Det er mange gode grunner til at norsk næringsliv skal engasjere seg i global utvikling. Store samfunnsutfordringer som klima, sikkerhet, forurensning av havene, kan vi ikke løse uten å samarbeide.
Hva skal til for å stanse forsøpling av havet?
Mer enn halvparten av plastavfallet som havner i havet kommer fra noen få land i Asia. Derfor samarbeider SINTEF med industriaktører i Asia om håndtering av plastavfall på land, før det rekker å havne i havet. Prosjektet Ocean Plastic Turned into an Opportunity in Circular Economy (OPTOCE) har bidratt til at plastavfall som ikke kan gjenvinnes, blir en ressurs i sementindustrien, som erstatning for kull.
- Både lokale industriaktører I Asia og vi ser verdien av å samarbeide om teknologi. Anvendt forskning har vist seg å ha stor gjennomslagskraft og skaper varige endringer i lokalsamfunn, sier Anneli Alatalo Paulsen som leder SINTEFs satsing på global, bærekraftig utvikling.
- I Arendal skal vi dele erfaringene fra dette og andre prosjekter som er finansiert av Norad gjennom Bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast.
Når bistandsprogrammet videreføres med en ny milliard kroner, er det viktig å få oversikt over hva som har virket, og hva som er de største utfordringene framover.
Hør mer på arrangementet Hva er de største utfordringene vi må løse i den globale kampen mot marin forsøpling?
Kan norsk byggenæring bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina?
Gjenoppbyggingen av Ukraina må pågå samtidig som krigen fortsetter. Folk må ha boliger, barn må gå på skole, syke må behandles og man må kunne frakte material og folk innad i landet på en trygg måte.
Hvordan man kan bygge med minimal påvirkning på klima og natur. Og hvordan kan norsk byggebransje bidra?
Her vil vi i SINTEF dele vår erfaring om hva som skal til for å å bygge gode samfunn, robuste bygg og trygg infrastruktur.
Med hva, og hvordan, kan norske bedrifter og miljøer bidra i gjenoppbyggingen av Ukraina?
Vi kaster hver tredje handlepose med mat
Tenk deg at du går ut av matbutikken med tre handleposer. Når du kommer hjem, kaster du alt innholdet i den ene posten. Det er hverdagen for planeten vår. En tredjedel av all maten som produseres globalt blir nemlig ikke spist. Det er et svinn vi absolutt ikke kan leve med.
En del mat kastes fordi den har blitt dårlig. Kjølekjeden er derfor viktig for å opprettholde god produktkvalitet og redusere matsvinn. Men det krever energi og vann, som ikke alltid er lett tilgjengelige ressurser. God ressursbruk er nøkkelen til suksess og lavere klimagassutslipp.
SINTEF, Norsk Kylling og Sjømat Norge har lenge jobbet med teknologi og metoder for å gjøre matverdikjeden mer bærekraftig. For å oppnå de globale bærekraftsmålene må vi fortsette dette arbeidet i Norge, og bidra til forbedringer i andre land, da spesielt lavinntektsland.
Hør mer på arrangementet Bærekraftig matverdikjede med lave utslipp og lite matsvinn
Bærekraftige partnerskap for utvikling
Pandemi, kriger, ressurstilgang og handelskonflikter utfordrer det globale samfunnet. Utfordringen forsterkes av at det haster med å løse klima- og naturkrisen. Alle land står overfor enorme behov for endring, og alle må med.
Norge kan ikke løse alt, eller samhandle med alle, men vi kan være en seriøs og tillitsfull partner for effektivt å nå bærekraftsmålene.
På Arendalsuka vil vi diskutere modeller for samspill om endring som bygger på erfaringer fra Norge og Europa. Utgangspunktet er verdikjeder og innovasjonskapasitet.
