Skipsfartens tradisjon for datadeling
Å dele informasjon om vær, strøm, bunnforhold m.m. har alltid vært en del av kulturen til havs. Informasjon som kunne være nyttig for andre ble og blir delt. Og da morsekoden og telegrafene kom for fullt, var det mulig å dele data i nær sanntid, noe som har gagnet skipstrafikken, fiskerinæringen og værmeldingene generelt.
Det er i tråd med denne tradisjonen, at Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Harvests partner Petroleum Geo-Services (PGS) mener det er viktig å dele data – både med SFI Harvest og andre.
Hovedaktiviteten til PGS er å bruke seismikk (høyfrekvent lyd) for å avdekke og kartlegge mulige olje- og gassreservoarer på havbunnen for sine kunder. Men for å kjøre seismikk, må man også ha kontroll på flere andre parametere og sjekke at man ikke skyter høyfrekvent lyd mot havpattedyr, som kan få hørselsskader. Det betyr at en hel rekke andre type data samles inn.
Ett eksempel er utenfor kysten av Brasil. Der har PGS seilt fram og tilbake i flere år og samlet inn disse ‘ekstradataene’ i tillegg til seismiske data.
- Vi måler ikke noe ekstra. Vi bruker de dataene som vi samler inn likevel, så de kan brukes til noe fornuftig av andre også, forklarer Visepresident for spesialoperasjoner Einar Nielsen i PGS.
Slike data vil bli delt med SFI Harvest. Å organisere egne forskningstokt er både tidkrevende og dyrt, og i et miljøperspektiv gir det lite mening å samle data på denne måten når andre skip uansett ferdes i de samme farvannene. Et eksempel på en lignende utnyttelse av kommersielle skip, er målingene på blant annet alger, som gjøres om bord på Kiel-ferga i Oslofjorden.
- PGS/TGS er pådriveren i SFI-senteret for datadeling. De har fra første dag framsnakket at alle fartøy, uavhengig av hva de frakter eller hva de gjør, i prinsippet kan bidra til å samle informasjon om livet i havet. Det er fortsatt uendelig mye vi ikke vet om de marine økosystemene. Hver for seg tegner båtene en blyantstrek på kartet, men til sammen skraverer de store havområder. Dette bør det gå an å utnytte, sier SFI Harvest senterleder Ingunn Marie Holmen.
Leter etter nye fangst-arter
Dataene som SFI Harvest mottar, er fra et norsk havområde, nærmere bestemt mellom Hitra og Brønnøysund, fra sommeren 2023. Området spenner over 8720 km2.
- Vi har samlet rådata fra ekkoloddene våre som går likevel når vi er ute og jobber. Vi samler med tre forskjellige frekvenser. Vi har ikke mulighet til å analysere alt i dag, men kanskje man i fremtiden kan hente inn tilleggsinformasjon, og gå tilbake og kryssrelatere til det man har sett tidligere, sier Nielsen.
Erfarne fiskere kan kjenne igjen fiskearter på ekkoloddet, men per i dag kan man ikke kjenne igjen arter fra dypere vann – den såkalte mesopelagiske sonen som er på 200-1000 meters dyp.
I høst startet ph.d.-kandidat Torstein Nordgård-Hansen på NTNU og SFI Harvest å jobbe med dataene:
- Planen min er å se etter Calanus, en type dyreplankton, i de historiske dataene. Både maskinelt ved mønstergjenkjenning, og ved å korrelere de med andre kilder som f.eks. numeriske modeller.
- Vi har fått ganske store datamengder spredd i tid og rom. Det åpner for å få mye mer generelle og anvendbare resultater enn det meste annet som er publisert, siden de fleste arrangerer egne tokt for datainnsamling, sier Nordgård-Hansen.
Flere skip bør bidra til forskning
- PGS mener vi kunne samlet inn mere data når vi er ute og jobber med våre vanlige ting. Vi kunne lagt til tilleggssonder og annet utstyr og hentet inn mer data uten å bruke ett gram mer drivstoff, legger Nielsen til.
- Dette er en ubrukt ressurs fordi man ikke samarbeider på tvers av fagfelt og disipliner.
- Generelt burde man tilstrebe å samarbeid og bruke andre båter på kryss i datainnsamling. Det er et utappet potensiale. Dette er et eksempel på hvordan det er mulig å gjøre det, avslutter Nielsen.
