Kronikken er skrevet i fellesskap av Norsk forum for havdata.
Selv om Norge kaller seg en havnasjon - om lag 70 prosent av våre eksportinntekter kommer fra varer og tjenester knyttet til havet - så trenger også vi mer kunnskap, slik at vi kan ta gode beslutninger om forvaltning, bruk og bevaring av havområdene. Målet må være å sikre en evigvarende mulighet for fremtidige generasjoner til å leve av og med havet.
Det påstås at vi vet mindre om havet enn om verdensrommet. Det er på høy tid å gjøre noe med dette. Vi vet at for å utvikle mer kunnskap, trengs data. Mye data, også fra andre og flere kilder enn vi har tilgang til i dag. FNs havforskningstiår har derfor satt data på agendaen. Internasjonale forsknings- og innovasjonsmiljøer er i gang med store prosjekter der de samler inn data fra havet, bygger datasentre og utvikler ny teknologi og systemer for effektiv håndtering og deling av data. Eksempler er Copernicus som samler satellittdata, Digital Twin of the Ocean, som skal gjøre det enklere å forstå dataene, og Ocean Data Platform som skal utvikle en teknologiplattform som gjør det enkelt å dele data med hverandre.
Vi må dele data med hverandre
Datadeling er vesentlig. Rik tilgang til data med høy kvalitet er avgjørende for at det skal kunne etableres god og relevant kunnskap. ARGO er et verdensomspennende system av bøyer som flyter med havstrømmene, og som sender mer enn 400 datapakker daglig med informasjon om temperatur og saltnivå i verdenshavene. Disse dataene alene kan gi oss kunnskap om hvordan temperatur og saltinnhold endrer seg over tid. Det er viktig i seg selv, men når vi setter disse sammen med data om klimaendringer og gjør de tilgjengelig for forskere og andre som kan bruke sin kunnskap for å finne sammenhenger mellom klimaendring og endringer i havet, øker kunnskapsnivået enda mer. Denne kunnskapen kan biologene igjen bruke til å predikere endringer i fiskebestander. Skal vi utvikle den kunnskapen vi trenger, trenger vi ikke bare mer data, men også mer deling av data.
Hvor gode er vi her i Norge da, når det kommer til deling av havdata? Vel, for det første utvikles Ocean Data Platform i Norge av den norske stiftelsen HUB Ocean, i tett samarbeid med brukere fra industri, forskning og forvaltning. Det er bra! Fordi innovasjonen som kreves for å lykkes med Ocean Data Platform gir oss viktig kunnskap om hvordan vi skal lykkes med datadeling. Snakker du med HUB Ocean, får du nok høre at det å utvikle en skybasert, skalerbar dataplattform for havdata ikke er den eneste utfordringen. Her er det mye annet å ta tak i: jus, opphavsrett, forretningsmodeller, tillit og kultur. Nettopp derfor har HUB Ocean økt sin juridiske ekspertise for å få hjelp til å løse lovmessige og regulatoriske barrierer. Samarbeidet har som mål å utvikle nye datastyringsmodeller som integrerer kommersielle, vitenskapelige og offentlige data. Dette vil komme alle til gode fordi felles modeller fremmer bedre tilgang og bruk av havdata for å støtte bærekraftige løsninger.
For det andre går Meteorologisk Institutt, Kartverket, Kystverket /Barentswatch og Havforskningsinstituttet foran og viser hvordan store mengder med data bør håndteres. Det har de gjort i mange år allerede, og deres kunnskap er internasjonalt anerkjent. Ti norske universiteter og forskningsinstitutter, under ledelse av UiT Norges Arktiske Universitet, har arbeidet sammen om ett felles prosjekt for å forstå det levende Barentshavet (Arven etter Nansen), og der nettopp datalagring og -deling er helt sentrale tema.
