Akkurat nå foregår et intenst kappløp om å designe, produsere og ta eierskap til avansert teknologi, som mikrobrikker og sensorer. Norge har et stort miljø innenfor sensor-industrien, men i sin natur er denne næringen spredt på tvers av ulike sektorer.
Med bakgrunn i dette har SINTEF tatt initiativ til konferansen «The Sensor Decade», i samarbeid med Oslo Science City, Universitet i Oslo, Startuplab, Electronikk Coast og NGI, industripartnere; TOMRA, Sony og Kongsberg Gruppen, med støtte fra Forskningsrådet og Oslo kommune.
– Vi må bygge «Team Norway», hvor vi samler alle i dette fagmiljøet til å jobbe sammen om dette. Vi har store utfordringer foran oss, men også store muligheter, sa Morten Dalsmo, konserndirektør for kunder og marked i SINTEF, fra scenen.
Norges stjernelag innen mikrobrikker
Konferansen varer i to dager, og ble onsdag 5. juni åpnet av et stjernelag bestående av blant annet Karianne Tung, digitaliseringsminister, Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, Georg Riekeles, assisterende direktør i Europeisk policy senter i Brussel, samt representanter fra Kongsberg Gruppen, TOMRA og Sony.
– Vi går inn i et ti-år hvor vi vil kjenne på at vi mangler ressurser innen tre områder: Finansiering, mennesker og natur. Da må vi tenke på hvordan vi kan benytte teknologi for å møte nye utfordringer, sa Karianne Tung fra scenen.
Hun løftet frem at mikrobrikker ligger i hjertet til all digitalisering, og at denne teknologien er helt avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet og for å finne nye muligheter for tilpasning til klimaendringer. Tung mener Norge må delta i EUs programmer som «Digital Europe» og «Horizon Europe», og slik bli med på å bygge nødvendig kompetanse fremover.
– Min appell til dere: Sørg for at Norge som land får mest mulig ut av «Digital», sa Tung med referanse til strategien for norsk deltakelse i programmet for et digitalt Europa – DIGITAL – som ble lansert i april.
Europa må få økt teknologi-selvtillit
Fra scenen fortsatte Georg Riekeles, assisterende direktør i Europeisk policy senter i Brussel. Han mente det er en myte at Europa ikke er gode på teknologi, og viste flere eksempler på avansert teknologi som er utviklet på kontinentet. Nå oppskalerer USA, Kina og EU sin satsing på mikrobrikker og sensorer, som er koblet til både forsvarsindustri og bruk av kunstig intelligens.
– Teknologi er et globalt kappløp for fremtidens makt. Norge kan mye innen offshore, vind og CCS (karbonfangst). Fremover må vi også satse på teknologisk kompetanse, innovasjon og investeringer. Dette er ressurser EU trenger nå, sa Riekeles fra scenen.
Idar Kreutzer, internasjonal direktør i NHO, trakk frem et sitat fra Winston Churchill i sin innledning: «Now it’s not enough to do our best. We must do what is required.»
– Av strategiske årsaker må vi tro på Norge, og tenke Europa, sa Riekeles.
Ved å koble oss tettere på EU kan vi jobbe for å senke terskelen for at små- og mellomstore bedrifter (SMB) og start-ups får tilgang til mikrobrikke- og sensorteknologi, fremhevet Ralph Bernstein, senior forretningutvikler i SINTEF Digital, fra scenen.
– Norge må investere
– Det foregår nå en kapasitetsbygging i Europa der EU, sammen med medlemslandene, investerer i infrastruktur, design-plattformer og pilot-linjer. Her må Norge henge på, sa Bernstein.
En av Norges store muskler på mikrobrikkefronten er MiNaLab, der det både forskes, utvikles og produseres avansert sensor- og mikrobrikketeknologi. Denne nasjonale stoltheten går for full maskin, men er nå 20 år gammel og har behov for oppgradering dersom Norge skal fortsette å levere godt på denne fronten.
– Norge må i likhet med Kina, EU og USA også investere i infrastruktur, for å sikre oss selvforsyning av denne viktige teknologien og for å opprettholde og øke konkurransekraften vår. Den investeringen må vi gjøre nå, sa Bernstein.
Store muligheter for norsk sensorindustri
Sensorindustrien er mye større enn det mange er klar over, sa Marion O'Farrell, forskningsleder i avdeling Smarte sensorer og mikrosystemer i SINTEF Digital, fra scenen.
Svært mange bedrifter og næringer utvikler og produserer sensorteknologi, og samlet sett omsetter industrien for om lag 27 milliarder kroner hvert år. Det er før produktutviklerne, intergratørene og avanserte sluttbrukere tas med i regnestykket. For at næringen skal kunne fortsette å vokse, blir det imidlertid avgjørende å produsere tilstrekkelig og gode nok data, fremhevet O’Farrell.
– Å flytte grensene for sensorteknologi handler ikke bare om å utvikle nye sensorer, men å få kontroll over dataene de produserer. Data påvirkes av en rekke faktorer, og for å samle inn data av god kvalitet er vi avhengig av sensorer som tar høyde for miljøet de befinner seg i. Her kan Norge ta en ledende rolle, for vi sitter på mye kunnskap om å få teknologi til å fungere i krevende omgivelser, sa O'Farrell.
Tre hovedpoeng Norge må jobbe med nå
Åpningssesjonen ble avsluttet med et panel, hvor Håkon Haugli i Innovasjon Norge fremhevet at halvleder-industrien må etableres som en tydeligere industri fremover.
For veien videre oppsummerte han tre hovedpoeng Norge må jobbe mer videre med:
- Norge trenger store mengder høy-kvalitets data (som vi kan få fra sensorer).
- Norge må sikre at vi er koblet på EU. Både næringsliv og myndigheter er ikke tett nok på i dag. Vi henger etter.
- Vi må jobbe med det næringslivet beskriver som sitt største hinder i dag: Mangel på kompetanse.
Vil du vite mer om sensorer og mikrobrikker?
Sjekk ut podkasten “Smart Forklart” og klikk deg inn på en mini-serie om mikrobrikker og sensorer.
