Prøver tatt fra havbunnen viser at det er utrolig mye søppel på havets bunn. For det er mange som fortsatt hiver ting i do, og tror det blir borte. Men, det blir det ikke. Våtservietter på havbunnen og kjemiske stoffer påvirker biologien til dyrene i havet. Det gjør også mange produkter som betegnes som “naturlige”.
Er naturprodukter greit for naturen?
– Selv om noe er merket som naturprodukt betyr ikke det at det løser seg lett opp i naturen. Produktene har fortsatt veldig lang nedbrytningstid og er ikke bra nok til å kastes i do, selv om de er merket som nedbrytbare, sier seniorforsker Ida Beathe Øverjordet i SINTEF.
Dette kan være forvirrende for forbrukerne, som ikke forstår at også disse naturproduktene har store konsekvenser for miljøet i havet om de går i do.
– Jeg sjekket i litteraturen og nedbrytningstiden for våtservietter markert som naturprodukter, kan være opp til 200 år. Denne nedbrytningstiden er enda lengre for en våtserviett med plast i seg, sier forskeren.
Disse opplysningene har nå blitt en del av en holdningskampanje som nylig ble lansert på Svalbard i forbindelse med forskningsprosjektet CLIMAREST. Kampanjen forsøker å nå besøkende og beboere for å øke bevisstheten rundt hva som skal og ikke skal kastes i do.
– Det kveler havbunnen rundt utslippspunktene fordi det forstyrrer de biologiske prosessene i sedimentene.
Søppel fra prøvetaking som ble gjort i Adventfjorden på Svalbard i September 2023. Foto: SINTEF
Enorme mengder søppel havner i havet via do
Det er ingen enkel måte å måle hvor mye søppel som havner i do, men på Svalbard som har et innbyggertall på 2500, måler Longyearbyen lokalstyre hvor mye avfall som samles opp ved hjelp av en rist. Der spyles hele 80 kilo søppel gjennom avløpssystemet hver uke. Med ett slikt tall, kan man bare tenke seg hvor store mengder det blir snakk om i verdens storbyer.
Topp 5 ting som blir kastet i do:
- Q-tips
- Kontaktlinser
- Kondomer
- Bind/tamponger
- Våtservietter
Øverjordet forklarer at søppelet som havner i havet legger seg som et teppe på havbunnen og forstyrrer sedimentlagene og dyrelivet som er avhengig av dem.
– Det kveler havbunnen rundt utslippspunktene fordi det forstyrrer de biologiske prosessene i sedimentene, sier Øverjordet.
– I tillegg kan dyrene spise av dette teppet etter hvert som det løses opp, og dermed kan søppelet bli med inn vår matkjede.
Renseanleggene redder ikke alt
Ute av syne, ute av sinn gjelder ikke doen din og min. For selv om vi liker å tenke at renseanleggene fanger opp det vi kaster før vannet sluses videre ut i havet, så stemmer ikke det. En stor andel av renseanleggene, også i Norge og særlig langs kysten, er enkle og fanger opp langt fra alt som trengs.
– I dag har ett av ti norske avløpssystem ingen rensing. Det betyr at avløpsvannet slippes urenset rett ut i sjøen, sier forskningsleder i SINTEF, Hanne Kvitsand.
Mens det er strenge krav til utslipp i ferskvann, er ikke utslipp i hav tungt regulert.
– Det er blant annet fordi man ser effekten av forurensing mye raskere i ferskvann enn i havet der det bare forsvinner ut i det store, sier Kvitsand.
Medisiner er også søppel
Det er ikke bare søppel som forstyrrer økosystemene i havet. Det gjør også medisiner som vi mennesker tar. De tas opp i kroppene våre før de skilles ut igjen og havner i do via tiss og bæsj. De stoffene klarer ikke renseanleggene å skille ut.
– Disse stoffene påvirker naturmiljøet på samme måte som de påvirker folk. Paracetamol kan påvirke mannlige kjønnshormoner i mange organismer, og det kan forstyrre reproduksjon og fremtidig overlevelse for forskjellige dyr, sier Øverjordet.
– Medisiner skal man få ta, og vi skal fortsatt kunne gå på do. Nøkkelen blir å være bevisst på egen adferd, og ta de grepene man kan. Et eksempel på det er å alltid ha søppelbøtte på badet for å unngå fristelsen til å kaste ting i do, sier SINTEF-forskeren.
Kvitsand og Øverjordet forteller at teknologiske løsninger for effektiv avløpsrensing allerede finnes, men, som alltid, handler det om økonomi.
–Det kommer krav om oppgradering av renseanlegg etter hvert, men det mest effektive er å ta problemet ved rota – det vil si hos oss selv – og kaste søppelet i søppelbøtta der det skal kastes, og ikke i do, sier Kvitsand.
Lyst til å lære mer om forurensning fra kloakken vår? Da kan du høre siste episoden av podkasten Smart Forklart: Tenk på dette når du går på do.
Du finner den også der du ellers hører podkast.
