Det er ikke en knute på tråden; det er en kule på ledningen. Den grå ballen er omtrent like stor som en bowlingkule. Den er full av sensorer og skal gjøre det mulig å kjøre mer strøm gjennom kraftlinjene.
– Det viktige er at vi utnytter det nettet vi allerede har bygd, på en trygg måte, sier Maren Istad, som jobber med energisystemer i SINTEF.
Forskeren har samarbeidet med flere av nettselskapene om å finne ut hva den grå ballen kan gjøre når den festes på ledningen. Det er norske Heimdall Power som har utviklet kula – eller nevronet, om du vil. Den har nemlig fått navnet «Neuron».
Nettleie blir dyrere
– Hovedmålet har vært å se på hvordan vi kan utløse større fleksibilitet og utnytte det kraftsystemet vi har, bedre, sier Therese Åsheim. Hun er prosjektleder i Heimdall Power.
Når du betaler strømregningen, betaler du ett selskap for å produsere strømmen og ett selskap for å leie plass på strømnettet. Nettleien kommer til å øke i årene som kommer, har NVE funnet ut.
– Hovedmålet har vært å se på hvordan vi kan utløse større fleksibilitet og utnytte det kraftsystemet vi har, bedre.
Det er for lite plass på nettet. Det betyr at det må bygges nye kraftlinjer hvis alle skal få den strømmen de trenger. Nye kraftlinjer er dyre å bygge, og de er omstridte, blant annet på grunn av inngrepene i naturen.
Ledningene har plass
Samtidig er det som regel plass på de ledningene som allerede henger der. Det er denne plassen kulene fra Heimdall Power holder styr på. De samler inn data for å finne ut hva den reelle kapasiteten er til enhver tid.
Kapasiteten varierer nemlig i takt med at været endrer seg. Hvis det blåser og samtidig er kaldt, kan ledningene overføre betydelig mer enn det som dagens grenser tillater. Både vind og kulde kjøler ned ledningene, og det gjør den faktiske overføringskapasiteten høyere.
Finner ledig kapasitet
I dag baserer driften av de fleste strømlinjene seg på antagelser om været. Hvor mye strøm vi tillater i linjene, begrenses av sikkerhetsmarginer – fordi vi ikke vet sikkert hva den faktiske kapasiteten i linjene er.
– Det er nettopp dét sensorene gir: Innsikt, forklarer Therese Åsheim. Teknologien er testet ut i praksis tidligere. Det har vist at potensialet for å utnytte økt kapasitet, er stort. Nå har Heimdall Power arbeidet sammen med nettselskapene for å dra nytte av dette potensialet.
Resultatene viser at kraftlinjer ofte har større kapasitet enn dagens driftsgrenser. – Økningen er opptil 35 MW for enkelte linjer, forteller hun. I snitt er det cirka 40 prosent mer kapasitet i linjene som er instrumentert.
Fakta om CINELDI:
Forskningen på Neuron og kapasiteten i kraftnettet har vært en del av forskningssenteret CINELDI («Centre for intelligent electricity distribution»). Det er et FME – en forkortelse for «forskningssenter for miljøvennlig energi».
Gjennom åtte år har CINELDI gjennomført 33 pilotprosjekter med forskjellige teknologier og løsninger for et fleksibelt og intelligent strømnett.
SINTEF Energi har ledet forskningssenteret. De 30 partnerne er forskere, myndigheter, nettselskaper og teknologileverandører.
Seks nettselskaper har vært med på en storskalapilot som Heimdall Power har ledet. De har utforsket potensialet som ligger i å digitalisere høyspentlinjenettet. Målet har vært å undersøke hvordan sensorer kan gi større fleksibilitet i kraftsystemet og skape verdi for nettselskapene.
Flere tilstøtende linjer med forskjellig spenning er blitt utstyrt med sensorer for å samle inn data og teste mulighetene som teknologien gir i stor skala.
Kan vente med utbygging
Maren Istad hos SINTEF understreker at det som Neuron-kulene bidrar med, er informasjon som nettselskapene ikke har hatt tilgjengelig tidligere. – Nå gjenstår arbeidet med å få denne informasjonen inn i driftssentralene og bruke den i driften slik at det eksisterende nettet kan utnyttes best mulig, sier hun.
Istad beskriver hvordan bedre oversikt over kapasiteten også åpner for nye arbeidsplasser. I dag er det industriprosjekter som må vente på å få nok strøm til å etablere seg, utvide eller gjøre prosessene sine grønnere. Den ventetiden kan de kanskje få redusert nå.
Droner monterer kulene på kraftkabelen. Foto: Heimdal Power
– Ved å utnytte kapasiteten som allerede ligger der i dagens strømnett, kan vi i enkelte tilfeller unngå å bygge nytt strømnett. Da sparer vi naturen for store inngrep, konstaterer Maren Istad.
– Gevinsten ligger i at vi kan redusere kostnadene for å drive nettet, utsette investeringer i nettet og få raskere elektrifisering og tilkobling av fornybar kraft. Forskningsresultatene vi har fått i prosjektet, støtter teorien vi har hatt om dette, slår Therese Åsheim fast.
