.
• Prosjektet H2Glass er rettet mot å avkarbonisere glass- og aluminiumsindustrien ved å erstatte naturgass med hydrogen. Sammen med europeiske industripartnere skal prosjektet utvikle en ny teknologiplattform for forbrenning av hydrogen – levert av en mobil elektrolyseenhet, finansiert i fellesskap av prosjektets industripartnere og EU-kommisjonen.
• I sommer tok Shell den endelige investeringsbeslutningen om et 100 megawatt elektrolysøranlegg ved deres energi- og kjemikaliepark i Rheinland, Tyskland. Prosjektet, REFHYNE II, bruker lavtemperatur, protonutvekslingsmembran (PEM)-basert elektrolyse for å levere grønt hydrogen til raffineriets produksjonsanlegg. REFHYNE II vil bli et av de største rene hydrogenanleggene i verden, og vil produsere opptil 44 000 kilo fornybart hydrogen per dag.

I tillegg til å være partner i eller lede flere EU-finansierte hydrogenprosjekter, leder SINTEF også Senter for miljøvennlig energiforskning (FME) HYDROGENi, Dette åtteårige FMEet forener et voksende internasjonal nettsom av over 50 partnere fra forskning og industri, med intensjon om å realisere en bærekraftig hydrogenøkonomi, basert på både blått og grønt hydrogen. Forskningen fokuserer på fire hovedområder: kostnadseffektiv og skalerbar produksjon, transport og lagring i Norge og Europa, sluttbruksteknologi samt sikkerhet og materialintegritet. 

Komplette verdikjeder for hydrogen

Produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen utgjør verdikjedene som kreves for å lykkes med implementeringen av hydrogen som energibærer. En av de største utfordringene med hydrogen er å sikre en omfattende hydrogeninfrastruktur, som kobler sammen produksjon og sluttbruk. Sterkt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, teknologileverandører og industriaktører er avgjørende for å skalere opp hydrogenproduksjonskapasiteten og fremme markedsdistribusjon.

– Hydrogen valleys representerer regionale initiativer og prosjekter som viser hvordan produksjonssteder er knyttet sammen med sluttbruk. I Midt-Norge jobber vi med å etablere en slik Hydrogen Valley med en komplett hydrogeninfrastruktur. Erfaringene vi får her kan gi verdifulle bidrag tilbake til Europa, sier Kyrre Sundseth, forskningsleder i SINTEF.

Det EU finansierte prosjektet H2Accelerate TRUCKS er det største europeiske prosjektet for å utvikle og demonstrere tunge lastebiler drevet av hydrogen. Dette SINTEF-koordinerte prosjektet tar sikte på å demonstrere 150 hydrogendrevne lastebiler på veien langs det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) i Europa. Det norskbaserte selskapet Vireon etablerer hydrogentankstasjoner i Norden, som leverer drivstoff til tunge hydrogendrevne lastebiler. 

–  Samarbeid mellom lastebilprodusenter, drivstoffleverandører og forskningsinstitusjoner er avgjørende for prosjektets suksess. Samtidig utplassering av hydrogentankstasjoner er avgjørende i dette prosjektet, så vel som i alle andre transportprosjekter i Europa, sier koordinator for H2AccelerateTRUCKS Steffen Møller-Holst.

Mer om SINTEFs forskning på hydrogen

Forskning på nøkkelområder i verdikjeden for rent hydrogen er en betydelig del av SINTEFs daglige virksomhet for å utvikle ny teknologi for grønne energiløsninger. Siden 2010 har SINTEF koordinert 20 prosjekter i de europeiske H₂-partnerskapene. Med det har SINTEF den nest største FoU-aktiviteten innen H₂ i Europa.

Les mer om hva SINTEF gjør innen hydrogen.

SINTEFs Høy-temperaturlaboratorium for hydrogen og brenselceller er utstyrt for å teste brenselceller og elektrolysører som opererer opp til 1100 °C og 10 bar.

Lav-temperatur hydrogen- og brenselcelle-laboratoriet er et av de mest komplette og avanserte laboratoriene for lavtemperatur elektrolysør- og brenselcelletesting i Skandinavia. Den tilbyr testmuligheter for både elektrolyse og brenselceller fra  FoU-skala enkeltcelletesting opp til kW-skala short stack-testing. Laboratoriet deles med NTNU og er en av nodene til Norsk brenselcelle- og hydrogensenter.