Mye næring utnyttes dårlig
Det er estimert at ca. 130 000 tonn av laks og ørret døde før slakt i 2022. Det viktigste fremover vil være å forbedre fiskevelferden og redusere mengden fisk som dør. Fisk som dør før slakting, også kalt dødfisk, utgjør likevel store mengder næringsstoffer som går tapt. I 2022 var dette omtrent 30 000 tonn marin olje og 22 000 tonn marine proteiner.
Ingen ønsker at det skal lønne seg å behandle fisken dårlig, og god dyrevelferd bør lønne seg, men med tanke på befolkningsvekst og økt behov for fôr er det viktig å se på om denne biomassen kan utnyttes bedre enn i dag. Samtidig må vi være sikre på at det ikke fører med seg noen farer.
Er det trygt å bruke dødfisk til fôr?
Så lenge fisken er syk har regelverket flere barrierer for å unngå smitte inn i fôrkjeden. Fisk som dør før slakting kategoriseres som høyrisikomateriale. I dag er det derfor stort sett bare lov å bruke det til gjødsel, biogass, eller forbrenning.
Mange faktorer, utover sykdommer, kan gi dårlig fiskehelse. Det er kjent at det ofte er en kombinasjon av ulike årsaker som gjør at fisken dør. Det er heller ikke alltid enkelt å finne den utløsende årsaken. Dersom man ikke vet årsaken, eller ikke har tid til å finne årsaken, blir dødfisk kategorisert som høyrisikomateriale. Det utløser sterke begrensninger på bruken som nevnt ovenfor.
Tidligere gikk noe av denne fisken til pelsdyrfôr. I spesielle tilfeller kan fisk som dør av andre årsaker enn sykdom benyttes i fôr til husdyr og kjæledyr. Dette krever i så fall dokumentert dødsårsak og tillatelse fra Mattilsynet. Slik bruk er i praksis begrenset.
Det er viktig med økt kunnskap for å kunne vurdere om det er mulig å bruke mer av dødfisken i en fôrkjede. Det sentrale spørsmålet er om det er mulig å finne trygge alternative fôranvendelser basert på fisk som blir avlivet eller dør før slakting.
Nye metoder og nye fôranvendelser
I prosjektet dFUSE vil vi kartlegge dødsårsaker og mengder av ulike typer dødfisk, og vurdere hvilke farer som kan være i fisken ut fra dødsårsak. Fokus i prosjektet vil være fiskedød som ikke kan unngås, for eksempel ved akutte feil i produksjonen eller økt smittepress.
Vi vil også belyse utfordringer som begrensete muligheter for sortering og andre logistikkutfordringer, samt begrensninger i regelverk. Dette for å vurdere i hvilken grad det er praktisk mulig med økt bruk av dødfisk til fôranvendelser. Prosjektet vil se på hvilke prosesser man kan bruke for å få trygge og næringsrike fôringredienser til ulike dyregrupper. Dette omfatter blant annet kjæledyr og arter lavt i næringskjeden, som insekter og børstemark.
Dødfisken må stabiliseres mest mulig effektivt for å redusere smitterisiko og bevare næringsstoffene, samtidig som bearbeidelsen må være egnet med tanke på kostnader og energibruk.
Økt kunnskap for bedre utnyttelse
Prosjektet vil bygge på resultater fra prosjektet SecureFeed , som har kartlagt i hvilken grad det er trygt å bruke oppdrettsslam i fôr til insekter og børstemark. Regelverket setter strenge begrensninger for hva som brukes i slikt fôr, men lovene er ikke alltid basert på vitenskap. Økt kunnskap vil kunne bidra til at mer av sidestrømmer fra havbruk på sikt kan brukes til å dyrke insekter, som igjen kan brukes til fiske- og dyrefôr.
God dyrevelferd og lav dødelighet bør lønne seg, men det vil alltid være noe fisk som går tapt. Vårt mål er å utvikle nye metoder og dokumentasjon som gjør at man kan utnytte næringsstoffene i slik fisk når fiskedød likevel oppstår.
