Norge har som mål å kutte klimautslippene med minst 55 prosent innen 2030. For å klare det må flere ting skje samtidig. Vi må utnytte energien vi allerede produserer smartere, vi må øke produksjon av fornybar energi, og vi må bygge med langt mindre utslipp.
Da hjelper det ikke med ett og ett hus. Vi må bygge flere nullutslippsnabolag og -områder. Et grep som gir effekt, men som flere antar ikke vil være lønnsomt.
Vi har regnet på det med utgangspunkt i Nidarvollutbyggingen.
Hva er et Zero Emission Neighbourhood (ZEN)?
Et ZEN er et nullutslippsområde der man forsøker å redusere og kompensere for klimagassutslipp ved bygging gjennom optimal drift av byggene og bruk av materialer.
Dette oppnås ved å gjøre bygningene svært energieffektive og ved å produsere fornybar energi innenfor området. Målet er at den fornybare energien skal dekke energibehovet og kompensere for klimagassutslipp.
30 prosent mindre utslipp, 5 prosent økte kostnader
I en nylig publisert rapport* fra Forskningssenter for miljøvennlig energi for nullutslippsområder, ble kostnadene ved å bygge mot ZEN (nullutslipp) sammenlignet med kostnadene ved å bygge etter dagens minstekrav (TEK 17).
Nidarvollutbyggingen i Trondheim, som inkluderer et rehabiliteringssenter, en skole og en idrettshall, ble brukt som case. Dette prosjektet er en del av ZEN pilotområdet Sluppen, og stod ferdig i 2024. Våre funn viser at prosjektet oppnår 30 prosent reduksjon i totale klimagassutslipp over levetiden.
Vi finner flere merkostnader forbundet med reduksjonen av klimagassutslipp. Lavt varmetap fra bygningene krever blant annet avanserte isolasjonsløsninger og energieffektiv ventilasjon. Byggingen har også krevd solcellepaneler, som igjen krever effektive systemer for å dele energi på tvers av området. Det har også vært økte kostnader ved å involvere eksperter som kan designe og iverksette disse avanserte løsningene.
Total merkostnad for hele området ble estimert til ca. fem prosent av de totale budsjetterte kostnadene. De største merkostnadene var knyttet til bygningsmessige tiltak (30 prosent), varmepumper (12 prosent), og systemer for varme og kjøling, automatikk og prosjektering (10 prosent hver).
Solkraftanlegget utgjorde fem prosent, men nok solkraft til å dekke hele el-behovet ville ført til betydelig høyere merkostnader.
Store reduksjoner sammenligning med TEK17
For Nidarvollutbyggingen ble behovet for levert energi og merkostnader sammenlignet med en referanse basert på TEK17, dagens gjeldende byggestandard.
Resultatene viser at strømbehovet ble redusert med 50 prosent takket være solcelleproduksjon og energieffektivisering, mens fjernvarmebehovet ble redusert med 91 prosent ved å erstatte store deler av fjernvarmebehovet med en lokal varmepumpe.
Økonomiske analyser peker på lønnsomhet for klimatiltakene
For å vurdere om merkostnadene kunne forsvares økonomisk, gjennomførte vi omfattende lønnsomhetsberegninger. Vi undersøkte spesielt hvordan lønnsomheten påvirkes av grønne lån, strømpriser, ENOVA-støtte og karbonpriser.
Resultatene viste at ZEN-delen av Nidarvoll-prosjektene forventes å være lønnsomme i flere ulike scenarier, også når markedsforholdene er krevende.
Selv med lave strømpriser viser analysene at nullutslippsinvesteringene vil bli lønnsomme. Lønnsomheten vil variere betydelig dersom flere faktorer, som strømpriser og ENOVA-støtte, endrer seg kraftig samtidig.
Dette understreker at prosjektets klimavennlige investeringer har gode økonomiske utsikter under de fleste markedsforhold.
Netto null er praktisk krevende
Selv om behovet for levert energi ble redusert med over 60 prosent sammenlignet med TEK17-referansen, var det utfordrende å oppnå netto nullutslipp.
Faktorer som bygningenes faktiske bruk utover estimert bruk, samt uegnede grunnforhold for geotermiske varmepumper, og pålagt bruk av fjernvarme økte behovet for levert energi.
I tillegg var solcellearealet utilstrekkelig for å dekke hele elektrisitetsbehovet, spesielt for bygninger med mer enn 2-3 etasjer. Til tross for disse utfordringene oppnådde prosjektet en 30% reduksjon i totale klimagassutslipp over levetiden.
Klimatiltak blir stadig mer lønnsomme
Å bygge med reduserte klimagassutslipp innebærer merkostnader, men de langsiktige fordelene for miljøet og økonomien kan være betydelige.
Nidarvollutbyggingen viser at det er økonomisk forsvarlig å oppnå store reduksjoner i energibehov og klimagassutslipp, selv om det krever investeringer i avanserte teknologier og spesialkompetanse. Dette gir håp for fremtidige byggeprosjekter som ønsker å bidra til en mer bærekraftig fremtid.
Selv om analysen for dette caset peker på lønnsomhet for klimatiltakene, så er det ikke nødvendigvis slik for alle prosjekter. Det kan likevel være andre gode grunner til å velge klimavennlige løsninger utover økonomi. Dette kan handle om identitet, bokvalitet, og bærekraft.
Framover er det viktig å vurdere lønnsomhet uten en antakelse om at merkostnadene ved klimatiltak bare fordyrer prosjektet. Oftere og oftere er disse tiltakene også lønnsomme på grunn av stadig bedre rammevilkår for klimatiltak.
Rapport nr.59: Merkostnader ved ZEN
Tidligere publisert i Byggeindustrien 26.11.2024
