Flere aktører i byggenæringen uttrykker at klimaregelverk oppleves som meningsløst og fordyrende. Men dette er ikke tiden for å sløyfe sånne krav – snarere trenger vi å bygge videre på det vi har.
Skal klimamålene nås, må alle bidra etter evne. I juli 2023 kom det krav i byggeteknisk forskrift (TEK17) om dokumentasjon av klimaregnskap ved oppføring av nye boligblokker og yrkesbygg.
Frontløperne i byggenæringen har vært med på å pushe denne nødvendige utviklingen. Dette er ofte større bedrifter, som ser kravet om klimaregnskap som en konkurransefordel. Og ja! Ambisiøse pilotprosjekter har vist at utslippsreduksjon er mulig, også i praksis.
Men kravet om klimagassregnskap har også blitt kritisert av byggenæringen. Av ulike årsaker.
Noen utrykker en frustrasjon over en papirmølle som ikke leses. Andre nevner en stor pålagt ekstrakostnad. Klimakrisen gjør at det ikke er mulig å senke ambisjonene. Vi kan derimot forbedre kravene og kunnskapen rundt dem.
Norge må også innføre grenseverdier
Dagens krav om å føre klimaregnskap bør følges opp med grenseverdier, altså hvor mye utslipp som er tillatt. Det finnes i dag bra tallgrunnlag for det. Danmark har satt grenseverdier. Sverige og Finland planlegger grenseverdier.
I det reviderte bygningsenergidirektivet ber EU medlemslandene om å utvikle et veikart for å sette grenseverdier. Om vi ikke følger opp, risikerer Norge å henge etter resten av Europa når det gjelder innsats og kunnskap for å begrense utslippene fra bygg.
Det bør snarest opprettes en nasjonal database for å samle inn pålagte klimaregnskap. Hos våre svenske og danske naboer har dette stått helt sentralt i reguleringen. Databasen brukes også aktivt til videre utvikling av regulering og krav.
Bedriftene trenger hjelp
I tillegg må vi få et kunnskapsløft i bransjen. Kravene må føles overkommelige også for de som ikke har spesialister på området. I Norge er 99 prosent av foretakene små og mellomstore, med under 100 ansatte. Her er det ikke gitt at innfasing av klimakrav er enkelt.
I våre nordiske naboland brukes analysene fra databasen til å gi hele bransjen innsikt og kunnskap om utslippsnivåer. I Danmark har kunnskap for både små og store bedrifter vært fritt tilgjengelig via et kunnskapssenter for klimaregnskap i bygg. Den felles læringen øker bransjens engasjement i utvikling av både grenseverdier og metoder.
En undersøkelse foretatt av Sparebank1 i 2024 viser at 19 prosent av bedriftene i Norge har et klimaregnskap for bedriften. To av fem bedrifter har konkrete mål for å kutte utslipp. En av fire har en overgangsplan.
Det trenges i høy grad en overgangsplan for innfasing og utbygging av klimakrav til byggenæringen. Denne må gjøres relevant og konkretiseres for ulike typer målgrupper. Dette vil gi anledning til alle aktører fra politikere til leverandører, å forstå tidsplan, mulighetsrom og konsekvenser av aktuelle og planlagte tiltak.
Vi trenger et nasjonalt veikart
Helt konkret trenger vi et nasjonalt veikart for energibruk og utslipp fra den norske bygningsmassen mot 2030 0g 2050. Rapporterings- og utslippskrav må kunne revideres regelmessig. Over tid bør grenseverdier gradvis strammes inn, og rapporteringskravene bli strengere, i tråd med det europeiske bygningsdirektivet.
Vi oppfordrer til mer bruk av klimaregnskap fra tidligfase planlegging til ferdig bygg. Det er ikke en mulighet å unngå krav her. For eksempel vektes miljøytelse 30 prosent i offentlige anskaffelser. Og i tråd med den nye europeiske taksonomien, må fremtidige investeringsbeslutninger basere seg på klimaytelse.
Samfunnsvitenskapen må på banen
En nøkkelutfordring framover blir å sette vitenskapsbaserte grenseverdier som både er oppnåelige, ambisiøse nok til å nå klimamålene, og rettferdige på tvers av befolkning. Her må samfunnsvitenskapen på banen for å informere om hva som kan regnes som tilstrekkelige tjenester, samt hvordan unngå en ujevn byrdefordeling.
Nå må absolutte krav om føring av klimaregnskap følges opp med politikk som gir arbeidet betydning. Helst i god tid før 2030. Klimaregnskap for bygg er et ypperlig verktøy for å nå klimamålene som politikerne har vedtatt.
Denne kronikken ble først publisert på bygg.no, og gjengis her med tillatelse.
