Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger. Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.
Bølgekraft kan bidra til det grønne skiftet i Norge, Europa og verden. Men et bølgeeventyr krever at teknologien kommersialiseres.
I Norge har vi mye kunnskap om havteknologi. Sammen med en lang kystlinje og gode laboratorier legger dette til rette for å igjen ta en ledende posisjon innen bølgekraft.
Et uutnyttet potensial
De fleste bølger skapes når vind blåser over vannoverflaten og overfører energi til vannet. Bølgene bærer med seg energien på sin reise over havet. Ulike typer bølgekraftverk kan brukes for å omdanne vannets bevegelser til anvendbar kraft.
I følge Energi21s rapport fra 2022 er det mulig å produsere 12–30 terrawattimer (TWh) årlig fra bølgekraft ved å utvikle kun 20 prosent av bølgekraftpotensialet i Norge.
I teorien er dette nok strøm til å dekke forbruket i 800 000 til 2 000 000 gjennomsnittlige norske husstander med et årlig forbruk på 15 000 kilowattimer (kWh).
Ubetydelig bidrag til nå
Det er demonstrert at flere typer bølgekraftverk både kan produsere og overføre strøm til nettet. Selv om teknologien har utviklet seg mye de siste årene, finnes det ikke et dominerende konsept som er klart for markedet.
I dag har eksisterende bølgekraftverk i Europa kun en installert effekt på 1 megawatt (MW).
Dette gir et ubetydelig bidrag til internasjonal kraftproduksjon, og er langt fra å bidra til det globale potensialet for bølgekraftproduksjon på 29 500 TWh per år, som FNs klimapanel anslo i en rapport publisert i 2011.
Havet er nådeløst
Havet er en kraftfull energikilde, men disse ekstreme kreftene gjør det også utfordrende å utvikle bølgekraftteknologi. Installasjoner i havoverflaten må stå imot de store påkjenningene. Bølgekraftverk må tåle saltvann og de største bølgene, og komponentene må virke, selv etter hard belastning over tid.
Evnen til å takle dette harde miljøet er et stort hinder for å kommersialisere bølgekraftproduksjon.
Mer forskning må derfor til. Norge er nå på vei tilbake til forskningsfronten innen bølgekraft, og vi har høy kompetanse innen ulike havteknologier.
Havvind har eksempelvis mange av de samme utfordringene som bølgekraft når det gjelder å operere i et værhardt miljø og likevel klare å produsere og overføre strøm til nettet. Kunnskap om havvind-teknologi kan derfor overføres til bølgekraft.
Et supplement til vindkraft
Ved å også dele på infrastrukturen og samlokalisere bølgekraft og flytende eller bunnfaste vindturbiner, kan kostnadene ved utbygging og drift reduseres for begge teknologiene I tillegg kan bølgekraft supplere vindkraft og dermed bidra til å bedre forsyningssikkerheten.
Både vind og bølger er variable fornybare energikilder; mengden strøm som produseres varierer avhengig av vær, tid på dagen eller årstid.
Siden havet alltid beveger seg, i større eller mindre grad, gir bølger en jevnere og mer forutsigbar kraftproduksjon med et annet variasjonsmønster enn vindkraft. Utnyttelse av bølgekraft kan dermed bidra til mer pålitelig energiforsyning fra havområdene.
Naturlig testsenter
Vi trenger mer utvikling og testing av bølgekraftteknologi. Norsk havteknologisenter vil gi oss unike testfasiliteter innendørs. Når teknologien er klar til steget fra laboratoriet, er Norges kyst godt egnet for uttesting i et reelt miljø.
Norges kystlinje er nemlig en av de lengste i verden og har mange øyer og innløp. Dette gir et hav av muligheter for testmiljø med ulike bølgeforhold; fra de enorme bølgene i Nordsjøen til de mildere bølgene i fjordene.
Tilgangen til laboratorier og forskjellige bølger, kombinert med havteknologi-kunnskapen, gir Norge en unik mulighet til å forbedre og kommersialisere teknologier for bølgekraftverk. Ved å gjøre teknologien tilgjengelig på markedet, vil også kostnadene med den gå den.
Norge har nøkkelen
For å skape vilje og evne til å investere, trenger vi en nasjonal bølgekraftstrategi, lik den for havvind i Stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk i 2007. Den trakk frem produksjon av fornybar kraft på norsk kontinentalsokkel og et internasjonalt marked for norsk teknologi som drivkrefter for økt innsats på havvind.
Tretten år senere er målet at havvind årlig skal produsere 30 gigawatt (GW) innen 2040, og de første havområdene for havvind-utbygging er tildelt.
De samme argumentene som ble brukt for havvind i 2007 gjelder nå for bølgekraft. Norge bør ta en ledende rolle i utvikling av bølgekraft-teknologi. Det vil bidra til å nå klimamålene, samt styrke kontinentalsokkelens posisjon som en pålitelig leverandør av fornybar energi. Fordelene ved bølgekraft er absolutt verd investeringen.
Teksten er redigert etter publisering, da det hadde falt ut en null i begge tallene for hvor mye forbruk bølgekraft i teorien kan dekke. Det riktige antallet er 800 000 – 2 000 000 gjennomsnittlige norske husstander.
