- Vi forventer en økning i frekvens, varighet og alvorlighet av ekstreme hendelser som flom, tørke og høye vanntemperaturer, sier SINTEF-forsker Ana Adeva-Bustos.
Hun er prosjektleder ReAdapt, som er et nytt kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) der forskningsinstitusjoner og vannkraftprodusenter sammen skal finne ut av hvordan vannkraftsystemet kan tilpasse seg et nytt klima.
Målet med prosjekter er å øke og tilpasse vannkraftproduksjonen til framtidas behov, samtidig som biomangfold i og langs vassdragene opprettholdes i velfungerende økosystemer. Her vil miljødesign spille en viktig rolle.
- Vi trenger mer innsikt i hvordan vannkraftproduksjonen skal møte klimaendringer og ekstremvær. I fremtiden må vi trolig styre vannet på en annen måte, sier Simen Sørlie i Statkraft:
- Med kunnskapen fra ReAdapt-prosjektet kan vi finne ut hva vi kan gjøre for å møte endringene og på den måten ivareta vannkraftens rolle både som kraftprodusent og som flomdemper, der vi også klarer å ta vare på miljøet i og langs elvene. Prosjektet har et helhetlig perspektiv og tar for seg flere momenter, noe som er nyttig for oss.
Prosjektet skal studere tre caser rundt om i landet som til sammen vil konkretisere hvordan vi kan tilpasse vannkraft til klimaendringer.
Laks i fokus
Økosystemer og alt liv i vann og vassdrag er tilpasset klimaforholdene slik det historisk har vært.
- Vannkraft påvirker alt liv i vassdrag, men vi har god kunnskap om både virkningene og hvordan tiltak kan utformes for å bedre forholdene for fisk og andre arter i regulerte elver. Hyppigere og mer alvorlige ekstreme hendelser kan forverre forholdene, men vassdragsregulering gir også en mulighet til å kompensere for negative klimaendringer, sier Adeva-Bustos.
Laks får et spesielt fokus i ReAdapt, siden dette er en art som reagerer relativt raskt på endringer i de fysiske forholdene. Laks er kanskje den arten det finnes mest kunnskap om knyttet til hvordan arten reagerer på ulike klimatiske forhold. Prosjektet skal derfor se nærmere på laks gjennom eksperimentelle studier på NINAs forsøksstasjon på Ims.
- På Ims skal vi se hvordan laksen reagerer på ulike vannføringer og vanntemperaturer. Dette skal igjen brukes i modeller for vekst og utvikling av laks. Sammen med modeller for klima, hydrologi og kraftproduksjon kan vi forutsi hvordan ekstreme klimahendelser påvirker laksen, og videre hvordan vi kan tilpasse vannkraft og sette inn avbøtende tiltak for å sikre både kraftproduksjon og laks i framtidas klima, sier Adeva-Bustos.
Ti ekstreme scenarioer
Ekstreme hendelser kan være mer nedbør enn det som har vært normalen, eller at det enkelte steder blir tørrere. Varmere klima vil også gi varmere vann som vil påvirke laks og økosystemet. Vannkraft gir muligheter for å bøte på disse klimaendringene ved å for eksempel slippe ut mer vann med riktig temperatur i elvene.
Ti ulike scenarier for hvordan klima og ekstremhendelser kan utvikle seg skal brukes i forskningen.
- For å beregne tilsig, vannføring og vanntemperatur bruker vi hydrologiske modeller med inngangsdata fra nedskalerte klimamodeller, mens kraftsystemmodeller skal brukes for å finne framtidig energiproduksjon, strømpriser og hvordan drift av magasin og kraftverk blir, sier Adeva-Bustos.
ReAdapt har fått finansiering fra Forskningsrådet og er ledet av SINTEF Energi. Vannkraftprodusentene Statkraft, Eviny og Å Energi er med, sammen med forskningspartnerne NTNU, NINA, University of Waterloo og Universidad Politécnica de Madrid. Prosjektet samarbeider også med Energiforsk i Sverige og Norsk Regnesentral.
