Det hele startet i 2018. Da sto Heimdal videregående skole i Trondheim ferdig. Dette undervisningsbygget kunne skilte med lavt energibehov kombinert med en fornybar energiproduksjon som gjennom året kompenserte for klimagassutslippene som kom fra driften av bygningen.
Store ambisjoner
Siden den gang har alle større nybygg- og rehabiliteringsprosjekter blitt planlagt med fokus på netto nullutslipp i bygningsdrift der Trøndelag fylkeskommune har vært byggherre.
Men Trøndelag fylkeskommune er også eier av to naturdriftsskoler, i et fylke der landbruk er en stor og viktig næring.
Samtidig peker mange rapporter på utslipp fra landbruket som en del av utfordringen. Her er det nemlig store utslipp av metan og andre klimagasser.
Spørsmålet som gradvis kom opp var om kunne det være mulig, gjennom ulike tiltak, å få nullutslipp på en moderne gård og med dagens krav til effektiv gårdsdrift?
Fokuset ble satt på Mære landbruksskole i Steinkjer, og siden 2019 har gårdsbruket på skolen jobbet systematisk med å kartlegge og gjennomføre tiltak mot nullutslippsgården. Klimagassutslippene fra gårdsdriften er imidlertid fortsatt ikke på null, men har uansett blir betydelig redusert de siste fem årene.
Mære landbruksskolen ble også tatt opp som ett av ni pilotprosjekter i Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN, ledet av NTNU og SINTEF). Disse pilotprosjektene skal kort fortalt bidra til å løse sentrale utfordringer på energi- og annen aktivitet på områdenivå.
Store klimakutt skal gjennomføres
I dag står landbruket i Norge for rundt ni prosent av Norges samlede, direkte klimagassutslipp. Det jobbes nå aktivt for å få ned dette utslippet, og fra 2020 til 2030 er det bestemt at landbruket skal kutte fem millioner tonn CO2-ekvivalenter.
– At Mære landbruksskole er en nullutslippsgård er ikke bare et konkret mål, det gir også en retning. Vi forsøker å finne ulike tiltak for å få ned utslipp fra landbruket, sier leder for Grønt kompetansesenter Mære-Skjetlein, Tove Hatling Jystad.
Når en har funnet gode tiltak som reduserer klimagassutslippene, formidles dette til gårdbrukere, ulike leverandører, forskere og andre.
Stadig mindre utslipp
Og Mære landbruksskole har da også mye å formidle. Selv om de fortsatt ikke kan kalle seg en nullutslippsgård, går ting i riktig retning.
Tolv år før prosjektet med nullutslippsgården ble startet, i 2007, var de årlige utslippene fra landbruksskolen på rundt 1500 tonn CO2-ekvivalenter per år. En CO2-ekvivalent består foruten av CO2, også av gasser som metan, lystgass og fluorgasser. Dette er gasser som alle bidrar til klimaendringer.
Siden alle disse har ulik oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren, er de regnet om til CO2-verdier. Dette kalles også CO2-ekvivalenter, og i 2023 var antall CO2-ekvivalenter fra landbruksskolen på Mære nede i 1100 tonn.
– Vi tror vi kan redusere utslippene våre med ytterligere 800 tonn CO2-ekvivalenter slik at vi kommer ned på et årlig utslipp på 300 tonn, sier Jystad.
Hun understreker at alle tallene er beregnet etter beste skjønn og med forskning i ryggen, men at det likevel knytter seg usikkerhet til tallene.
Spesielt godt egnet
– Selv om vi ikke har blitt en nullutslippsgård, så demonstrerer vi hvordan en går fram for å bli det. Vi reduserer utslipp fra fjøs, jorder og binder karbon. Samtidig bidrar vi til nullutslipp fra noen bygg med lavt energibruk kombinert med energiproduksjon fra solceller, sier hun.
Senterleder ved FME ZEN, Ann Kristin Kvellheim, sier Mære landbruksskole er spesielt godt egent som et av dagens ni pilotprosjekt tilknyttet senteret. Hun begrunner dette med at landbruksskolen i Steinkjer er en strategisk utviklingsarena for landbruket.
– De har god forankring, involvering og innovative energiløsninger, sier hun.
Kvellheim er også opptatt av at forskningen som gjøres påvirker til en endring. Det mener hun i stor grad er oppnådd på Mære landbruksskole.
– Her er det mye innovativ tenking og framoverlente personer, sier hun.
Nye prosjekter på gang
Snart skal det sannsynligvis bygges et biokullanlegg på Mære landbruksskole. Det kan også bli aktuelt med et biogassanlegg. Dette vil da bidra til ytterligere kompensasjon av klimagassutslippene fra gårdsdriften.
Fagsjef for bærekraftige bygg i Trøndelag fylkeskommune, Torger Mjønes, sier at myndighetene framover vil stille stadige høyere miljøkrav generelt.
– Miljøfokus er ikke lenger et valgfag. Ei heller i landbruket. Men det som gjøres på Mære landbruksskole må samtidig ha en økonomisk bærekraft. Ikke alltid i en første pilot, men som en forventet utvikling. Det må med andre ord kunne forankres og tas ut i næringen dersom det skal ha en funksjon, sier han.
Fungerer løsningene på Mære, kan de fort bli en løsning for gårdsbruk andre steder i landet. Dette kan da gi muligheter til næringslivet for videre eksport av kunnskap og løsninger som er utviklet regionalt.
– Landbruket er en del av løsningen for å få ned klimautslippene. Samtidig ser vi økende støtte til karbonfangst og lagring på andre felt som også vil få betydning for landbruket. Her vil vi trolig se flere støtteprogram og insentiv fra statlige myndigheter, herunder på tiltaksnivå fra viktige støttespillere som Innovasjon Norge og Enova, avslutter Mjønes.