Både SINTEF og NTNU forsker på bruk av teknologi og på å utvikle en mer effektiv og bærekraftig innhenting av data fra havet. Investeringer i forskningsinfrastruktur i og ved havet og kysten, gjennom Norsk havteknologisenter Fjordlab, er en viktig katalysator for denne forskningen. I tillegg er de med i forskningsfronten i Europa der det utvikles teknologi for datahåndtering og deling, og ikke minst jobber de på for å finne ut hvordan ny teknologi og kunstig intelligens kan være til hjelp.
Myndighetene setter krav til deling
Data spiller en viktig rolle skal vi klare å forvalte havene våre. Vi ser nå at myndighetene krever at både petroleums- og havvindindustrien deler data med blant andre Miljødirektoratet.
Alt i alt er det mye positivt som skjer i Norge. Men vi må også være ærlige med oss selv her, det er fortsatt mye som gjenstår. Vi jobber fortsatt mye hver for oss, i ulike havnæringer, og ulike geografiske klynger. Siloene eksisterer og det er fortsatt mange som ikke vet at fremtidens teknologiske løsninger for deling av data IKKE handler om å samle all data én plass, men heller gjøre sine data tilgjengelige der de ligger i utgangspunktet. Det er mange som sliter med umoden teknologi for datahåndtering og datadeling på hjemmebane. Vi er både fasinert og skremt av mulighetene som ligger i kunstig intelligens, men vi får kjenne at vi ikke har satset systematisk på forskning på generisk teknologi. Et eksempel er værvarsel basert på åpne data og maskinlæring. Dette ser ut til å gi oss svært nøyaktige værvarsel, svært raskt, sammenlignet med dagens modeller. Men er vi klare for å overlate værvarslingen til en "svart boks"?
Mangler lik forståelse
Vi mangler et felles ordforråd og en lik forståelse av hva havdata faktisk er og hvordan de bør se ut når de skal deles videre, og vi har ikke et felles system som sier noe om hvilken kvalitet dataene bør ha. Vi sier at vi gjerne vil dele, men når det kommer til stykket blir vi nervøse for å gi fra oss verdi uten å få noe igjen for det. Vi vet heller egentlig ikke hvem som har behov for, og kan skape verdi av dataene våre. Vi er usikre på hvilken risiko deling kan medføre. Hvem sitter med ansvaret hvis datadelingen fører til noe uønsket?
Hva må til da, for å kunne løfte oss opp på et nødvendig nivå med tanke på hvordan vi samler, håndterer og deler havdata? Først og fremst må problemstillingene deles i indre deler, for her snakker vi både om kulturendring og investeringer. Det viktigste vi gjør nå, er å ikke forvente at andre skal finne løsningen på datadeling for oss. Vi må engasjere oss. I Norsk forum for havdata, som ble etablert for å ivareta Havforskningstiårets satsingsområde på data, har 20 aktører tilknyttet havnæringene samlet seg til dugnad for å ta tak i utfordringene med datadeling. Forumets formål er å identifisere barrierer og mulige løsninger for deling av havdata, og gjøre det kjent hvilken verdi datadeling faktisk gir. Det eneste kravet i dette forumet er at du engasjerer deg og bidrar med det du kan. Og vi har allerede lært MYE. Bare ved å snakke sammen. Tenk det.
Disse er med i Forum for norsk havdata:
Digitaliseringsdirektoratet
Digital Norway
DNV
Equinor
Havforskningsinstituttet
HUB Ocean
Hurtigruten Norge
Kartverket
Kongsberg Discovery
Kystverket - BarentsWatch
Meteorologisk institutt
NHO
NORAD
Norsk polarinstitutt
NTNU
SINTEF (leder sekretariatet)
Sjømat Norge
UiO
UiT Norges arktiske universitet
med
Norges forskningsråd som observatør..
SINTEF Ocean leder sekretariatet for Norsk forum for havdata, som springer ut av arbeidet til den nasjonale komiteen for FNs havforskningstiår.
